Mens jeg sitter her med ribbeinet mitt og venter på at det skal gro, så vil jeg gjerne vise dere noe kult! Nemlig min kjære venninne, som følger samme planen som meg.
Dette er hennes endring på kun to uker!
(Håper det er greit at jeg la ut bilde.:p)
Helt sjukt, spør du meg!
For flere bilder og for å se hennes fremgang kan du besøke bloggen hennes. On my way to perfect. Perfekt er hun fra før, men..
Gleder meg til jeg kan begynne å trene igjen.. Får sitte her og sutre i skjegget så lenge.
Kom ikke som noe overraskelse akkurat. Det måtte bare skje NOE. Så da hostet jeg på meg et brista ribbein.
Gjør det vondt da, tenker du. Ja! Det gjør inn i «banneord banneords» dritvondt!
Og verst er det at jeg ikke aner når jeg kan trene igjen. Er vel bare til å hoppe på ellipsemaskinen så fort det ikke gjør vondt å leve lenger. Sist tok det bare ei ukes tid. Men vekter.. Vel. Det gjenstår å se.
Fint (!!!!!) når jeg for en gangs skyld har muligheten til fullt fokus på treninga! I slutten av mars begynner skolen igjen og da blir det ikke like mye tid. Marte Krogh synes vel jeg skal skaffe meg en au pair til å passe på hus og barn, få noen til å ta skolearbeidet og en tvilling til å dra på jobb for meg, men sånn er dessverre ikke realiteten.
Får fortsette med kostholdet, men fader altså!
Emo!
Yeah, I’m the crazy cat lady..
Bare litt sliten,
litt energiløs,
litt tafatt,
litt styrkeløs,
litt grinete,
litt kvisete,
litt sur,
litt kort.
Litt sånn halvveis.
Sånt som hører med, men det er vel verst i overgangen.
Men det er jo gøy da. Gått ned 3.5 kg siden 1. januar og det kan man jo ikke grine av. Nå er jo type 2 kg av det vann, men likevel da. Vann i kroppen får deg også til å se ut som en michellinkvinne.
Har ikke fått trena så mye som jeg burde, fordi at rett og slett senga har fristet mer ved et par anledninger. Men jeg kjenner min kropp og vet at i slike utrolig energiløse perioder så skal ikke jeg presse meg mer enn jeg gjør akkurat nå. Har trena i dag da.
Det var fælt.
It’s gonna be magical etter 12 uker altså! Gleder meg.
Hei dere!
Endelig er jeg sånn ca frisk fra influensadritten her. Deilig! Da kunne jeg endelig komme meg på trening i dag. Var innmari skeptisk etter at Silje Mariela har sagt at det kommer til å være kjipt den første uka. Synes ikke det var så kjipt jeg. Men så tok jeg ikke maks reps heller da. Får være grenser sånn dagen etter febertoktdagen 2013. Den hadde jeg nemlig i går. Det er sikkert sykt kjipt når man tar maks sett på alle øvelsene.
Det var uansett ei fin økt og jeg var ganske ødelagt i beina etterpå, ja. Gleder meg til i morgen! Sikkert støl og herlig.
Blir en overkroppsøkt i morgen.
Av en eller annen grunn synes jeg det er mye enklere å gjennomføre overkroppsøkter, når det er flust av folk på trening, fremfor beinøkter. Er det rart? Er jo i grunn ikke noe forskjell, som jeg vet. Men beinøkter kjennes så mye mer umulig å gjennomføre, når det er stappa på senteret. Sikkert bare psykisk. Føler jeg tar så enormt svær plass, når jeg trener bein.
Ellers går kostholdet bra. Ser jenter på facebookgruppa til Fat attacken sliter med å få i seg all maten. Det er et problem jeg aldri har og aldri kommer til å få. Da jeg våknet i dag kjente jeg at jeg var helt tom for alt krutt. Men det er vel en overgangsperiode, sikkert. Nå har det jo gått bra i ei uke, så måtte vel slite litt før eller siden.
Nå er det middag på gang. Pakka en enorm torskefilet i folie, med spinat på bunnen, tomat på toppen, masse salt og pepper og litt smør.
Noe gikk galt, slik at væske bare strømma ut av folien..
Men den ble saftig og fin likevel, altså! Foliebakt fisk er best, ingen protest!
Hele bare til meg. Neida. Får vel gi litt til mann og barn også..
Yeah!
Da er jeg igang med kostholdet til Fat attack 2013 og det føles i grunn ganske greit. Siden det var et helt nytt år, var det enkelt som bare det å sette igang. Det er ikke akkurat det strengeste opplegget jeg har vært med på. Mye mat. Men nå har jeg kun sittet på rumpa da, så det kan jo bli litt verre når man faktisk beveger på seg.
Har gått ned 2.3 kilo i vannvekt, på to dager. Noen som sa for mye karbohydrater i omløp?
Treningen har jeg ikke kommet i gang med, for i romjula hadde jeg influensa og nå sitter jeg her med en verden som spinner rundt og rundt og rundt. Jeg får heller begynne på «nytt» på disse 12 ukene, da jeg kan trene igjen.
De sier jo at denne influensaen kan sitte i en ganske god stund, så det er vel bare til å sette seg ned og ta det helt med ro. Har så utrolig lyst til å dra på SATS. Bare nappe litt i nedtrekken. Det trenger ikke være mer enn ti kilo, bare jeg får dra i noe og bevegd på meg. Men. Skal neppe sette meg i bilen og kjøre noe sted med denne kroppen, som er totalt ute av balanse. Føles som at jeg har vært på en båt i tretten år og endelig er kommet på land. Kvalm, svimmel, ujevne hetetokter og ikke på G. Kollapser på toppen av trappa, når jeg skal opp på soverommet mitt.
Heia svinfluensaen!
Hei! Gratulerer med et nytt år.
2012 var direkte CRAP, så jeg ønsker 2013 velkommen. Ja, jeg tror faktisk at ting bli bedre i år.
En ting jeg tenker litt på i starten av det nye året er dette fitnessnobberiet som rår der ute, nå om dagen. Det gjør meg rett og slett litt kvalm. Vet ikke hva det er med ekstreme holdninger som gjør meg så irritert, men det gjelder stort sett i alle settinger. Ekstreme lavkarbere, ekstreme ditt, ekstreme datt og nå ekstreme fitnessfolk.
De er der, overalt. Spyr ut meningene sine. Hamrer treningsgleden sin nedover huet på alle og enhver. Alt eller ingenting! Begynner du ikke i dag, kommer du ingen vei! Train hard or go home! Meninger og formaninger hagler, mens de hip truster sine 290 kg og føler at de kan mestre alt her i verden. Fint for dem, men må alle la denne livsstilen ta helt over da?
Mulig jeg er for gammal, men jeg synes det er direkte motbydelig. Ikke at noen vil leve sånn, men at de mener at jeg også skal det, for å være et dugende menneske her i verden. Jeg ønsker ikke være en del av det. Ja, jeg liker å trene, jeg. Ja, jeg har planer om å få orden på maten min og gå ned noen kilo. Men noe fitnessnobb, det kommer jeg aldri til å bli. Snobberier hører ikke sted noe andre steder i verden og ikke hører det hjemme på trenings og livsstilsfronten.
Folk må få leve som de vil, men de får jammen meg rydde litt plass for de som faktisk har andre ting i livet som er viktigere og mer givende enn trening. Det var f.eks fint å fullføre et sykkelritt i sommer, bare måneder etter at jeg hadde brekt skuldra, men det gir meg ganske mye mer å tilbringe noen gode stunder sammen med den lille jenta mi, enn det ga å trene frem mot og fullføre det. Det var fint å, for noen uker siden, løfte 70 kg i mark, etter at jeg for et år siden satt og trakk 5 kg i sittende roing. Det var det jeg klarte etter skulderbruddet. Men pers i mark er ikke det beste jeg har opplevd i livet gett. Ikke engang det beste jeg opplevde den uka, eller den dagen.
Det er gøy å trene, men jeg ler meg ikke igjennom hver trening altså. Jeg spretter ikke avgårde på trening hver dag, med sommerfugler i magen. Men jeg drar på trening.. Jeg har en rygg og en skulder som må trenes, hadde jeg ikke hatt det, så er det ikke sikkert jeg hadde giddet å gjøre det så mye. Da hadde jeg heller brukt et par timer om dagen til å ligge i hengekøya, drikke champis, spise sjokolade og lese ei god bok.
Dette f.eks ser ut som lykke for meg:
Ikke dette:
Og det bør være greit for deg, akkurat som det er greit for meg at dette er selve bildet på lykke for DEG.
Jeg kan også bli opptatt av kostholdet og treningen min, men andre må ikke leve og ånde for det av den grunn. Skjønner ikke helt trangen fitnessnobbene har til å tre det ned over huet på folk! Hva får man ut av det da?
I just don’t get it!
reklame
Fra tjukk til smukk! 