«For det er perfekt vær for det nå», proklamerte jeg, før jeg syklet ut på tur.
Jeg så tydeligvis været for bare sol, for ute blåste det som jeg aldri har vært med på før!
Det startet så fint. Jeg svevde avgårde de første kilometerene. Følte meg som superwoman! Brukte 9 minutter på det jeg ellers bruker 15 minutter på.
«WOWbaby», tenkte jeg for meg selv. «Herlighet for en fantastisk form jeg er i!»
MEDVIND, kalles det!
Resten av turen gikk ut på at jeg nesten, helt seriøst, blåste over ende både 2 og 3 ganger. Vinden gikk ikke en vei, men ALLE veier.
Jeg kunne ikke la sykkelen trille fritt i nedoverbakker, for da hadde jeg garantert veltet, en eller annen vei. Hvis ikke jeg tråkket så stoppet det opp med en gang.
Kom inn med frostskader på tær og fingre, for det var ikke noen fønvind som blåste over Sarpsborg, kan jeg love!
FESTLIG, vettu!
Jeg forbrente dobbelt så mye som jeg ville gjort på den runden i normalt vær, så om noe, var det vel karakterbyggende og kaloriforbrennende da.
Det var ikke noe galt med futtet i beina, så det var ikke noe sånn veldig slitsomt altså, men kom jo ikke så ille langt!
15 km/t ja. De tidligere nevnte 9 superminuttene gikk det i 22 km/t, så da kan du tenke deg jeg gikk på en smell!