I’ve been out for å walk..

En liten, kort en, på 16 minutter og 43 sekunder.

Et bittelite steg for menneskeheten, et enormt skritt for meg.

Har ikke tall på hvor lenge, ja, i hvor mange uker, jeg har sittet på rumpa og sagt at jeg «må, burde, skulle, ville» ut og gå en liten tur. Men jeg har ikke fått det til. Er rett og slett rammet av et forferdelig case av vinterdepresjon. Det er vanskelig å stå opp av senga, ihvertfall før 13.30, det er tårer, mørke, depressive, fæle tanker, et utall av onde sirkler. En følelse av totalt fravær på håp, for at det en gang skal komme bedre tider. Det er sorg og det er hjertesmerte.

Og inaktivitet da.

Eller altså. Jeg har jo mye å gjøre. Og jeg klarer å få det meste gjort. Men det handler mest om plikter. Jobb og skole. Ikke noe jeg gjør for MEG liksom. Bare dra, få det gjort, dra hjem og sov. Det er forferdelig slitsomt og energitappende å tvinge seg til å gjøre alle disse burde-må-tingene, når jeg egentlig bare vil ligge på sofaen og sove.

Å måtte gjøre dette:

Når man egentlig har lyst til å gjøre dette:

Herlighet, det er bare så tappende..

Se.. Til og med håret mitt er kraftig deprimert.

Dessuten har jeg rota bort D-vitaminene mine… Og hver vår sier jeg at neste vinter.. Neste vinter, da MÅ jeg ta solarium, for å overleve. Men neida.

Men nå har jeg bestemt meg for at jeg bare må ta meg litt sammen. Og denne turen var det første lille, men egentlig enorme steget, ut av mørket.

Håper jeg. Virkelig..

Jeg skal sminke meg, jeg skal komme meg ut i verden, jeg skal gå tur, jeg skal puste med magen.

Fuck vinteren altså! Fuck problemer og plikter og bekymringer og fæle, mørke dager!

Jeg har testa noen nyheter.

Jeg synes det er ufattelig spennende når det kommer masse nyheter i butikkhyllene, i februar og september. (Kommer kanskje flere ganger i året også?)

Smak er jo veldig individuelt da, så dette er ikke akkurat noe fasit. Har ihvertfall testet noen produkter:

Wokblanding – Hot mexican.

Jeg er ikke så glad i ferske grønnsaker på vinteren, så det går mye i wokposer. Denne blandingen er veldig god, synes jeg.

Makrell i tomat med basilikum.

Nei, huff altså! Dette var ikke godt. Alt for søtt.

Ketchup med litt stevia.

Her er det lett å bli litt lurt. Stevia-delen får jo dette til å virke så sunt, men 15 gram karbohydrater per 100 gram, vs 20 gram i den originale varianten. Synes ikke dette er godt nok. Til sammenligning inneholder den svenske stevia-ketchupen rundt åtte gram karbohydrat per 100 gram.

Holder meg til den uten tilsatt sukker, som også inneholder åtte gram karbohydrater per 100 gram. Den inneholder dessverre sukralose, men man kan ikke få i pose og sekk.

Yoghurtsalat med skinke og hvitløk.

Hello garlic! Dette smaker tzatziki med skinke. Ganske godt, synes jeg. Men hvitløkssmaken (og ånden etterpå), er alt annet enn mild.

Oreo melkesjokolade

Holy Macaroni! Need I say more?

Zeroh! – Villbringebær.

Jeg er ikke noe fan av bringebærsaft. Aner ikke hvorfor. Men hvis jeg hadde vært fan, så hadde den nok falt i smak.

Zeroh! – Sweet grapefruit og guava.

Denne likte jeg! Litt sur og litt søt.

Fun light – Jordbær og Kiwi.

Jeg ELSKER jordbærsaft, og syntes følgelig at denne var amazing!

Questbar – cookies og cream.

Denne har fått litt blandede kritikker. Den smaker ikke så mye. «Kjeksbitene» (de få som er) minner litt om sand. Men jeg liker den. Tror det er favoritten min, sammen med Cinnamon roll.

Premium 70% med chili.

Smakte ikke noe chili, jeg. Har bare smakt to biter, så kan hende jeg bare var uheldig med de to bitene.

Cake in a cup – sjokolade og karamell.

Dette likte jeg. Næringssammensetningen er kanskje ikke den beste. Det finnes både hvetemel og mye annet rart. Men smaken var deilig! Ihvertfall når den var igjennomstekt. Testa med 50 sekunder i mikroen først, da smakte det mye bakepulver, synes jeg.. Men med 15 sekunder lenger ble den god.

Ser også at det er kommet en ny Skyr-variant, med kirsebær. Har ikke sett den i butikken ennå, men gleder meg til å smake. Kirsebærsmak på saker og ting kan liksom slå alle veier.

Tenk at noen fortsatt titter innom.

Takk for det!

Jeg er veldig opptatt med praksis, jobbing og den lille berta mi, om dagen.

Storkoser meg i praksis. Det er jo kjempe lærerikt og jeg har en amazing veileder. En skikkelig Florence Nightingale. Det finnes ikke så mange slike sykepleiere lenger, har jeg funnet ut. Altså. De fleste er jo flinke, men denne er virkelig fantastisk. Er så takknemlig for at jeg får lære av henne. Tenk at jeg har kviet meg så voldsomt til denne praksisen, også går det så knirkefritt. Det er så klart noe Ludvigen i meg burde lære noe av, men. «Det er faliiiii» det».

Treningsinnsatsen er fortsatt laber, men skrittelleren min er meget fornøyd med hverdagsmosjonen min, så det er ikke så veldig farlig, akkurat nå. Maten går også OK. Spiser fortsatt mye mat, går sikkert ikke ned noe særlig, men tar i det minste ikke helt av, sånn som jeg pleier. Det er et stort fremskritt.

Enda så bra det går, så gleder jeg meg til å bli ferdig med praksis. Være et skritt videre på utdanningsplanen, og ha et par uker skoleferie rundt påsketider. Skal jobbe da også, men.. Sånn er livet.

❤