Jeg jobber med å løsrive meg.

26 Apr

Jeg har, som fortalt før, slanket meg/gått opp/slanket meg igjen stup i et, siden jeg var åtte år og oppdaget at det fantes noe slikt.

Hele veien har jeg telt kalorier og jeg trives med det. (Ikke fra jeg var åtte altså.. Begynte vel ikke med det før jeg var rundt 16 år.) Har ikke noe vanskeligheter tilknyttet det og synes det ikke er noe stress, egentlig. Men samtidig så tenker jeg.. Om jeg hadde vært normalvektig hele livet.. Hadde jeg telt kalorier da?

Neppe.

Så enkelt, men så vanskelig.

Jeg ønsker å løsrive meg ifra det. Har troa på å leve som en normalvektig, ikke bare være normalvektig. Tror det er et viktig skritt i prosessen det er å legge om livsstilen, ikke bare «være på diett».

Akkurat nå som jeg dietterer, slutter jeg ikke med det, men når jeg i neste uke skal fokusere på vedlikehold, da skal jeg jobbe med saken. Jeg vet jo hvor mye jeg kan spise. Har en grei feeling på det nå. Vet hvor mye kalorier det er i et glass melk, eller i en kyllingfilet. Kan se på en tallerken med diverse og anslå ganske greit hvor mye næring det inneholder. Vet ca hvordan jeg får i meg mellom 50 og 70 gram karbohydrater om dagen. Noe som vel kanskje er litt trist?:p Men sånn blir det..

Skulle jeg vært med i kvitt eller dobbelt, måtte det nok bli med hovedtema: kaloriinnhold.

En annen ting jeg gjerne vil løsrive meg ifra og som jeg allerede har begynt å jobbe med, er pulsklokka. Har brukt pulsklokka overalt. På gåturer, på styrkeøkter, på spinning, overalt. Men skal vi være helt ærlig så TRENGER man vel egentlig bare pulsklokka når man skal ha pinlig nøyatig kontroll på pulsen sin. Altså ved intervalltrening. (Vet at det går an å kjenne på kroppen også, men så dreven er jeg ikke enda.)

Jeg har sluttet helt å bruke den på annen trening. Det føles i grunn ganske godt.

Kanskje mye fordi at jeg stort sett kan anslå hvor mye jeg har forbrent på treningsøkten? Jeg vet at pulsen min går opp i ca 75% av maks på knebøy.. Og hvor den ligger resten av økten.. Så det ligger litt kontroll bak der likevel, men har ihvertfall gått et lite skritt i riktig retning da. Jeg kan dessverre ikke gjøre noe med ting jeg allerede kan, men jeg kan gjøre noe med hva kunnskapen gjør med meg.

Tidligere har jeg nesten sett en treningsøkt som bortkastet, om jeg ikke har husket på pulsklokka. Det er jo helt irrasjonelt, men likevel min virkelighet. Men nå har jeg klart å trene i ei hel uke uten, så nå går det greit.

En annen ting folk ofte kunne trengt å løsrive seg i fra er den ustadige frekvensen på veiinger.

Folk (les: jeg) veier seg i perioder på morgenen, på kvelden, av og til midt på dagen «bare fordi». Noen lar det ødelegge hele dagen om de veier mer enn de vil, noen bruker det som motivasjon og noen bruker det til å pine seg selv bare litt ekstra.

Jeg har et relativt avslappet forhold til det. Sparker meg i rumpa i noen sekunder, også kommer jeg over det og fighter videre. Det styrer ikke dagen min noe særlig, bortsett fra at jeg kanskje ligger unna min elskede spekeskinke, eller holder meg unna light brus et par dager før jeg vet det er veiing.. Men nå som jeg skal vedlikeholde i en periode, har jeg ikke noe behov for å veie meg. Det kommer ikke til å si meg noe som helst. Antakeligvis kommer jeg til å gå opp litt, pga økt treningsmengde og intensitet, i tillegg til økningen i karbohydratinntak. Så fra tirsdag av er det slutt på overflødig veiing. Ikke for alltid, men det skal ikke lenger skje på morgenen, kvelden og midt på dagen.

En gang i uka, kanskje? Vi får se.

Det er ikke lett å slippe kontrollen eller å slutte med ting en har drevet med i flere år.

Man slanker seg ikke, man blir «en slanker». Men jeg tror det er nødvendig i skrittet mot å få et avslappet forhold til mat og trening. Vil ikke si jeg har det mest anstrengte forholdet, ikke utad ihvertfall.. Men det avhenger nok mye av at jeg har gjort det så lenge at jeg alltid har et estimat av hva jeg har puttet inn og hva jeg har brent ut, i hodet.

Men jeg vil gjerne bruke den hjernekapasiteten til noe annet..

Advertisements

3 kommentar to “Jeg jobber med å løsrive meg.”

  1. minslankekur april 26, 2012 kl. 09:24 #

    Kloge ord det med at leve som normalvægtig og ikke bare være normalvægtig! På et tispunkt må det vel blive hverdag, så tror du har en rigtig god pointe med at skulle ud af den der slankekur-tankegang.. Held og lykke!

  2. superrosa april 26, 2012 kl. 09:48 #

    Jeg starta vel også med kaloritelling når jeg var 16 og kunne kcal innhold i ALT. Så i 20 årene ble det lavkarbo som var greia, da dreit jeg i kalorier og hoppa over på å telle karbs. Noen år til har gått nå og jeg teller ingenting. Og det er litt deilig! Man blir så manisk opphengt i all mat når man teller..

    Jeg tror at om man har ganske ok rutiner rundt frokost/lunsj så trenger man kanskje ikke å være såå nazi på middagen. Der med er det ett fett om man en dag spiser salat eller pizza neste. Satt på spissen seff 🙂

    Man har nok mer kontroll når man teller, for all del. Men jeg føler det raskt tar over hele hverdagen min…

  3. synsegulla april 26, 2012 kl. 21:45 #

    Ja, blir en slanker. Hadde jeg bare blitt slank av det?

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: