I det filosofiske hjørnet.

29 Jul

Ja, der har du meg, om dagen. Tenke tenke, undre undre. Det er ikke til å legge skjul på at jeg har hatt et ekstremt vanskelig, tungt, trist og slitsomt år. Nå begynner ting å bedre seg og alt kommer opp. Alt det jeg har satt på vent, mens jeg har hatt mer enn nok med å holde hodet over vannet. Skole, jobb, helsa, generelt det å gjøre det litt bedre på alle områder.

Jeg er egentlig ofte litt frustrert over meg selv. Jeg er blitt en slags verdensmester i å ikke utnytte potensialet mitt. Jeg har stort potensiale, hauger med kapasitet, jeg er ekstremt sta, jeg kan være veldig målbevisst, jeg har alltid visst at jeg kan få til hva det måtte være. Og ikke minst så har jeg stor tro på meg selv. Jeg kan få A i alle fag, trenger ikke jobbe så mye for det engang. Jeg kan følge en treningsplan til punkt og prikke og få enorm fremgang. Jeg kan utføre en fantastisk jobb. Jeg kan holde 20 baller i luften, uten å bli nevneverdig stressa.

Men gjør jeg noen av disse tingene?

Nei. Den røde tråden i mitt liv er: «Jeg VET at jeg kan, så da trenger jeg ikke gjøre det.» Det er selvfølgelig ikke noe jeg uttaler, for det høres jo helteit ut. Men jeg sier det til meg selv i underbevisstheten min. Hva hjelper det å vite at man kunne blitt og gjort hva som helst, når man ikke gjør det? En annen hvilepute jeg bruker flittig er at «Jeg er jo så ung, så jeg har ikke dårlig tid.» Eh. Jo. Nå nærmer jeg meg altså 30 år og har en halvferdig utdannelse, er småtjukk, huset flyter litt, rett og slett alt er litt sånn her og litt sånn der og halvveis på stell. Jeg er jo etablert med hus, bil, barn, samboer, fast jobb som jeg elsker. det meste er ganske positivt, i grunn. Alt ligger til rette for at jeg skal kunne kline til. Fullføre sykepleien med stil, få i gang videreutdannelsen etter det, spise etter planen og gå ned en 10-15 kilo, være en god venn og pleie relasjonene jeg har og så mye annet.

Problemet er litt at jeg ikke helt vet hvor jeg skal starte. Og jeg har så uendelig mange unnskyldninger. Det handler ikke om latskap.. Mer om å det å forstå at man fortjener det. Roten til dette problemet er akkurat den samme som roten til overvektsproblemet. Jeg vet jeg kan, men jeg fortjener det ikke.. JEG vet at jeg fortjener å skinne! Jeg fortjener å klare det jeg vil klare. Jeg kan nå målene mine! Men et sted inne i meg så synes jeg ikke at jeg fortjener det..

Et godt forhold, gode vennskap, en sunn, fin kropp, et fint hjem, gode karakterer. Det meste har jeg, men jeg synes ikke jeg fortjener det. Så på alle disse områdene jobber jeg ofte hardt den andre veien.. Tar i skikkelig for å sabotere.

Triste greier, spør du meg!

Men jeg både vil, må og skal endre på det. Det skylder jeg meg selv, de jeg er glad i, jenta mi. I perioder så klarer jeg det. Jeg gjør mitt beste, resultatene blir bra og det føles topp. Også slutter jeg. Så jeg vet egentlig, men er nødt til å ta i et tak, sette opp en plan, sette meg mål og utføre det. I Know I can do it!

Wish me luck, a!

20130729-120339.jpg

20130729-120347.jpg

20130729-120356.jpg

Advertisements

6 kommentar to “I det filosofiske hjørnet.”

  1. onmywaytoperfect juli 29, 2013 kl. 11:21 #

    Glad i deg snuppa mi ❤

    Du klarer akkurat det du bestemmer deg for å klare. Jeg kjenner ingen som er flinkere enn deg på å få til ting. Superwoman.

  2. Sandra juli 29, 2013 kl. 19:04 #

    Hei,

    Kom inn på siden fordi jeg googlet «fat attack». Tenkt litt på å kjøpe det programmet så lurer på om du kan skrive litt om hva det innebærer. Syns du det er greit å gjennomføre? Både kostholds- og treningsmessig? Er det veldig detaljert med gode beskrivelser av øvelser, eller krever det at man kan relativt mye om trening fra før? Er ikke så lett å finne ut, folk skriver så mye forskjellig anonymt i diverse forumer.

    Lykke til videre med studier, jobb og alt, høres ut som du er en flink og effektiv jente 🙂

    Sandra :-))

  3. Slankerinna (Helene) juli 29, 2013 kl. 22:35 #

    du er veldig reflektert og skriver bra, ved å forstå de tingene du skriver her så kan du også med tiden klare å endre det som trengs,du må bare tilatte degselv å innse at du virkelig fortjener det.ikke det at det er bare bare.. Synes du beskriver slik jeg hadde det i lang tid, helt til jeg innså at for å bli meg selv, hel og lykkelig selv om jeg hadde det godt så måtte jeg tilatte megselv å bli litt mer egoistisk. Det funket, på alle områder i livet, jeg holder på med utdannelsen, vekten er nesten der den skal og jeg har det bra med familien og megselv. Selv om du har det godt er det ofte en mangler det «lille» ekstra. Ønsker deg lykke til og heier på deg 🙂

  4. Marie Boe august 5, 2013 kl. 23:15 #

    Lykke til videre på veien! 🙂 Blir gøy å følge fremgangen din videre!

  5. Mari BH (@Mar_iBH) september 28, 2013 kl. 19:50 #

    Wow, det du skrev her oppsummerer vel livet mitt hittil. Vet jeg kan klare ALT, derfor trenger jeg ikke gjøre noen ting. Og så bruker jeg egentlig tida mi på å spise tørr pasta og spille minesveiper, mens timene, dagene og mulighetene glir forbi. Nå skal jeg prøve å ta meg selv i nakken, takk for inspo 🙂

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: