Rekk opp hånden alle som..

12 Apr

..har lyst til å bli Personlig trener? 

Og en hundre andre ting..

Åh, jeg har så lyst til det jeg! Å bli personlig trener, altså. Ikke nå da, men når jeg er ferdig med sykepleien. Det er to år til. Da har jeg jo allerede bygd meg opp et sinnsykt studielån, så det skader ikke med noen tretti tusen til.

Tenk å få inspirere, motivere, pushe folk og kanskje hjelpe dem med å bedre helsen og muligens endre livet sitt bittelitt? Det hadde vært fint.. Få være litt sadistisk innimellom, vise medfølelse, forstå, men samtidig være streng og tøff. Føler at jeg kunne hatt litt å bidra med, spesielt når det gjelder å trene og hjelpe overvektige. Fedme og overvekt blir jo ikke akkurat et mindre problem med årene.. Men det er kanskje både en fordel og en ulempe å ha erfaring med fedme/overvekt selv..

I det tempoet folk utdanner seg til personlige trenere nå om dagen, er det kanskje ikke noe behov for noen fler om 2-3 år?

Jeg har lyst til å bli mye, jeg. Har store planer om å bli kognitiv atferdsterapaut, etter å ha jobbet et par år som sykepleier. Det er noe fint å falle tilbake på, når kroppen er trøtt og ikke orker å stelle og løfte og jobbe fysisk lenger. Vil bli ernæringsfysiolog.. Studere idrettspsykologi.. Anestesisykepleier.. Men de tre siste er ikke så viktige igjen..

Av og til blir jeg litt sur for at jeg brukte så lang tid på å finne ut hva jeg ville bli. Men samtidig.. Fant jeg det ikke ut tidligere, så fant jeg det ikke ut tidligere. Herlighet. Jeg er jo bare 26 år (enn så lenge). Har 40 år igjen av arbeidslivet. Den opprinnelige planen var å bli journalist og jeg er jammen glad jeg ikke gikk for det. Det er et spennende yrke, men det er ikke helt meg. Spisse albuer er dessverre ikke min sterke side. Siden jeg er kommalektiker, så hadde det kanskje ikke blitt noen suksess uansett?

Men det er lov å drømme..

I tillegg har jeg lyst på både to og tre barn til. Mannen nekter å få barn etter at han har fylt 40, så jeg blir jo litt busy med alle disse de neste seks årene da. Spesielt siden jeg har planer om å vente over et år med å få nummer to. Får håpe på to sett med tvillinger! Heldigvis er den tiden hvor man måtte velge mellom å være en god mor og ha en karriere over. For den er vel det? Fordommene gryr vel fortsatt under overflaten hos mange.. Realisere seg selv når man er mor, liksom? Maken til egosime.

Men vet du hva som er så fint? Jeg kan stort sett få til hva jeg måtte ønske. Staheten lenge leve. Den har jeg arvet av min bestemor og takk for det! Selv om det er på godt og vondt.. Går jeg inn for noe, og orker å holde motivasjonen oppe, så klarer jeg det. Det er ledd nummer to som er problemet. Jeg er så utålmodig. Vil gjøre alt NÅ. Det klør på innsiden etter progresjon. Klør etter å bli ferdig og gå videre på neste steg.

I can do it all!

Men man må jo bare ta en dag av gangen. På en måte så vil jeg jo fryse tiden her og nå, med den herlige lille to og et halvt åringen min, som er i en helt fantastisk alder. Vil ikke at tiden skal gå i det hele tatt, for jeg vil aldri at hun skal bli stor. Vil få servert lange usammenhengende setninger med nyoppdagne ord, deilige lubne armer rundt halsen i en stor kos, temper tantrums som bare en toåring kan utføre, hver dag, for alltid..  Også vil jeg at skolen skal være ferdig, helst i går! Og enda er jeg ikke en tredjedel på vei..

Jaja. Man må leve i nuet, nyte hvert øyeblikk, tørre å vokse underveis og drømme stort! Så skal man se det blir store greier ut av det tilslutt.

Har du noen drømmer? Og når skal du gjøre noe med dem?

Advertisements

9 kommentar to “Rekk opp hånden alle som..”

  1. Chunkychicken april 12, 2012 kl. 21:53 #

    Kjempebra at du har drømmer! Tenk så kjedelig livet hadde vært uten..? Jeg er sikker på at du klarer å utdanne deg til både PT og terapaut hvis du vil. Det er helt klart motivasjon som er stikkordet. Jeg er vant til å se stadig faglig progresjon ift skolen, men nå som jeg holder på å med masteroppgaven opplever jeg at ting går trått og motivasjonen er ikke helt der den burde være.. Satser på at den tar seg opp! 🙂 Etter 6 års skolegang orker jeg ikke mere utdannelse, men drømmer om å få en fast jobb som jeg trives med, kjøpe et gammelt og fint hus, klekke ut et par unger og nyte livet og familien! 🙂 Det merkes at jeg begynner å pushe 30. Hehe…

    • Fra tjukk til smukk april 13, 2012 kl. 13:43 #

      Huff, det er ingenting som er mindre motiverende enn at ting snegler seg av gårde! Du har jo kommet langt, da. Herlighet. Jeg bøyer meg i støvet. Masteroppgave er ikke noe å spøke med! Må være deilig å liksom snart være ferdig.

  2. dalehaugen april 13, 2012 kl. 00:47 #

    Jeg drømmer om å en gang kunne åpne en restaurant jeg:) Matlaging er virkelig blitt en stor lidenskap! (Men må nok få brukt utdannelsen min som sivilingiør først, få litt valuta for studielånet;))

    • Fra tjukk til smukk april 13, 2012 kl. 13:52 #

      Åh, akkurat det drømmer jeg litt om også! Men det er liksom så out there, at det bare er en sånn drøm som jeg vet alltid kommer til å være en drøm. Er man sivilingeniør så bør man jaggu utnytte det også!:p Håve inn penger i noen år, også starte opp.

  3. Ann-Kristin april 13, 2012 kl. 10:06 #

    Drømmer tror jeg er viktig å ha 🙂 jeg og har tenkt på det her med personlig trener, etter at jeg har brukt det et par år… men jeg tror ikke jeg har tålmodighet! etter at jeg tok tak i alle unnskyldninger jeg har hatt selv, o g dårlige valg, kjenner jeg at jeg ikke har like god tålmodighet med andres unnskyldninger… og jeg vet ikke om det er et godt utgangspunkt å starte som personlig trener… for jeg tror det er mange dårlige unnskyldninger ute og går! Akkurat nå har jeg en stor drøm og det er å fullførte doktorgraden min 🙂 Det er en stor drøm 🙂
    Ønsker deg en fin helg 🙂 klem:)

    • Fra tjukk til smukk april 13, 2012 kl. 13:45 #

      Hehe, jeg har nok en stor toleranse for andres unnskyldninger. Har jo mange selv, men føler at jeg er ganske flink til å trosse dem, så man må liksom ikke være helt uten unnskyldninger for å lykkes. Hvis du skjønner hva jeg mener?:p

  4. superrosa april 13, 2012 kl. 10:23 #

    Jeg har alt for mange drømmer!
    Å bli PT tror jeg er et smart valg, ikke er det den mest krevende eller dyreste utdanningen (med tanke på tid og pris) og det er et voksende marked!

    Selv ønsker jeg å jobbe fulltid innen kontor i et team, men på fritiden ønsker jeg å bruke på negledesign, herbalife og trening! 🙂 Som gjerne betyr litt kursing innen mat og vekttap 😀 Fritidshobby som gir litt ekstra lommepenger 😉

  5. Goodt skrevet innlegg! En av mine drømmer var PT, og å få kunne jobbe med drømmen sin er fantastisk ❤

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: