Hvordan komme seg på trening, når den indre stemmen skriker «VIL IKKE!»?

28 Feb

Som verdensmester i lav treningsmoral, føler jeg at jeg har endel ekspertise på dette området. Det dukker støtt og stadig opp dager hvor jeg rett og slett heller vil være hjemme og rense kattekassa, enn å dra på trening. Likevel klarer jeg, utrolig nok, som regel å komme meg avgårde.

Hvordan?

Mine tips:

Dropp viljestyrken.

Viljestyrke er verdens mest flyktige fenomen! Den ene dagen er den der, den neste dagen er den søkk vekk. En kan ikke belage seg på viljestyrken, om man skal lykkes med hverken det ene eller det andre. Du kan ikke sitte på sofaen og vente på at viljestyrken skal falle ned i huet på deg. Du kan ikke fortvile og forbanne at ikke viljestyrken finner deg, når du trenger den. Viljestyrke er en uforutsigbar dust!

Å belage seg på viljestyrke blir som å gå på diett, i steden for å legge om livsstilen. Det går veldig bra i starten og kanskje i en god stund, men så sklir moralen ut og da ender man opp enda verre stilt enn da man startet.

Jeg f.eks, har en laber viljestyrke. Derfor lever jeg etter mitt og bloggens motto: «Motivation is what get’s you started, habit is what keeps you going.» Jeg gir ikke meg selv noe valg. Det er som å pusse tenna. Jeg synes ikke det er kjempemoro, men kan ikke akkurat la være? Jeg er ikke slem eller udregelig mot meg selv når jeg får meg selv til å utføre vanen, men bestemt og kjærlig.

Train hard or go home?

Gi alt, eller drit i å gjøre noe i det hele tatt! Fint budskap, vel?

Neida.. Jeg forstår at dette kan gi den lille piffen, til de som trenger det. Men for noen som sliter med å i det hele tatt komme seg på trening, kan det virke heller demoraliserende. Dette er jo veldig in i tiden. Den ene tar knebøyrekorden sin og banker den andre med den. Trener du ikke styrke er du en dust! Situps er for dumme folk!

Trener du ikke får du den første ræva, trener du får du den andre!

Skremselspropaganda slår alltid an!

Det er blitt en hard og brutal treningsverden der ute! Det er ikke rart folk blir redde for å trene og heller lar være. Fitness er fint og flott, men let’s face it, a! Det er ikke for alle. Man trenger ikke råtne bort av den grunn. Man blir ikke en slaskete, trist, latsabb av å trene saltimer, isteden for å pumpe jern. Å gå en tur hver dag er bedre enn å sitte på rumpa dagen lang.

Tøff kjærlighet?

Tøff kjærlighet er som psykologi generelt. Det funker for noen, andre blir kanskje motivert, men ikke mer enn akkurat der og da, og noen får bare frysninger på ryggen.

Det er forskjell på tøff, brutal «kjærlighet» og å være bestemt og streng med seg selv. Hver enkelt må finne ut hva de trenger. Ekte tøff kjærlighet må utføres i kontrollerte former. Noen selvutnevnte eksperter er veldig gode på det. De sier mye bra og riktig, men problemet oppstår når det fremsstilles som at dette er den gyldne pedagogiske fremgangsmåten, passende for hver eneste person her i verden.

Hva da når det ikke hjelper? Hva når man får alle de rette ordene RETT I FLEISEN, men likevel ikke blir motivert? Hva når man har sin egen personlige Jillian som står og skriker en opp i trynet, og en fortsatt ikke nyter smerten? Skal man droppe det da?

Nei. Da må man finne ut hva problemet er og lete frem redskap man skal bruke til å ordne opp i problemet.

Jeg tilhører kategorien som får frysninger på ryggen av tøff kjærlighet. Kan gi meg selv det innimellom, men ingen andre oppnår noe ved å snakke sånn til meg. Som tidligere nevnt, vokste jeg opp med ei forferdelig stemor. Der var det mye tøff kjærlighet og det har vel rett og slett gjort meg litt immun. Eller immun? Rebelsk heller. Det eneste jeg får lyst til, når jeg prøver å motivere meg selv ved å si: «Kom deg opp av sofaen din feite, late, dumme, latsabb!», er å sette meg ned på sofaen med en potetgullpose.

Det funker for mange, men det funker ikke for alle og da må du må prøve å identifisere hva det er som er nettopp problemet DITT og begynne å nøste opp i det.


Still deg selv noen spørsmål.

Hvorfor sliter du med å dra på trening?

Er du lat? Vel! Kom deg opp av sofaen, din late dritt! Train hard or go home!

Liker du det ikke? Finn på noe du liker da vel? Drit i styrketreningsregimet som rår der ute og ta deg en joggetur isteden, hvis det er det du vil. Det finnes så mange treningsformer der ute. En eller annen må du like?!

Fortjener du det ikke? Fortjener du ikke å lykkes? Fortjener du ikke å bli frisk og fit? Da må du begynne å overbevise deg selv om at du så klart fortjener det.

Det er blitt veldig populært å spille på sin egen dårlige samvittighet, akkurat som om det er mer motiverende enn å spille på lag med seg selv? Isteden for å kjefte deg av gårde på trening, identifiser hva du faktisk får ut av treningen. Blir du glad? Føler du mestring? Får du en bedre helse? Får du mer overskudd? Får du en finere kropp? Er ikke disse faktorene mer motiverende enn «RØR PÅ DEG FATSO!», bare fordi at du føler du må, så vet ikke jeg..


Lytt til kroppen.

Det er ingen skam å bli hjemme fra trening når du er forkjølt, har feber, er spysyk, er sliten eller rett og slett bare ikke orker eller gidder. En gang innimellom. Unntaket, ikke regelen og så videre. Du råtner ikke bort. Du blir ikke tjukk, håpløs, trist, fæl og verden går ikke under av at du er lat en dag. Den alt eller ingenting mentaliteten får deg ingen steder i lengden.

Det store, neonskinnende poenget, er vel at man må lytte til seg selv! Man må identifisere sine egne problemer, tenke langsiktig og ikke se til andre, hele tiden. Det som motiverer fantastiske fitnessbabes, motiverer ikke nødvendigvis deg. Gjør deg selv en tjeneste og finn din driv, isteden for å forholde deg til «alle andre» sin.

Advertisements

16 kommentar to “Hvordan komme seg på trening, når den indre stemmen skriker «VIL IKKE!»?”

  1. Divamamma februar 28, 2012 kl. 12:39 #

    Fantastisk godt skrevet!

    Enig med deg:)

  2. Ethereal februar 28, 2012 kl. 13:02 #

    Vanvittig godt innlegg, og faktisk veldig motiverende. Jeg sliter virkelig med å komme i gang med trening igjen, men har måttet innse at jeg kanskje må fire litt på kravene til meg selv og inkludere endel av «hverdagsmosjonen» min som faktisk trening, selv om fitnessfolka ville fnyse av det. Når jeg går raskt i to timer i løpet av en dag, har jeg da fått treningseffekt ut av det, ergo trent?

    Vil komme i gang med «ordentlig trening» snart, men for meg er det aerobic, cardio på maskiner og slikt, jeg GIDDER ikke bry meg med styrketrening, jeg hater det, og de kan bare fortelle meg hvor viktig det er så mye de vil, hvis jeg må styrketrene, lar jeg heller være å trene. Og dét må alle enes om er en dårlig ting.

    «Tough love» funker ikke på meg heller overhodet, selv om jeg ikke ble utsatt for en fæl stemor, men oppdratt av superpedagogiske foreldre som nesten aldri tvang meg til noe som helst. Eller, nettopp derfor, det kan slå andre veien også. Når noen sier «GJØR DET, NÅ», blir jeg 4 år igjen og har lyst til å rekke tunge. 😀

    • Fra tjukk til smukk februar 28, 2012 kl. 20:19 #

      Foreldrene dine høres ut som mammaen min!:) Bare at hun ikke har peiling på pedagogikk da. Men der var det fri oppdragelse.com. Også kom jeg til faren min hvor det var rene terrorregimet. Ikke rart jeg fikk avsmak på tøff kjærlighet da.:p Jeg var vel heldig som fikk så vidt forskjellige oppdragere.

      Gå for kardioen din du! Det er jo helt topp. Trening skal tross alt ikke være lidelse.

  3. vaskeklut februar 28, 2012 kl. 13:38 #

    Takk ❤ Nå kommer jeg meg forhåpentligvis på trening i kveld!

  4. Lisas hverdagslykke februar 28, 2012 kl. 13:51 #

    Du er utrolig flink til å skrive! Bra innlegg!
    Og jeg er enig i mye. Jeg for min del trenger stadig nytt påfyll av ny motivasjon. Eller så sklir alt ut og det blir fort kjedelig til meg. Jeg leser blogger, kjøper nytt trenigstøy, prøver nye treningsmetoder/øvelser, finner nye oppskrifter osv. Jeg må fornye meg hele tiden. Jeg søker hele tiden nye utfordringer, og det kan sikkert virke litt slitsomt for andre. Men jeg vet ikke hvordan det føles å være noe annerledes. Rastløs og impulsiv! 🙂

    • Fra tjukk til smukk februar 28, 2012 kl. 20:22 #

      Tusen takk! Trenger ikke være enig i alt.:p
      Folk er jo veldig forskjellige i hva det er som motiverer. Vi ser jo de som bare spretter avgårde på trening hver dag, akkurat som om det var det morsomste som finnes i hele verden. Men det må ikke avhenge av det. Man må ikke føle seg helt mislykket og at det ikke er noe vits, om man ikke har det kjærlighetsforholdet til trening og hele tiden vil gi alt, sånn som mange andre. Det legges opp til et ganske usannsynlig ideal.

  5. Anja Holt februar 28, 2012 kl. 15:04 #

    Noen ganger må jeg bare innrømme at jeg er oppriktig glad i deg. Jeg hadde blitt en fantastisk rekrutt (noen dager) fordi det å bli skreket til tenner viljestyrken min enormt. Andre dager får det akkurat motsatt effekt, og jeg tenker: Jeg gir alt jeg har, tror du jeg er så dum at jeg ikke skjønner når nok er nok? Da kan jeg for helvete reise innom butkken å ta med meg en Ben&Jerry og hoppe i sofaen?

    Trives med det man gjør, det er det viktigste, da går alt lett!

    • Fra tjukk til smukk februar 28, 2012 kl. 20:16 #

      Hehe, glad i deg også vettu!:p Selv om du er litt tøff love, innimellom.
      Man må finne sin måte å gjøre det på, selv om det er lett å bli revet med at all hypen.

  6. Lene februar 28, 2012 kl. 16:38 #

    Bra skrevet! og flott blogg 🙂

    Jeg motiveres ikke av «kjefting», hverken fra meg selv eller andre. Jeg kan rett og slett ikke fordra å få kjeft. Når jeg vurderer å droppe treningen sier jeg som regel til meg selv: «du behøver ikke hvis du ikke har lyst» – og da finner jeg gjerne ut at jeg har lyst likevel 🙂

    Men som regel tenker jeg ikke, bare tar på treningstøy og drar avgårde

    • Fra tjukk til smukk februar 28, 2012 kl. 20:26 #

      Takk! 🙂 Jeg blir glad når jeg hører om at folk er snille mot seg selv, sånn som det. Det er så lite konstruktivt å gå rundt og kjefte seg igjennom ting.. Man ville jo egentlig ikke behandlet noen andre på den måten, så hvorfor skal man gjøre det mot seg selv? Veldig bra at du kommer deg på trening på den måten!

  7. fitnessista februar 28, 2012 kl. 19:02 #

    For et FANTASTISK innlegg! Dette likte jeg godt 😀 Råbra at du kommer deg på trening selv om du ikke har lyst, det blir akkurat som å dusje, kle på seg, og som du sier, pusse tenna. Det er noe vi gjør, uansett hvor kjedelig det er! Trening er som en jobb du gjør for kroppen din 😀
    Følte meg veldig truffet av det der med knebøyrekord og at situps er teit, med tanke på det siste innlegget mitt, hahaha 🙂 Men hver sin smak!
    Håper du får en fin kveld ❤

    • Fra tjukk til smukk februar 28, 2012 kl. 20:15 #

      Merk at det er satt litt på spissen da. Hehe.:p Jeg skjønner veldig godt gleden ved det du holder på med og heier virkelig på den!:) Du er dritflink og det skal man være stolt over. Jeg liker jo å trene sånn selv, men synes det er blitt litt vel brutalt da.:p Fint for de som er inne i det, men ikke så fint for de som synes det er et skummelt og uoppnåelig ideal.

  8. Streber mars 1, 2012 kl. 11:47 #

    nei og nei for et BRA innlegg! Vet jo godt at du skriver bra, men dette var virkelig bra! Prøv å kjeft på meg at jeg må komme igjen å stå på ved trening og det «svartner» og jeg forlater situasjonen. Jeg trimmer jo bare,som du vet, fordi det er bare det kroppen min tåler, men det kan også være et ork å komme igang med. Men som for deg er det en vane, noe jeg skal gjøre på lik linje som å gå på jobb, ta klevasken etc, er glad i rutiner og vaner, så det funker som fjell for meg 🙂

    • Fra tjukk til smukk mars 1, 2012 kl. 13:22 #

      Takk snuppa!:) Synes du er kjempeflink med trimmen din, jeg! Fortsett med det.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: