It’s time to take a tak!

3 Jun

God kveld!

Må bare takke, igjen, for alle de fantastiske kommentarene jeg har fått. Både etter Hennesrittet og egentlig hver eneste kommentarer jeg får, hver eneste dag. Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på deres støttende og fine ord! Det betyr så enormt mye og jeg blir glad og rørt og motivert hver eneste dag, på grunn av dere herlige lesere! Føles litt teit å skrive det sånn her.. Litt i den pompøse gata liksom.. Jeg er jo bare en bitteliten blogger, i en stor bloggsjø, men det har ikke noe å si på hvor glad jeg blir, for det dere gir!

Jeg blir så glad av dere og ER glad i dere!

Tusen takk..

(Håper ikke jeg er alene om å ta 13.000 bilder på en gang og bare bruke de beste bildene jeg har av meg selv på bloggen, forresten.:p Og på Facebook og.. Overalt. Du kan bli skuffet om du ser meg live.:p)

Tilbake til taket. Nå er det altså en måned siden jeg proklamerte slankepause. Og vel. Hvordan har det gått? Jeg har lagt på meg minst fem kilo (ikke bare fett, selvfølgelig, men vil tippe at tre av dem er fett), jeg har vært sukkeravhengig, kvittet meg med avhengigheten og blitt smått avhengig igjen, jeg har fått trynet fullt av kviser, har spist brød, godterier, is, dritt, møkk, stort sett hver dag. Har våknet flere ganger med syreangrep2k (en av mine minst favoritt-ting, sammen med motvind, gjørme osv) Jeg har følt meg mislykket, fæl, stygg, grell, prøvd å skjerpe meg, feilet, prøvd og feilet igjen..

I dag har jeg spist: 3 biter smågodt, baguette (fin, uten pålegg), hvitløksbaguette (fin, uten pålegg), 1/4 boks makrell i tomat (halve kom på den hvite blusen min), vafler med krem og syltetøy.. også hjemmelaget burger av karbonadedeig til middag, da.. Dagens eneste ordentlige mat.

Har du hørt på maken? Jeg må nesten le litt. Skal det være, så skal det være, det er mitt motto! (Hei, jeg heter Anneli foresten. Nå som jeg har vist ansiktet mitt, så bør jeg vel presentere meg ordentlig, føler jeg.)

Vel.. Man kan trygt si jeg er klar for å ta i et tak igjen.

Har det vært verdt det, spør du kanskje? Kunne du ikke bare latt være? Vel.. Det er ikke snakk om å være verdt det eller ei. Og det er ikke sånn at livet alltid ligger 100% til rette for suksess. Ja, man kan velge, eventuelt bare være sterk nok, til å ikke vike for presset fra alt det andre, men det er altså ikke jeg så god på. Hvis ikke jeg hadde hatt noen slike problemer, så hadde jeg ikke vært feit, sant? Stress-spising er min største fiende og man kan trygt si kortisolnivået og drukningsfølselsen har vært, og er litt på topp, etter den store omveltningen som har hendt, denne måneden

Verdt det? Nei.. Forståelig? Ja.. Det synes jeg.. Jada. Alle har vi mye å gjøre og mange roller å fylle. Man trenger ikke bli overvektig eller miste all kontroll av den grunn. Men ja. Hei, jeg heter Anneli og jeg er en stress-spiser. Stress er mitt svakeste punkt. Jeg blir sur, sulten og trøtt. Og med maten prøver jeg å motvirke nettopp dette. Prøver å lindre stresset som gnager i magen, i hjertet, i hodet og i samvittigheten.

Mitt ultimate mål i livet.

Denne måneden har jeg altså gått fra å ha en eneste prioritering på dagtid: dra på trening og reparer skulder, til: dra på trening, dra på jobb, dra på skolen. Jeg har jobbet 90-100% og vært alt for lite på skolen, men med familie, barn, hus osv så blir noe prioritert og noe må heller tas i et lite (les: svært) skippertak. Jeg har hatt mer enn nok å gjøre og hjernen min har hatt enda mer å gjøre enn kroppen. Utrolig nok har jeg fått tid til enormt mye spising også, på denne tiden? Maten får jeg liksom alltid tid til, på merkelig vis.

Men jeg har jo ikke bare spist. Jeg har trena. Som en helt. Jeg har fullført fem uker i Built like a badass og jaggu har jeg sykla et 7.2 mils langt sykkelritt. Nederlagstider? Neida. Ikke i det hele tatt. Bare ute av kontroll.

Vel. Jeg har fortsatt masse jobb, masse skole (siden jeg da har utsatt det), masse hverdagsliv, mammaliv, kjæresteliv, huseierliv, treningsliv, og alt som hører med. Veldig mye jeg må holde styr på og mye jeg alltid må prøve å gjøre mitt beste med.. Men nå er jeg klar for å ta tilbake kontrollen.

Jeg har en plan! Og den planen er god. 

Litt som dette, men har litt mer spesifikke retningslinjer da. Den «nye» planen er nemlig akkurat den planen jeg fulgte da jeg gikk ned de 27 forrige kiloene mine. Lurt, ikke sant? Noen burde presentere meg for det geniale ordtaket: why fix it, if it ain’t broken? Mer om den planen kommer i morgen.. Mellom trening, pass-fiksing for lillemor og jobb fra 15-22. Eller kanskje det kommer etter jobb. Vi får se når tiden strekker til!

Natta!

Ps: sorry for de enormt lange avhandlingene jeg kommer med om dagen.. Blir litt bedre når tankesurret får roet seg litt..

Ps2: jeg fikk jobben jeg var på intervju på, på tirsdag forresten! Skal ikke jobbe mer altså. Har ikke tid til det. Skal bare bytte ut noen vakter på nåværende jobb med vakter på sykehuset. Og ha to faste vakter, tredjehver helg. Hurra!

Advertisements

13 kommentar to “It’s time to take a tak!”

  1. Støvkorn juni 4, 2012 kl. 01:07 #

    Jeg tror det er veldig viktig å skeie ut, ellers blir livet trist i mine øyne. Bare man vet når man skal stoppe ^^

    Hva studerer du forresten?

  2. Lotte juni 4, 2012 kl. 01:31 #

    Syns det var gutsy av deg å være med på et sånt sykkelritt! Hvordan ble du med på det egentlig?
    Jeg tror egentlig at etter en lang tid med slanking så må man ha en liten tid hvor man slipper seg litt løs sånn at man virkelig får lyst til å gå hardt ut igjen. Hvis du har trent mye så er det nok en del muskler du har godt opp. Jeg merker veldig fort at hvis jeg ikke har trent noe på en eller to uker, så gpr jeg ikke opp i vekt men ned! Selv om jeg går ned i vekt så føles ikke kroppen noe bedre fordi jeg veit at det er tapt muskelmasse. Bare nå den siste uken har jeg begynt å trene igjen, samt å være strengere med mat og jeg har gått opp i stedet for ned, men kroppen føles «strammere».. Man har jo mye mer vann i kroppen når man trener enn når man ikke trener:D
    Du er jo en supergod mulittasker da, jeg syns det er imponerende at du klarer å kombinere barn, jobb, skole med trening og kosthold, det er ikke bare bare!
    Stå på videre, du er en inspirasjon:D

    • Fra tjukk til smukk juni 4, 2012 kl. 16:09 #

      Takk!:D Koselig å være til inspirasjon!:D Jeg bare meldte med på, heeeeelt frivillig:)

  3. Louise - treningsmotivator juni 4, 2012 kl. 07:57 #

    Gratulerer med ny jobb 🙂

    Veldig fint innlegg. Jeg tenkte også «kunne du ikke bare droppet pausen?» Men jeg kjenner meg veldig godt igjen. Jeg er også veldig PÅ eller helt av. enten eller. Jeg må gjøre noe 100%, ellers blir det ikke noe av. Jeg har også perioder der jeg skeier mer ut enn nødvendig. Så kanskje lurt å bare ta seg en pause.
    Du er veldig flink til å stå på, og det er helt supert at du har vært så flink til å trene ^^; ❤

    • Fra tjukk til smukk juni 4, 2012 kl. 16:10 #

      Takk!:) Jeg tok pause fordi at det trengs innimellom og fordi at huden var slækk og fæl. Men nå har jeg jo fylt den ut igjen:p

  4. anjaholt juni 4, 2012 kl. 09:36 #

    Du er superflink, og selv om jeg ikke fikk deltatt i år heiet jeg på deg fra senga! Det er viktig å finne noe man kan leve med, det ser ut til at du har funnet denne balansen. Håper du får en kjempefin dag!

  5. Ann-Kristin juni 4, 2012 kl. 10:55 #

    Gratulerer med ny jobb 🙂 Ja det skal jo ikke være enkelt å få denne kabalen til å gå opp bestandig… Høres ut som om du har en god plan med å gå tilbake igjen til det som fungerte så bra tidligere 🙂 Jeg heier uansett på deg 🙂 Ha en fin uke 🙂

  6. Ingrid juni 4, 2012 kl. 22:04 #

    Så utrolig søt du er! Og Anneli er jo et fantastisk vakkert navn 🙂 Du skriver så fint, jeg er helt enig med deg. Vi kan ikke være perfekte hele tiden, det er flere ting i livet som gjelder enn trening og kosthold 🙂 Men nå som du har bestemt deg for å gutse litt igjen, er jeg her og heier deg fram 😀 Masse lykke til fina ❤

  7. synsegulla juni 5, 2012 kl. 11:15 #

    Du kommer deg på banen igjen du nå. Nå er du ferdig med å skeie ut. Nå legger du tilrette med handling og planlegging av mat for noen dager, også er du i god stim igjen. Dette går helt fint 🙂 Gjort er gjort, ikke gidd å tenke på det en gang, tenk heller på hva du ønsker å gjøre videre 🙂 Ha en fantastisk dag 🙂

  8. Tone Rokås Ånes juni 6, 2012 kl. 11:57 #

    Hei, Anneli! (Shit, dette føles rart…) Du er forresten ikke alene om å ta 13000 bilder for så å velge det beste. Jeg håper og tror det er helt vanlig – jeg gjør det i alle fall….

    Jeg gleder meg til å følge framgangen videre, for jeg har all tro på at du får dette til – du har aldri vist noe tidligere som skulle tyde på noe annet!

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: