Fredagsformen og litt angster.

24 Feb

Treninga i dag ble så som så. Hadde ikke så innmari mye energi, men ble 15 minutter ellipse, 15 minutter tredemølle, 30 minutter ergometersykkel og 30 minutter styrke på rumpe.

Fikk tatt noen formbilder da.

Det er kanskje litt unødvendig å ta bilder så veldig ofte? Sist var for 10 dager siden.

16. januar 92 kg- 14. februar – i dag ca 90 kg.

Men det er moro å se at det endrer seg. Kiloene fra 112 til type 95 var nemlig totalt usynlige, synes jeg. Ikke gikk jeg noe særlig ned i klesstørrelsene og ikke så jeg noen forskjell heller.. Men nå synes hvert gram mye mer, og da blir man litt mer motivert..

Deilig å begynne å se (i mine øyne) litt mer normal ut.. Slippe å føle seg den enorme elefanten i rommet.. Noe som i grunn er en veldig teit tanke, for jeg tenker jo ikke sånn når jeg ser andre som er overvektige, sånn som meg? Ikke hvis noen er større heller.. Mange tenker jo «fysj og fy» og blir litt småkvalm når de ser noen som er overvektig, men det er deres eget problem, mener nå jeg..

Ellers så tenkte jeg endel da jeg trena i dag, siden kardioen gikk tregere enn tregest! Jeg tenkte på dette med å leve sånn litt i redsel.

Etter at jeg falt av sykkelen og skadet skuldra, er jeg blitt tidenes pingle. Har alltid sett på meg selv som litt pinglete, selvom jeg egentlig er ganske tøff. Jeg er ikke den som gjør masse tøffe ting, som å hoppe i fallskjerm eller ta crazy berg og dalbaner, hele sommeren lang, men.. Jeg har ridd i alle år, tryna av x-antall ganger i full fart og likevel har jeg ikke hatt problemer med å gå opp på hesten igjen.

Men nå er det å gå ut med søpla DEN utfordringen, siden det er endel is i gården. Tenk om jeg faller? Ja, hva skjer da egentlig?

Etter at jeg da altså falt av sykkelen, er jeg i grunn ganske nervøs for sykkelsesongen. Jeg gleder meg, men gruer meg også. Jeg elsker å sykle. Det er rett og slett en stor lidenskap. Suse avgårde, mil etter mil. Bare la tankene flyte. Konkurrere med seg selv. Slå gamle rekorder. Det er mestring og terapi det!

Å brekke skuldra, derimot, er det jævligste jeg har vært med på.. Gi meg heller en fødsel i uka, enn noe sånt igjen, sier jeg! Og jeg hadde 24 timer med rier og fødte HELT uten noe slags bedøvelse, så det sier litt!

Det var så vondt og traumatisk, rett og slett. Smertene var egentlig ikke verst, men å bare kunne ligge på sofaen i to uker etter operasjonen, med mindre jeg hadde lyst til å dø av smerter.. Måtte sende snuppa vekk hver gang hun nærmet seg meg, fordi at bare hun pustet på meg så gjorde det inni pokkers vondt.. Det var verst! «Nei, du kan ikke klemme mamma.» Det gikk flere måneder før jeg kunne løfte litt på henne.. Jeg fikk ikke kjørt henne i barnehagen før etter 3 måneder.. Følte meg som VERDENS jævligste mamma! Også det å måtte sette skolen på hold.. Ikke få jobbe.. Alt mulig bare var forferdelig og håpløst. Heldigvis så er progresjonen forholdsvis rask etter et skulderbrudd, så man merker tydelig det går fremover. Hverdagen kommer litt og litt tilbake og plutselig er alt som normalt, bare at man sliter noe fryktelig med å få av seg trange gensere og ikke minst trenings-BHer! Jeg skulle hatt en assistent bare til det!

På en annen måte så ser jeg jo litt positivt på det som skjedde.. På en måte er det kanskje det aller beste som har hendt meg? Jeg kunne aldri i verden ha hatt dette fokuset jeg har på trening og kosthold, som jeg har nå, hvis ikke jeg hadde måttet sette hele livet på vent. Og jeg MÅTTE gå ned i vekt. For å unngå helsemessige problemer. Kanskje det på en måte reddet livet mitt, hvis vi skal sette det litt på spissen..

Det gjelder å finne det positive i alle situasjoner!

Anyways. Jeg har IKKE lyst til å gjøre noe sånt igjen! Da det skjedde syklet jeg jo i type 2 cm i timen. Skikkelig unødvendig, rett og slett. Så hva nå, nå som sykkelsesongen snart er i gang og nå som jeg skal være med på Hennesrittet? Skal jeg gi alt, eller skal jeg rett og slett bare ha som mål å fullføre, uten å skade meg? Jeg vet ikke.. Kanskje jeg bare må ta en dag av gangen.. Begynne med en liten tur, når forholdene ligger til rette for det og bygge sakte opp? Har aldri vært den som legger utfor bratte nedoverbakker med liv og lyst, og det kommer jeg ihvertfall aldri til å bli nå. Er for gammel for det! Men det frister ikke så veldig å gå av sykkelen og trille ned alle bakker heller da.

Nei.. Vi får vel leve i nuet og heller se hvordan det går. Ikke bekymre seg eller være sint på seg selv, fordi at man egentlig synes det er håpløst pinglete å være redd for noe så enkelt som å sykle..

Jaja. Regner ikke med at dette er så veldig interessant for andre, men det var fint for meg å få skrevet det ned..

Håper alle har en fin fredag! Her skinner sola igjen.

Advertisements

18 kommentar to “Fredagsformen og litt angster.”

  1. Anna februar 24, 2012 kl. 12:57 #

    Jøss, så kjekt å se fremgangen din! 😀
    Hmm.. Ikke lett det der.
    Håper du finner tryggheten på sykkelen igjen, å leve i redsel for hva som kan skje er ikke bra for noen. Men skjønner deg veldig godt etter den skremmende opplevelsen der, og ikke minst tiden etterpå! Tiden leger alle sår, eller hur? 🙂
    Sender masse gode tanker til deg, dette overvinner du!

  2. isabella februar 24, 2012 kl. 13:32 #

    så arti å se bilder! du har jo super fremgang!! 🙂 🙂 stå på 🙂
    klem

  3. Annette Helene februar 24, 2012 kl. 14:16 #

    Kjempe flotte bilder:) stor fremgang! Jeg syns du er utrolig flink 🙂 å ta bilder en gang i uka elle hver andre uke er bare bra, og kjempe motiverende 🙂
    Håper du får en strålende start på helgen 🙂

    • Fra tjukk til smukk februar 24, 2012 kl. 17:28 #

      Ja, det er motiverende!:) Holder ihvertfall å ta hver fjortende dag, ja. Man ser jo ikke forskjellen fra uke til uke, men det skjer jo noe hele tiden.
      Takk i lige måde:)

  4. Lisas hverdagslykke februar 24, 2012 kl. 17:41 #

    Så gøy med bilder som dokumenterer fremgang! Motiverende med slike bilder.

    Ekkelt at du skal gå å være småredd for å falle igjen da. Og at du kunna ha født en gang i uke… wææææ!! Var det så ille! Det sier litt.

    • Fra tjukk til smukk februar 24, 2012 kl. 20:39 #

      Ja, det sier endel!:p Jeg ble sendt hjem fra sykehuset på natten med to pinex og beskjed om at det KUNNE hende jeg bare måtte vente en dag på operasjon.. Armen bare hang der og hver minste lille bevegelse var fryktelig. Stakars meg!:p Det døgnet var et rent helvete! Værste jeg har vært med på! Jatakk til føding isteden.

  5. Trine februar 24, 2012 kl. 18:36 #

    Det der med sykkelen… Jeg skled på isen med sykkelen januar 2011. Altså litt over et år siden. Jeg er ganske tøff i trynet, men akkurat den hendelsen satte en ordentlig støkk i meg. Ble ikke skadet eller noe, men skled ut i veibanen og var bare noen sekunder unna å bli påkjørt. Har faktisk ikke rørt sykkelen siden :/

    • Fra tjukk til smukk februar 24, 2012 kl. 20:35 #

      Huff, så skummelt! Skjønner godt du kvier deg da.. Det kommer opp noen kraftige mentale sperrer når slikt skjer.. Kanskje vi skal starte sykkelsesongen sammen over internetten?:p

  6. Sondre Andreassen februar 25, 2012 kl. 12:47 #

    Hei,

    Stå på.

    Når du starter på syklingen, ønsker vi oss gjerne at du skriver din blogg på vår nettside: http://www.veltepetter.no. Gi oss en beskjed om dette er interessant.

  7. minslankekur februar 26, 2012 kl. 13:18 #

    Jeg føler med dig. Jeg ha aldrig selv prøvet noget som det, men som fysioterapeut ser jeg dagligt folk med skader, og skulder er noget af det mest smertefulde! Jeg kan få helt ondt i maven af bare at være observatør, og mange får det aldrig helt godt igen. Godt at høre der er fremgang! Og trygheden kommer garanteret igen lidt ad gangen når du kommer stille og roligt i gang igen 🙂 Bare klø på 😉

  8. vaskeklut februar 28, 2012 kl. 13:56 #

    Så utrolig vondt det hørtes ut! :s Men kjære vene. Jeg hadde ALDRI gjetta at du veier så mye som 90 på det siste bildet der! 😮 Du ser ut som du veier minst 10 kg mindre! Og jeg merker at det er supermotiverende å lese bloggen din, for det er litt som å lese om meg selv. Du skjønner åssen jeg har det, du! 😀 Skal fortsette å lese, ramla innom første gang i dag 🙂 Klem fra kluten!

    • Fra tjukk til smukk februar 28, 2012 kl. 20:24 #

      Åh, så hyggelig!!:D Nå ble jeg glad altså..
      Skulderbrudd anbefales ikke, men mest fordi at det tar så syyyyyyyykt lang tid å bli bra. Sånt er slitsomt når man ikke har tid til det.
      Don`t do it!:p

  9. Fiberbabe mars 2, 2012 kl. 09:01 #

    Jeg synes det er veldig artig og motiverende med før- og underveis-bilder jeg, så fortsett med det! Hehe.. =) Og ellers vil jeg bare si at jeg synes du er flink og at det ikke hørtes spesielt deilig ut å knekke skulderen.. =/

Trackbacks/Pingbacks

  1. Dagens superwoman-trening, formbilder og knebøy « Fra tjukk til smukk! - mars 27, 2012

    […] De forrige bildene finner du her […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: