Tenke positivt, ja..

19 Jan

Jeg har en bestevenn og jeg har en forferdelig værste fiende..

Bestevennen kan «The secret ut og inn». Tenk positive tanker-få positive ting. Hun har lest alle nevnelige selvhjelpsbøker ut og inn. «Elsk deg selv og hele verden vil følge etter». «Vær din egen bestevenninne.», «Gjør gode ting for deg selv.», «Tenk positivt.», «Gjør positive ting.», «Fortell deg selv hvor fantastisk du er.», «Du ER flott!», «Du ER verdt det!».

Fienden har lest de samme bøkene, men driter vel i det!? «Faen så stygg du er!», «Du klarer ingenting, du!», «Du kommer ALLTID til å være feit, for du fortjener ikke noe annet, dumme, fæle menneske!», «Tragisk er du!», «Hva er det du har oppnådd, liksom? Hæ?».

Me and myself. (Neida, jeg er ikke schitzofren)

Ja. Virkeligheten kan være hard og brutal, innimellom.

Tenk at man kan være så stygg mot seg selv? Hadde jeg latt noen andre snakke slik til meg? Hadde nok holdt meg langt unna en evt slik person.

Men hva er annerledes denne gangen?

Jeg er også litt flau over at jeg digger Dr. Phil. Men må nok bare si at det er Dr. Phil som har hjulpet meg på vei «denne gangen». Han har skrevet ei super bok (synes jeg). Den ble gitt ut for ca 10 år siden og heter «The ultimate weight solution – 7 keys to weight loss freedom» Pompøst og klisjefylt, I know.:p

Elsker den store, snåle mannen.:p Kongen over å si det selvsagte.

En av tingene han skriver om i denne boka er «Personal truth». Vet ikke helt hvordan jeg skal oversette det til Norsk? Personlig sannhet.. Njaaa. Personal truth er det man SIER til segselv. Det man støtt og stadig sier til seg selv og på den måten gjør det til en sannhet. Blir en veldig subjektiv sannhet da..

Min slankehistorie går altså 18 år tilbake i tid. Det er langt mer enn halvparten av livet mitt.. Etter 18 år med mislykket slanking lærer man seg visse ting om seg selv. Ting som kanskje ikke stemmer i utgangspunktet, men ting som stemmer fordi at man har sagt det et  x-antall ganger. Jeg har ikke TALL på hvor mange mandager jeg har «startet på nytt». «Denne gangen skal jeg klare det!», forteller jeg meg selv. Klarer meg fint igjennom dagen, så kommer kvelden. Og HVER kveld dukker samme tanke opp.

Min sannhet lyder som følger: «Du har prøvd å klare å gå ned i vekt så lenge, men du klarer det jo ALDRI! Hvorfor skal du klare det denne gangen?? Det er jo ingen verdens ting som er annerledes nå?»

Koselig, ikke sant? Er nok akkurat dette jeg ville sagt til ei venninne jeg skulle motivere. Eller ikke.

Det er kanskje derfor det er så sykt irriterende og vondt å se folk snakke om «oss feitinger» som late, kunnskapsløse, dumme mennesker? Mange av oss hører det fra oss selv hver dag. Og det er vel ikke akkurat noe vi ser på som vår egne beste egenskap? Nedtrykking av seg selv liksom. Ikke akkurat sjarmerende. Og det er ikke noe mer sjarmerende med nedtrykking av andre, på den måten..

Det er akkurat som om tankene mine er to radio-kanaler

«HAHA, hvorfor skal du klare det denne gangen??»-kanalen
«Nå skal jeg gjøre sånn og sånn og gå ned i vekt!»-kanalen

Lyden på den øverste mutes og overdøves av viljestyrken og det friske motet, men den ligger der hele tiden også brått trykker noen på un-muteknappen også er den der. MYE høyere og mye sterkere enn «Åh, nå er jeg så motivert» kanalen. Og den vinner alltid.. Og sluker motivasjonen og viljestyrken som om det skulle vært.. Noe som er veldig enkelt å sluke. Spesielt kommer den på kvelden, når jeg ligger i sengen og tenker over livet.

Da kan noen kanskje tenke.. «Er det ikke bare til å overse denne personlige sannheten da?» Joa. For noen er det sikkert ikke det. Men den forsvinner jo ikke, med mindre man arbeider med den? Den må rett og slett bearbeides og BORT. Permanent bort liksom. Holder ikke bare stenge den av, for den vil komme tilbake.

Det er så mange som slenger i gang med slanking og lykkes, men hvorfor går mesteparten opp igjen? Det er mye fordi at det fokuseres for mye på mat og trening og IKKE på det som har gjort dem overvektige.. For det er ikke BARE mat og inaktivitet som gjør at man legger på seg, som regel. DA hadde det «bare vært til å spise mindre og trene mer» som noen liker å gnu på om og om igjen. Det ligger som regel noe bak! En grunn til at man bruker mat til alt annet enn næring, som den jo da egentlig er til for. En grunn til at en har all mulig kunnskap men «velger» å ikke bruke den. En grunn til at man, utad, har alle forutsetninger for å lykkes, men feiler.

Det er tankemønster som må endres, vaner som må byttes ut med andre, vonde tanker som må arbeides bort, personlige sannheter som må ut av systemet.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om dette fremover, men det må taes sånn litt og litt. Er alt for mye til å skrives i et innlegg..

Det første man bør gjøre når en skal i gang med å endre livsstilen/gå ned i vekt er å (sammen med å skaffe seg kunnskap om mat og trening osv selvfølgelig) identifisere denne personlige sannheten. Hva sier du til deg selv, EGENTLIG? Når du er alene og fiendens tanker kommer frem og overdøver entusiasmen og viljestyrken? Det MÅ ikke være vonde, selvforaktende, tanker, men hjelper de deg ikke til å være det beste du kan være, så er de ikke noe å samle på heller..

Advertisements

Én kommentar to “Tenke positivt, ja..”

Trackbacks/Pingbacks

  1. Veiedag nummer 10 i 2012. « Fra tjukk til smukk! - april 14, 2012

    […] noen måneder siden skrev jeg dette innlegget, som forteller endel om hvordan jeg tidligere har selvsabotert for meg selv, mentalt. Jeg har kommet […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: