Arkiv | Binging/overspising RSS feed for this section

Oppsummering uke 1-4

27 Jan

Nei, den siste tiden har ikke vært noe særlig bra. For det første har jeg vært veldig stressa. Det har vært eksamen, skoleangst, vinterblues og ekstremt mye stress på hjemmefronten. Har kviet meg skikkelig for praksis (som starter denne uken), også reagerer jeg litt (endel) på at andre også kanskje er litt mørke til sinns, nå på vinteren. Det blir en stemning innimellom, liksom..

Den berømte onde sirkelen er visst tatt i bruk og tvangsspisingen har så vidt tredd frem. Mest nå denne siste uken.

At det går an altså! Skulle ikke jeg lære meg noen mestringsstrategier da?

Hjelper jo ikke å spise tre tonn sjokolade. Der og da føles det supergreat, men herregud for en quick, og forbigående, fix. Motivasjon er rare greier, det skal være sikkert og visst. Burde det ikke holde at drittmat gjør meg stygg, tjukk, trøtt, deppa, negativ, lat og trist? Mens et godt kosthold gjør meg opplagt, sunnere, friskere, lettere, litt lysere til sinns og muligens litt mer positiv..

Ikke har jeg trent noe særlig heller. Ikke noe hverdagstrim engang. Er vel bare på jobb jeg har fått bevege på kroppen, også har jeg tatt en halvtime her og et kvarter der, på ellipsemaskinen hjemme.

Men nå er det nok altså!

I dag har jeg røsket tak i kostholdet, snakket strengt til meg selv og er klar for skjerpings.

Bare se, så sunn frokost jeg «spiste» i dag!

20140127-112926.jpg

Ser fælt ut, men var ikke så verst, altså! Avocado, rabarbra, saft, D-vitamindråper, Udo’s choice, cocosa og purely greens, mikset i Nutribulleten.

Har fortsatt vondt i skuldra, så styrketreningen må vente. Begynner å bli litt bedre da. Er par uker til, så er det nok helt bra.

Ha ei fin uke, alle fine!

Det går jammen meg opp og ned her i livet!

3 Dec

De siste ukene har jeg hatt en ganske hard periode med sosial angst på høyt nivå. Ja, vi har alle noe vi skal slite med og her er det sosial angst i varierende grad. Sammen med tvangsspisingen. Ellers er jeg frisk som få, altså. :-p Det kommer og går. Den siste tunge perioden er nok utløst av skolestarten, som begynner å nærme seg med stormskritt. Jeg har hatt permisjon i et år. Altså, det er ikke skolearbeidet, men det å være på skolen. Det er det mest ubehagelige jeg vet om.. Kaldsvetter bare jeg tenker på det. Heldigvis bare halvannet år igjen.

Det er så rart hvordan humør og følelser kan svinge? Sånn helt, tilsynelatende, uten noen årsak. Men jeg klager ikke. Det er deilig å slippe å føle seg som den store, stygge, klumsete elefanten, hvor enn man går. Slippe å føle at alle stirrer og synes at man er et freak show. Angre hver gang man har sagt noe, fordi at man føler at alt høres feil og dumt ut. Vet at ikke det er reelt, egentlig. Ikke alt. Men når man er oppe i det hjelper ikke det noe særlig å rasjonalisere.

I hvertfall.. I dag er det tydeligvis ikke noe problem og jeg føler meg on top of the world. Det var da snakk om oppsving. Enten, eller, liksom!?

image

Garderobe-selfie FTW!

Før jeg hentet lillemor i barnehagen, tok jeg meg en tur på trening og gikk 50 minutter på tredemølla. Avsluttet med tøying. Fokuserer spesielt på hamstrings og hoftestrekkerene, siden de ikke er helt i lage. Hamstringsene har alltid vært stive og jeg får smerter i hoftestrekkerene når jeg går langt. Det er deilig å tøye, selv om det gjør helt villt vondt. Pulsen skyter i været. Dessuten er jo tøying ekstremt nyttig i forhold til styrketreningen.

Det gjelder bare å være litt konsekvent med dette i tiden fremover. Jeg har veldig lyst til å begynne med yoga, men må strekke litt på kroppen først, altså. Er stivere enn en tømmerstokk nå.

Progress.

9 Mar

Hei dere!

Nå har jeg jobbet med å kartlegge spisemønsteret mitt i et par uker. Jeg bruker en app hvor jeg legger inn hva jeg har spist, sammen med hvordan jeg har det. For eksempel om jeg er trist/engstelig/sint. Fører også inn hvor jeg er når jeg spiser og om jeg spiser alene eventuelt hvem jeg spiser sammen med.. Samtidig har jeg kuttet ut alt som heter diett og spist det jeg har hatt lyst på.

Det er ikke lett å omstille seg fra å hele tiden tenke: «Hva skal jeg spise, som jeg egentlig ikke har lyst på, men som jeg kan spise fordi at det er «sunt»» til «Hva vil jeg spise?» Eller «Hva har jeg lyst på?» Jeg vil jo som regel spise noe som er helt all right sunt. Er veldig glad i egg, frukt, grønnsaksretter, fisk, speltlompe-everything osv. Hadde ikke spist sjokolade hele dagen lang, om jeg fikk lov til det. Vil jo gjerne at kroppen skal føle seg bra også. Den føles ikke bra om jeg spiser for mye korn eller for mye sukker. Etterhvert bør jeg sikkert begynne å tenke litt mer på hva jeg også burde spise, men det er en stund til jeg er der enda. Et steg av gangen.

Det å faktisk kunne spise pølser og hjemmelaget potetstappe på en fredagskveld, fordi at jeg VIL, uten å føle at kroppen råtner innvending, det er ganske deilig. Befriende, vil jeg si. Men det tar så klart tid før dette kan skje, uten at en viss dårlig samvittighet gnager i magen.

freedom

Friheit..

Det å kunne spise det jeg vil gjør også at jeg klarer å ha et litt mer fornuftig forhold, også når det gjelder å spise etter kroppens mønster, ikke etter en plan. Er jeg sulten så spiser jeg, er jeg ikke sulten så spiser jeg ikke. Noen dager blir det for lite mat, noen ganger blir det for mye. Noen dager spiser jeg BARE tull og noen dager ikke noe tull. Det går opp i opp. Er det kanskje slik «normale» mennesker spiser?

Har ikke hatt noen sinnsyke spisekick disse ukene, men det har nok ikke noe med kartleggingen å gjøre. Har hatt to episoder hvor jeg har mistet hodet litt og trykka inn, men ikke i den graden som jeg kan, hvis jeg er skikkelig stressa. Det er fortsatt sukker det går i. Det kan jeg ikke ha i huset, om jeg skal ligge unna. Er det der, så spiser jeg det, selv om jeg ikke føler meg veldig stressa. Er ikke så ofte vi har det her, men de to andre jeg har i hus må få lov til å spise litt smågodt på en fredagskveld, synes jeg. Så det er nok noe jeg bare må vende meg til. Kall det gjerne eksponeringsterapi.

Forventer meg ikke å klare meg hele tiden. Det vil komme sprekker, det vil komme dårlige perioder, men det betyr ikke at jeg ikke vil klare meg tilslutt. To uker uten er en start.

Ha også endelig fått boka jeg ble anbefalt av nydelige Silje etter det forrige innlegget.

2013-03-07 19.44.04

Får vel begynne å titte litt i den.

Ordner seg dette. Må bare nyte og gjøre det beste ut av prosessen.