Da var dagens økt unnagjort og det var fine greier! Slitsomt og fælt, men digg.
Grunnen til de evigmange settene på EZ-curl er at jeg fant ut at jeg har hatt feil håndgrep hele tiden.. Skulle hatt underhåndsgrep, har hatt overhåndsgrep. Så måtte prøve begge to da.
Nevnte jeg at jeg HATER knebøy? Æsj asså.. Jeg har alltid tatt jukseknebøy, men nå har jeg begynt å gå lenger ned og det er jo forferdelige greier. Men men. Må lide for skjønnheten!
Hei!
I dag er nok en nydelig dag, med masse motivasjon og treningslyst. Det er deilig når man slipper jobbe noe særlig for det, synes jeg!
Jeg har allerede nytt dagens deilige frokost, sammen med gulljenta mi.
Eggerøre med kyllingskinke og lett creme fraiche, sognemorr, en Finn Crisp med makrell i tomat og deilig kaffe med kokosfett i.
Vel.. JEG spiste dette og snuppa spiste 1/4 brødskive med makrell i tomat, masse paprika, 1/2 knekkebrød med ost og kaviar også smurte hun peanøttsmør på sognemorren, skrapa smøret av en halv brødskive, tok på TVen med peanøtthender og drakk et glass helmelk. Sånn som ekte toåringer spiser..
Nå som jeg har kuttet endel i det daglige kaloriinntaket, har jeg adoptert Annette Helene sin tradisjon, med å fylle opp litt ekstra på onsdager. Og det må jeg si at rett og slett ikke er udigg! Faktisk sinnsykt deilig. Kaloritelling er fint det altså, men gøyalt og godt for sinnet er det ikke akkurat. Teller jo i dag også, men slipper å være så streng da. Det er godt for moralen, innimellom.
Nå skal jeg bare levere lillegull i barnehagen, også skal jeg treffe venninna mi for en økt styrketrening. I dag blir det «lavrep» med tyngre vekter. Lavrep er relativt da. Få repitisjoner i forhold til mandagens 12 x 2 ihvertfall. Tror jeg går for 8 x 3. Gleder meg! Er fortsatt litt støl i rumpa etter mandagen, men det får bare gå.
Banan og proteinbar ligger klar i sekken for treningspåfyll.
Ha en herlig onsdag, alle supre, herlige mennesker!
Hei hopp!
I dag har vært en skikkelig gladtirsdag og jeg kom meg på trening helt uten problemer.
SATS here i come!
Hadde en ettermiddags intervalldate med ei venninne og da har man jo egentlig ikke noe valg. Dessuten. Med en syk liten jente, hele forrige uke og en mann som er syk på andre uka, tar man en hver mulighet man har til å rømme huset på ettermiddagen!
Det ble 8 minutter ellipseoppvarming og 10 minutter oppvarming på tredemølle.
Også tok vi en runde 4 x 4.
På det første og andre draget løpte jeg så lenge jeg orka (Det var ikke mer enn maks 2 minutter i et strekk), også gikk og løpte jeg om hverandre resten. Farten lå på mellom 8 og 9 km/t og 1.5 i stigning. (ALDRI løp på 0% stigning på tredemølle, hvis du har litt pinglete knær. 0% stigning = svak nedoverbakke. Det skal jeg si HVER eneste gang jeg fører inn tredemølletrening her, i tilfelle du lurte!)
På det tredje draget gikk jeg på 7.5 – 8.0 i helling og mellom 5.5 og 6.0 km/t.
På det fjerde løp jeg kortintervaller, 40 sekunder på, 20 av. Stigning på 1.5 og fart fra 9 km/t til 10.3 km/t.
Også var det nedtrapping på 12 minutter på tredemølle og 15 minutter styrke på core. (Pilatesøvelser)
Makspulsen på det siste intervalldraget kom opp i 94% av maks. Ille fornøyd!
Pulsklokka mi ser ut som at den har vært i krigen. Det var et visst ublidt møte med asfalten, allerede nevnt litt for mange ganger her, som sørget for det.
Løping er så moro! Synd at løpeformen min er elending, men det fikser jeg vel med å løpe litt oftere? Nå har jeg jo helt nye løpesko og greier. Må utføre litt flere 4 x 4 økter nå frem mot Hennesrittet, og da skal det nok gjøres på tredemølla. Det er en herlig blanding av grusomt, forferdelig, smertefult, FRYKTELIG, og digg, befriende, rusende, deilig, herlig, fantastisk.
Gleder meg til neste gang! I morgen er det «lavrep» styrketrening og jeg gleder meg jaggu til det også.
Middagen i dag var åh, så latskapspreget, men akk så deilig.
Pepperbiff, svensk poserotfruktgrateng og posepeppersaus! Den typen som man bare trenger varme opp, vettu! I heart it.
Må få prøvd å lage rotfruktgrateng selv snart. Det er godt det!
Som verdensmester i lav treningsmoral, føler jeg at jeg har endel ekspertise på dette området. Det dukker støtt og stadig opp dager hvor jeg rett og slett heller vil være hjemme og rense kattekassa, enn å dra på trening. Likevel klarer jeg, utrolig nok, som regel å komme meg avgårde.
Hvordan?
Mine tips:
Dropp viljestyrken.
Viljestyrke er verdens mest flyktige fenomen! Den ene dagen er den der, den neste dagen er den søkk vekk. En kan ikke belage seg på viljestyrken, om man skal lykkes med hverken det ene eller det andre. Du kan ikke sitte på sofaen og vente på at viljestyrken skal falle ned i huet på deg. Du kan ikke fortvile og forbanne at ikke viljestyrken finner deg, når du trenger den. Viljestyrke er en uforutsigbar dust!
Å belage seg på viljestyrke blir som å gå på diett, i steden for å legge om livsstilen. Det går veldig bra i starten og kanskje i en god stund, men så sklir moralen ut og da ender man opp enda verre stilt enn da man startet.
Jeg f.eks, har en laber viljestyrke. Derfor lever jeg etter mitt og bloggens motto: «Motivation is what get’s you started, habit is what keeps you going.» Jeg gir ikke meg selv noe valg. Det er som å pusse tenna. Jeg synes ikke det er kjempemoro, men kan ikke akkurat la være? Jeg er ikke slem eller udregelig mot meg selv når jeg får meg selv til å utføre vanen, men bestemt og kjærlig.
Train hard or go home?
Gi alt, eller drit i å gjøre noe i det hele tatt! Fint budskap, vel?
Neida.. Jeg forstår at dette kan gi den lille piffen, til de som trenger det. Men for noen som sliter med å i det hele tatt komme seg på trening, kan det virke heller demoraliserende. Dette er jo veldig in i tiden. Den ene tar knebøyrekorden sin og banker den andre med den. Trener du ikke styrke er du en dust! Situps er for dumme folk!
Trener du ikke får du den første ræva, trener du får du den andre!
Skremselspropaganda slår alltid an!
Det er blitt en hard og brutal treningsverden der ute! Det er ikke rart folk blir redde for å trene og heller lar være. Fitness er fint og flott, men let’s face it, a! Det er ikke for alle. Man trenger ikke råtne bort av den grunn. Man blir ikke en slaskete, trist, latsabb av å trene saltimer, isteden for å pumpe jern. Å gå en tur hver dag er bedre enn å sitte på rumpa dagen lang.
Tøff kjærlighet?
Tøff kjærlighet er som psykologi generelt. Det funker for noen, andre blir kanskje motivert, men ikke mer enn akkurat der og da, og noen får bare frysninger på ryggen.
Det er forskjell på tøff, brutal «kjærlighet» og å være bestemt og streng med seg selv. Hver enkelt må finne ut hva de trenger. Ekte tøff kjærlighet må utføres i kontrollerte former. Noen selvutnevnte eksperter er veldig gode på det. De sier mye bra og riktig, men problemet oppstår når det fremsstilles som at dette er den gyldne pedagogiske fremgangsmåten, passende for hver eneste person her i verden.
Hva da når det ikke hjelper? Hva når man får alle de rette ordene RETT I FLEISEN, men likevel ikke blir motivert? Hva når man har sin egen personlige Jillian som står og skriker en opp i trynet, og en fortsatt ikke nyter smerten? Skal man droppe det da?
Nei. Da må man finne ut hva problemet er og lete frem redskap man skal bruke til å ordne opp i problemet.
Jeg tilhører kategorien som får frysninger på ryggen av tøff kjærlighet. Kan gi meg selv det innimellom, men ingen andre oppnår noe ved å snakke sånn til meg. Som tidligere nevnt, vokste jeg opp med ei forferdelig stemor. Der var det mye tøff kjærlighet og det har vel rett og slett gjort meg litt immun. Eller immun? Rebelsk heller. Det eneste jeg får lyst til, når jeg prøver å motivere meg selv ved å si: «Kom deg opp av sofaen din feite, late, dumme, latsabb!», er å sette meg ned på sofaen med en potetgullpose.
Det funker for mange, men det funker ikke for alle og da må du må prøve å identifisere hva det er som er nettopp problemet DITT og begynne å nøste opp i det.
Still deg selv noen spørsmål.
Hvorfor sliter du med å dra på trening?
Er du lat? Vel! Kom deg opp av sofaen, din late dritt! Train hard or go home!
Liker du det ikke? Finn på noe du liker da vel? Drit i styrketreningsregimet som rår der ute og ta deg en joggetur isteden, hvis det er det du vil. Det finnes så mange treningsformer der ute. En eller annen må du like?!
Fortjener du det ikke? Fortjener du ikke å lykkes? Fortjener du ikke å bli frisk og fit? Da må du begynne å overbevise deg selv om at du så klart fortjener det.
Det er blitt veldig populært å spille på sin egen dårlige samvittighet, akkurat som om det er mer motiverende enn å spille på lag med seg selv? Isteden for å kjefte deg av gårde på trening, identifiser hva du faktisk får ut av treningen. Blir du glad? Føler du mestring? Får du en bedre helse? Får du mer overskudd? Får du en finere kropp? Er ikke disse faktorene mer motiverende enn «RØR PÅ DEG FATSO!», bare fordi at du føler du må, så vet ikke jeg..
Lytt til kroppen.
Det er ingen skam å bli hjemme fra trening når du er forkjølt, har feber, er spysyk, er sliten eller rett og slett bare ikke orker eller gidder. En gang innimellom. Unntaket, ikke regelen og så videre. Du råtner ikke bort. Du blir ikke tjukk, håpløs, trist, fæl og verden går ikke under av at du er lat en dag. Den alt eller ingenting mentaliteten får deg ingen steder i lengden.
Det store, neonskinnende poenget, er vel at man må lytte til seg selv! Man må identifisere sine egne problemer, tenke langsiktig og ikke se til andre, hele tiden. Det som motiverer fantastiske fitnessbabes, motiverer ikke nødvendigvis deg. Gjør deg selv en tjeneste og finn din driv, isteden for å forholde deg til «alle andre» sin.
Da var det unnagjort. Kan ikke si det var videre digg! Det gikk bra i starten, men så ble jeg bare uendelig kvalm og svimmel og forferdelig. Hadde heldigvis med meg ei banan i sekken, så spiste den litt sånn underveis. Fullførte økta, så vidt det var.
Økta så slik ut:
Når man har overkroppen hevet på «Barbell glute bridge» heter det kanskje «hip trusts»? Blir litt forvirra der. Det var ihvertfall veldig kjekt å ha overkroppen på bosuballen. Fikk mye mer kontakt med rumpa da. Nå gjenstår det bare å se om jeg blir støl. Da vet vi om det funket eller ei.
Eller ikke.
Det var kanskje ikke så lurt å avlyse blåsøndagen? I dag våknet jeg nemlig med TIDENES laveste moral. Det skal sies at jeg tror jeg har en slags influensa, men likevel da. Ingen livsgnist liksom.. Det er vel nå jeg skal ta frem denne positive innstillingen jeg snakket om i går? Og mottoet mitt er jo ikke «Motivation is what gets you startet, habit is what keeps you going.», for ingenting.. Men noen ganger føles det nærmest umulig. Kroppen vil bare sove akkurat nå. Øynene vil nesten ikke holde seg oppe.
Har uansett lagt en trenings og middagsplan for uka:
Går for «lite og ofte» denne uka også. Veiedagen fremskyndes til fredag, for jeg føler jeg må fylle opp litt før 120 minuttersspinningen på lørdag. Har ikke forventninger om all verdens nedgang denne uka, så alt taes i mot med stor takk! (Sier jeg nå, ihvertfall!:p)
Det kan faktisk hende at jeg dropper treninga i dag. Lenge siden moralen var SÅ lav. Kan unnskylde det ved å bare omrokkere litt på treningsrekkefølgen. Styrketreningene må utføres.
Nei, altså! Dette var labre greier. BBL (be back later) med bedre moral i baklomma!
Så lenge jeg kan huske så har søndag vært skikkelig drittdag. Umulig å holde seg til planen. Labert humør. Dårlig moral. Alt er bare dritt og møkk. Godterier lurer overalt. KEBAB KOM TIL MEG! Livet er så kjipt, AHA! Men nå har jeg rett og slett bestemt meg for at det ikke skal være det lenger! Det er lettere å bestemme seg for sånt, når solen skinner, ikke sant?
Det ligger jo rett og slett mye i forventningene man skaper seg og innstillingen man inntar. Går man inn i søndagen med en forventning om at det skal bli en blåsøndag og snakker hele dagen, fra morgen til kveld, om at søndagen er en så kjip, vanskelig, fæl, kranglete, deprimerende dag, så BLIR det en Blåsøndag. Garantert. Det kan snus ved å prøve å tenke litt positivt isteden, men gudene skal vite at det er vanskelig å overbevise seg selv så mye, at det faktisk blir en realitet. Hvis ikke så hadde jeg ikke støtt og stadig hatt dårlige dager. Men det er langt i fra umulig å endre på det.
Da gjelder det å være litt overpositiv på morgenen, så holder man det gående resten av dagen. Si til deg selv at «Dette blir en herlig, deilig, rolig, avslappende, nydelig søndag!». Gå en tur i solskinnet. Se muligheten isteden for ulempene. Lag deg en ekstra god kopp kaffe og nyt den sammen med favorittmagasinet ditt. Ring ei venninne og spør om dere skal dra og trene sammen. Suss litt ekstra på kjæresten. Se en komedie.
Dette blir en MAGISK søndag i Fratjukktilsmukk-heimen. Vet du hvorfor?
Jeg skal hente hjem dette vidunderet:
Er hun ikke fin?
En vakker Diamant. 27 gir. Brukt i en sesong. Opprinnelig pris: 7990. Pedaler til sykkelsko.
Det var litt av et impulskjøp. Titten innom Finn.no i går, bare for å sondere terrenget, og da sa min vakre kjære at: «Den tror jeg vi kjøper!» Bursdagsgave til meg! Den blir solgt sammen med en herresykkel, og begge to til den nette sum av 3000 kroner. Eller.. 3500 egentlig, men min kjære har visst lært at det nytter å prute. I`m so happy!
Den har jo «Fra tjukk til smukk» skrevet over hele seg, med de flotte fargene.
Samtidig som vi er i området drar vi innom søskenbarnet mitt sin restaurant og spiser pizza og drikker brus, hele familien. Ikke akkurat sunt, men who cares? Desperate times call for desperate measures. I dag er alt lov.
Åh, Lykkesøndag, ukas beste dag!
(Vel.. La oss ikke overdrive..)
Men ha en fin dag!
Åh, for en herlig Lørdag!
Da vi kom hjem fra Sverige lagde jeg disse VELDIG næringsrike, men karbofattige, melfri og sukkerfrie seige cookiesene.
Rørte sammen :
110 gram mykt smør
1 scoop chocorite peanut butter proteinpulver (19 gram)
50 gram peanøttmel
100 gram hakket premium med pecannøtt og havsalt
100 gram hakkede macadamianøtter
85 gram Tagatesse
5-6 dråper stevia vanilje
1 egg
La i 9 topper på bakepapir
Stekte i 10 minutter på 175 grader varmluft, pakket dem litt sammen (de flyter veldig ut) og avkjølte på rist.
Disse ble ganske store, så man kan nok fint lage dobbelt så mange.
Deigen delt på 9 utgjør pr cookie:
Kalorier: 272
Karbohydrater: 6
Proteiner: 7
Fett: 25
Kraftige greier, men bedre enn sjokolade.
Tagatesse er et søtningsmiddel som gjør at saker og ting kan bli seigt. Det karamelliserer også, så det meste får en litt mild karamellsmak. Det har ikke den ekle smaken sukrin har. Tagatesse har veldig få kalorier og karbohydrater. Det er litt søtere enn sukker, men kan ha uheldig effekt på magen. Spesielt sammen med maltitol, så jeg anbefaler for eksempel ikke å lage kjeks med sukkerfri sjokolade og søte med Tagatesse. Det kan bli en vond affære. Jeg reagerte veldig på det den første gangen jeg prøvde, men etterpå har det roet seg.
Middagen i dag ble en enkel og grei tacosalat med «det vanlige». Tacosaus, ost, rømme, agurk, paprika, salat, karbonadedeig med sukkerfritt tacokrydder fra iHerb.
Enkelt og GODT!
Nå skal jeg kose meg med cookies og glass cola zero. INGENTING slår glasscola altså!
Sjekk den vidunderligheten!
Da var dagen her igjen. Den åh så forventningsfylte, men akk så skjebnesvangre og innimellom sykt frustrerende:
VEIEDAGEN
Sist uke veide jeg 90.1.
I dag:
T
A
D
A
A
A
Under 90 og vel så det. Kan ikke huske sist jeg veide noe med 80! Utrolig deilig, men vel fortjent, for jeg har hatt en pinlig stålkontroll på kostholdet denne uka.. Da har jeg gått ned 23.5 kg tilsammen og har bare noen få kilo ned til jeg bare er overvektig. Hade bra til fedme!
Å spise «lite og ofte» denne uka har vært veldig kjekt! Kroppen min blir fort vant til spisemønster, tror jeg. I det siste, på periodisk faste, har den blitt veldig sulten på ettermiddagen, men dette har jeg ikke opplevd på lite og ofte spisingen. Egentlig fordi at jeg da er sulten hele tiden isteden. Litt sulten, hele tiden vs. SYKTsulten på ettermiddagen. Så da får jeg holde på med det, frem til jeg merker at jeg har bygd meg opp uvaner med det, så er det bare til å gå over på periodisk faste igjen. Godt en kjenner kroppen etter 26 år i den!
I dag er det morgenspinning og Sverigetur på tapetet. Ha en herlig lørdag!
Åh, lykke og glede! Allerede i dag ankom de nye skoene mine postkontoret!
Sorry dårlige mobilbilder..
Treningssko, løpesko og hikingsko!
Kan hende jeg liker kombinasjonen svart/rosa.
Gleder meg til å trene med nye sko og ny tights i morgen! Alle tre parene satt som skudd. Lurer på om ikke føttene mine faktisk har blitt litt mindre med årene. Hør det kan skje når man går mye ned i vekt.
reklame
Fra tjukk til smukk! 