Mine favoritt trenings- og kostholdsblogger.

Jeg har mange blogger jeg leser jevnlig. Litt for mange kanskje. Men disse fire er mine favoritter, som går under kategorien «blogger med jevne mellomrom».

Silje Eira

Prøv å ikke bli motivert av denne jenta! Som regel har hun trena lenge før jeg engang har tenkt på å stå opp. Hun har et smittende humør og varierte og fine innlegg om trening, kosthold, reise, skole og mye annet.

Margrethe Uglem

Tobarnsmamma som får til det jeg ikke klarer. Nemlig å unngå å bruke alle mulige unnskyldninger og da spesielt barna som skalkeskjul, for å slippe å trene. Hun er i gang med andre runde av Fat attack-programmet til Silje Mariela, for de som er interessert i det.

Min treningslykke.

Nok en tobarnsmamma som virkelig får det til. Håper jeg blir som henne når jeg er på hennes alder. (Ikke at hun er så gammel altså.:p)

A drop in the ocean

Nok ei blid, positiv, treningsglad jente som smitter med sin treningsglede.

Også er det så klart klassikerene som Kristine Weber, Kristine Solhaug, Fitnessnora, Fitliving, Fitness ditt og fitness datt. Og eh.. Guilty pleasures Fotballfrue og Kristina Andersen.

Kom gjerne med tips om trening og/eller kostholdsbloggere, som ligner disse. Er spesielt interessert i de som har barn og et liv utenom treningsboblen.

Spise-litt-mer dagen.

Hei på dere!

Det skjer ikke så mye spennende med meg i dag. Jeg har «spise-litt-mer-dag» og skal jobbe i kveld. Synes «spise-litt-mer-dager» er veldig fine å ha. Det er jo omstridt hvor fint det er, men jeg synes ikke det er noe å krangle om, egentlig. Ingenting passer for absolutt alle, så man må få finne ut av dette selv. Ofte er det litt av en nøtt å knekke, men når man finner det som passer, så kan det være veldig fint med en slik «lovlig utskeielse». Fint for både energi og sinn.

Når man går rundt hele uka og passer på hva man skal spise, teller pinlig nøyaktig, veier og styrer, så skader det ingenting å ha en dag i uka hvor man ikke trenger være så nøyaktig og kan fire litt på krava. Selvfølgelig så lenge man ikke spiser opp underskuddet sitt. Ikke at man tar noe skade av det, men er vel ikke noe særlig vits i å være streng hele uka, også blåse det vekk på bare noen timer.

Jeg har perioder hvor jeg ikke kan ha slike dager og jeg har perioder hvor jeg kan det. Når jeg er inne i mine overspisingsperioder så er jo hver dag et eneste stort frimåltid. I sårbare perioder har jeg lett for å ta helt av. Derfor prøver jeg å være veldig obs på når jeg kan, og når jeg ikke kan, pushe grensene. Nå om dagen er fokuset på plass, jeg gjør det jeg skal og da går det greit. I andre perioder vil en slik dag bety at jeg tar helt av på lørdag og sliter enormt på søndag.

Synes i grunn at den beste løsningen er et frimåltid. At man velger seg ut et tidsrom f.eks lørdag fra 18-24, hvor man kan spise noe av det man har lyst på. En god middag og en dessert også noe snacks. Også etter klokka 24 så er det stopp. Ingen diskusjon, bare enkelt og greit stopp. Siden jeg spiser ganske lite karbohydrater om dagen velger jeg å ha en hel dag, hvor jeg spiser litt ekstra til måltidene. Da blir det ekstra fett igjennom hele dagen. Jeg vil ikke ha et måltid hvor jeg spiser masse karbohydrater, i hvert fall ikke så veldig ofte, for da opplever jeg at alt bare stopper opp i mange dager. Jeg samler enormt med vann som ikke forsvinner før torsdag-fredag og nei. Det er ikke noe gøy.

Men jeg har troa på at det er lurt å ha et lite karbosjokk med jevne mellomrom. Men det er min mening og min erfaring med min kropp.

På denne «spise-litt-mer-dagen» skal jeg lage meg et svært stykke med laks og spise en steviasjokolade eller tre. Disse fra Chocorite er så gode!

Og så billig i forhold til Steviasjokolader du får tak i på helsekosten her i Norge da. Jeg aner en liten smak av Stevia, men ikke så ille at de ikke er gode, heldigvis.

Noen andre som skal ha et slikt måltid eller en slik dag i dag? Hva skal du spise? (Herlighet.. jeg elsker å snakke om og høre om mat, spesielt når jeg er på slankern.)

Ha en god lørdag!

På tide å blogge litt kanskje?

Ja, nei, jeg kan vel ikke akkurat kalles for tidenes blogger. Men er vel ikke noe vits i å blogge, når man føler man ikke har noe særlig å tilføye, kanskje? Tenker nesten hver dag på at jeg burde og at jeg vil, og det er ikke sånn at jeg ikke har tid, men. Det var det behovet for å faktisk ha noe interessant å si da. Det har jeg ikke. Noe interessant å si, altså. Behovet for å ha noe viktig å si er alltid der.

Meeen.

Jeg er litt flau over å innrømme at det store støtet jeg skulle legge inn for overspisingen, en gang for alle, dessverre ikke er blitt så mye av. Mest fordi at ting har roet seg så veldig rundt meg og menneskene i livet mitt. Det gjør at jeg ikke har dette enorme stresset på innsiden og derfor ikke har noe problemer med mat, akkurat nå om dagen. Jeg kan jo håpe på at dette fortsetter. Det er ikke umulig det. Jeg har jo gått så lange perioder med ro før. Mer stress enn tiden fra juli 2012 til sånn ca. midt i mars 2013, kan jeg uansett aldri oppleve igjen.

Men hvis det store stygge stressfremkalte overspisingsmonsteret kommer tilbake, da skal jeg i hvert fall være parat med en viss peiling på hva jeg kan gjøre. Da skal jeg unngå å gå opp 15 kilo, slik som jeg gjorde i den siste perioden.

Så beklager. Ingen heltemodig: «Endelig er jeg fri fra spiseforstyrrelsen – her har du en oppskrift for hvordan du også kan bli det» nå.

Kroppen min er ikke akkurat i toppform om dagen, men har vel gått ned en 4-5 kilo siden påsken sluttet. Det er lett når man ikke har så mye annet å tenke på. Trene. Spise all right. Det går av seg selv. Har ingen planer for fremtiden. Ikke på noen områder egentlig. Slike perioder kommer det innimellom og jeg ser at folk da er nesten desperate etter å få seg en plan. Få seg et mål. Men jeg orker rett og slett ikke. Etter et utrolig hektisk tre-fjerdedels år er det deilig å bare rett og slett ikke ha en eneste plan, med noe som helst. Jeg jobber, jeg koser med jenta mi og kjæresten min, trener når jeg vil og skolen begynner ikke igjen før i desember. Jeg skal gjøre alt og jeg skal gjøre ingenting.

Akkurat nå skal jeg bare være fri fra alt press og stress. Jeg er meg. En småstutt, halvlat dovenpeis, men mer enn bra nok.

Uten mål og mening, men alt til sin tid.