Litt stressmestring.

Jeg kan ikke mye om dette.. Det eneste jeg vet er at gåturer er noe av det mest avbalanserende jeg vet om. La beina gå og tankene flyte. Det er gode greier det.

Det var sneglefest i skogen i dag, og stien «min» er ikke blitt brukt i sommer, så den er helt igjengrodd. Men det var herlig. En gåtur er jo rene metaforen for livet! Hindringer, motbakke, nedoverbakke, motvind, medvind, se naturen våkne etter vinteren, alle de vakre fargene, kombinert med den kalde luften. Ganske dypt!:p

 

 

 

 

Nå er jeg klar for kveldsvakt på praksisplassen min. Gleder meg, enda så forferdelig noen historier er.

Frøken stress sier hei!

Eh.. Ja. Hei!:)

Hvor skal jeg begynne da? Må bare innrømme at jeg har hatt et lite opphold (les: svær sprekk) fra dietten i noen dager nå.. Grunn: ny skummel situasjon=psykisk stress=trøstespising.

Jeg har alltid sett på meg selv som en ganske avbalansert type. Jeg kan sjonglere trettitusen ting på en gang, uten å miste hodet. Jobb, barn, skole, hus, familie, trening, chop, chop.

Pust dypt, alt ordner seg om man tar en ting av gangen.

Men i går gikk det opp et lys for meg. Jeg takler det jo så «bra» fordi at jeg alltid spiser bort stresset. Tror nesten vi kan si uten unntak. Jeg er stresset, trøkker i meg sjokolade, kake, godterier, hva som helst, bare det har hovedingrediens: sukker, og vips ordner alt seg så fint..

 

…

 

I går, etter å ha vært første gang på min nye praksisplass, spiste jeg altså en hel pose med stratos boblemix. Eller. Delte LITT med kjæresten da, men det var minimalt.

En proteinshake gjør liksom ikke samme susen.

 

Det tok sin tid, men jeg skjønte det tilslutt. Jeg er ikke ikke-stressa, jeg er rusa på sukker.

I denne praksisen i psykisk helsearbeid har jeg vært så heldig og så uheldig at jeg har blitt plassert på et sted hvor jeg stadig får slengt i trynet hvor jævlig verden er blitt. (Eller kanskje alltid har vært?) Ting man ellers har greit på avstand og nesten ikke engang orker å se for seg, er daglig kost, der jeg skal tilbringe de neste ni ukene.

Jeg kjenner at det stresser meg utrolig, samtidig som jeg tror det kommer til å lære meg utrolig mye. Spesielt om meg selv.. Jeg kjenner jeg er glad jeg er ei gammal kjerring, til sykepleierstudent å være.. Tror ikke jeg hadde taklet alt denne forferdeligheten som 19-åring.

Men tilbake til min egen psykiske helse.. Nå som jeg vet det, hva kan jeg da gjøre med det? Jeg aner virkelig ikke. Stressmestring er noe jeg ikke får taket på. Jeg aner ikke hvor jeg skal starte. Jeg har aldri gjort det.. Min stressmestring har alltid vært sukker. Det har gjort/holdt meg overvektig, men det har også holdt meg rolig når det stormer. Ingenting er som å drukne uroen i en pose med sukker.

Please help me..

 

Hvordan går jeg fra dette:

Til dette:

på 1-2-3?

Ps: alle bilder er stjålet fra google.

Veiedag 2 med Fat attack.

Nedgang denne uka er 1 kg.

Tilsammen 3.1 kg

Ikke verst, med de halvfrie modifikasjonene mine. Hadde vel gått ned mer om jeg hadde fulgt planen til punkt og prikke, men.

Får være fornøyd med det.

Skulle vært og trena nå, men ligger i senga isteden. Finnes det noe bedre enn å kose seg under dyna, med tull på TV’en og regnet trommende på utsiden da?

Lagd proteinpannekaker.

Skal på kveldsvakt..

Ha en fin lørdag!:)

Dagen før dagen.

Høres ut som at jeg har en sykt spennende dag foran meg i morgen? Neida, har ikke det, men jo egentlig! Det er jo faktisk 1. Veiedag og 2. Frimåltid. Herlighet, jeg gleder meg! Til sistnevnte da.

Vet enda ikke hva jeg skal spise, men jeg kan love det blir noe karbohydrat-rikt! Frimåltid har ikke den helt samme svungen når den blir inntatt på jobb, men pytt pytt!

Har vel ikke akkurat vært superflink med dietten denne uken, men har trena alle økte da. Kan ikke være like super på alle områder?

Jeg har f. eks byttet ut preworkout riskaker med yoghurtgodteri.

Rebelsk, I know!

Har spist mye laks.

Isteden for magre proteinkilder.

Ogsåååå har jeg stekt grønnsakene mine i ei teskje smør..

Eh.. også har jeg knasket proteinbarer, isteden for kesam, til kvelds.

Det var denne ukens confessions. Så med alle disse umulighetene får vi vente i spenning på hva som har skjedd på vekta.

Ei uke med Femme Fatale og planen videre.

Resultat den første uka ble minus 2.1 kg og med det er jeg der jeg hører hjemme. Under 90 kg. 89.9 får være godt nok:p

Hadde gått opp i midjemål, ned i hoftemål, lårmål osv. Hvorfor midjen gikk opp aner jeg ikke. Magen ser tynnere ut, så det må være noe mystiske greier.

Nå i uke to krangler kroppen veldig. Gått opp masse i vannvekt igjen, og da svikter entusiasmen litt, men det forsvinner vel snart. Må bare holde ut.

Dessverre kommer jeg nok ikke til å gå i gang med uke 4 og 5, med det første. De neste åtte/ni ukene blir veldig hektiske, for jeg skal ut i praksis i psykisk helsearbeid og jobbe fullt ved siden av. Går nok dårlig med PSMF da. Vet ikke hvordan det blir med trening i denne perioden heller. Det ellers så slække studentlivet blir liksom litt mer konsentrert da.

Men jeg har planer om å fortsette med å veksle mellom uke 1, 2 og 3, hva kosthold angår. Også tar jeg heller uke 4 og 5 når denne helvetesperioden er over. Trening må jeg ta når jeg får det til og har overskudd.

Liker opplegget godt, det er det sunne kostholdet jeg har lyst til å ha, hele tiden.

Dedikasjonens mange sider.

Heihopp!

Her sitter jeg på nattevakt og funderer over dedikasjonens mange sider. Det er nemlig mange av dem!

Ser muligens mer forbanna enn undrende ut men.. This is me, fundering.

Jeg er vel ikke akkurat den du kan kalle for tidenes mest dedikerte person, hvis vi snakker på generell basis. Det skal endel til for at jeg virkelig skal gidde å engasjere meg fullt og helt i noe, ihvertfall i mer enn et par timer. Men nå engasjerer jeg meg altså fullt og helt i Femme fatale. Ikke et lite popcorn skal jeg vike ifra dietten og jeg gruer meg allerede til å synde med et frimåltid. Skrekk og gru!

Har vært på sommerfest med jobben i dag. Sov lenge, siden jeg skulle på nattevakt, spiste en kyllingfilet, da jeg våknet og visste at det ville bli servert grillmat på denna festen. Men hva var det som møtte meg da jeg ankom gjerningsstedet? PØLSER. Pølser er ikke mat.. Ikke noe fullverdig proteinkilde, ihvertfall. Så jeg gikk rundt, med stoltheten i behold og fikk ikke noe mat før klokka 21.15.  Holdt på å sulte ihjel, men overlevde helt greit.

Jeg trodde (igjen..) (man skal ikke tro, man skal vite..) at det ville være f.eks kyllingfilet til middag og fikk nesten angst da jeg hørte det var nakkekoteletter og bakt potet. Nakkekoteletter med alt det fettet!? Skrekk og gru. Og dette kommer altså i fra en hardbarka lavkarber. I heart fett! Men nå er jeg jo helt besatt av å ikke vike en tomme her.

Men jeg spiste nå ei nakkekotelett, en liten spiseskje med vannmelonsalat og masse salat med pesto og løk.  Pesto var vel ikke akkurat det beste valget, men herlighet, jeg skal vel ikke dø av sult heller? Forsynte meg en ekstra gang med salat, og jeg kan love at salat aldri har smakt så godt, noen gang.

Det er sykt, spør du meg, hvor motivert/dedikert/besatt/desperat/fanatisk (take a pick) man kan bli, på bare noen dager?! Det er ikke rart folk blir spiseforstyrra..

Nå har jeg ihvertfall holdt i noen dager og fanden heller, om ikke jeg skal holde ut i disse fem ukene. Alle mener jo at man «kan jo bare ta litt». Men nei! Her skal det ikke noe LITT inn, hverken her eller der!

Hele denne ukens høydepunkt har vært kveldshavregrøten. Da snakker vi store havregryn kokt med vann og med ei lita spiseskje eplesyltetøy, sukrin og kanel på seg. Ikke AKKURAT ekstravagante greier, men jeg kan love jeg har brukt både ti minutter og et kvarter på denne bittelille havregrøt porsjonen, hver eneste dag.

❤

For ikke å snakke om de to riskakene jeg fikk spise før trening i går.. Med syltetøy på, da dere! HIMMELSK!

 Ser jeg overdrev syltetøyet litt på den ene der.. Huffameg! Og her sitter jeg og snakker om hvor dedikert jeg er..

Vel, jeg har jo da bare spist to måltider i dag og har enda et måltid OG en havregrøt igjen. Oh boy, oh boy! Jeg er så GLAD! Åååh, all den maten jeg har igjen å spise da! Det er jo helt fantastisk.

Skal lage eggehvitteomelett (med et helt egg), spise masse kalkunskinke, masse squash, vårløk, ekstra lett rømme, sukkerfri tacosaus.

Gleder meg!

Uppdeit Femme Fatale.

Heiheihallo!

Det er vel på tide med en liten oppdatering. Jeg er nå på min femte dag med Femme fatale og det går vel i grunn greit. Femte, hvis vi regner lørdagens spisedag som første dag.
Er allerede drittlei av mat, er sliten, utpsyka og litt sånn whatever. Sånn som det vel skal være på diett.

I dag hadde jeg eksamen klokka 09, også dro jeg rett på min første Fat attack trening. Det var fæle greier!

Jeg må le litt. Trener nesten alltid sammen med min kjære Linn og mens alle andre vel ELSKER trening, pusher hverandre, oppmuntrer, prøver å holde stemningen oppe, er vi rett og slett utrolig negative, når vi trener! Det går mye i «Huff!», «HOFF!» «Jeg orker ikke!» «I dag er jeg IKKE motivert» (denne går igjen hver eneste gang), mye sutring, klaging og sure miner. Vi hater knebøy, vi hater beinpress, nedtrekk, glute bridge, bicepcurls, tricepextentions, ellipsemaskin, romaskin. Og verst av alt er vel intervaller? Allerede før treningen hadde startet i dag var vi i gang med å sutre og grue oss til intervalltrening, i morgen. Men vi fullfører ihvertfall da? Alltid. Det må vel være det viktigste?

I dag VAR det fælt altså! Høyreps er virkelig noe jeg hater og det er IKKE gøy, uansett hvilken øvelse man utfører. Spesielt ikke med tomme glykogenlagre og kaloriunderskudd herfra til månen. Men jeg kom meg da igjennom.

Jeg er ihvertfall motivert til å fullføre dette. Det er ikke vanskelig, når man først har funnet motivasjonen, etter å ha pint seg igjennom noen dager med elendighet.

Avslutter med noen matbilder.

Jeg HATER herved kyllingfilet.

Peace!

Fat attack!

Yeah! Dette er en spennende dag, for i dag har jeg nemlig startet opp med Femme fatale! (Jada, henger litt etter, jeg.. Som vanlig.) Fem uker med så fullt fokus som overhodet mulig.

Har veid og målt, tatt bilder og er klar for attakk!

Vekta stoppet på idiotiske 92.0.. Opp nesten seks kilo siden 1. Mai. (Litt flaut..) Sånn kan det gå. Håper på å være kvitt hver eneste gram etter disse fem ukene. Litt høye ambisjoner må man kunne sette seg, så lenge man ikke blir sur eller trist og lei, hvis ikke man når helt frem.

Har fått meg fin, ny skritteller, som kan motivere meg ut på morgenturer og har ei venninne som også skal gå til attakk på fettet, så dette har jeg troa på!

Ille fin og fancy. Kan til og med ligge i vesken og telle skritt, på grunn av ny teknologi!

Lader opp til 24-timersfaste med noe ala Kristine Weber sin kjøttrull.

Fylt med keso Chili chipotle!

Den er veldig god, men egner seg dessverre ikke på trykk. Mine kokekunnskaper i et nøtteskall..

Det blir faste fra klokka 12.30 i dag. Håper det går bra, for jeg skal på kveldsvakt på sykehuset.. Wish me luck!

Dagens middag: fårefilet med høstgrønnsaker .

Godt og enkelt. Har aldri smakt fårefilet før. Var litt skeptisk, men det smakte ikke vondt. Kjøpte fersk pose-rødvinssaus..

Det beste var grønnsakene. Potet, brokkoli, gulrot, purre og hvitløksbiter, druknet i olivenolje, bakt i ovnen.

Hvitløk er best, ingen protest!

Jeg har forresten skaffet meg nye gummistøvler!

Fine?

Også er jeg på instagram: ilennana. Hope to see you there!

Aner jeg en liten gnist? Og litt markløftprat.

Tror kanskje jeg begynner å kjenne sånn litt livsglede igjen. Ikke helt sikker, men kanskje.. Kortisolnivåene er fortsatt ganske heavy. Men jeg har pustet mer med magen disse dagene, hørt på beroligende musikk, prøvd å ligge leeeenge og puste og prøve å roe ned. Kjenner det funker litt, faktisk. Er ikke sånn konstant stressa, men det skal ikke så mye til før jeg kjenner hele kroppen flyr tilbake til stressmodus igjen.

(Bilde stjålet fra pFitblog.com. Vel verdt å sjekke ut.)

Keep..in..mind.

Gleder meg til å trene i morgen da. Men treningen avhenger av at jeg klarer å dra meg opp av sengen. Føler jeg kan sove hur lenge som helst om dagen. Er egentlig litt bekymret for et flåttbitt jeg fikk her for noen uker siden. Tenk om det er den som tuller med formen min? SKUMMELT! Får vel bare se om det varer og eventuelt ringe legen om det ikke blir noe bedre. Har jo ikke fått denne berømte røde ringen, men det er tross alt ikke alle som får den, så jeg er ikke helt nedroet av det.

Jeg har forresten reoppdaget markløft. Synes det er kjempemoro nå! Leste på bloggen til Silje Mariela om at man bør bygge opp under vektskivene, om man bruker lette vekter. Opp til 20 kg’s vektskiver. Dette for å få det rette spennet i ryggen. Det har jeg prøvd og damn, plutselig gikk jo 40 og 45 kilo opp, lett som ingenting. Ikke at det er så himla imponerende, men før det pusla jeg rundt på 30 kg og syntes det var mye tyngre. Kunne løfta mer enn 45 også, men følte jeg måtte ta det litt med ro. Stoler ikke helt på korsryggen min.

Jajja! Håper jeg har noe litt mer ensidig positivt å melde om snart. Begynner å bli litt lei av eget tull nå.