1.000.000 skritt på 100 dager

Hei!

Nå er det lenge siden jeg har produsert noe her. Har vært så alt for opptatt med skole, jobb, barn, mann osv. Nå er jeg klar for å begynne på det siste året på sykepleien (magisk å kunne si det. Det siste året.), skal ta litt annen skole samtidig også, så blir mer enn nok å gjøre dette året også. Men ting er litt annerledes når målet er rett der. Midt i siktet!

I sommer har jeg jobbet en hel haug, vært en tur i Danmark sammen med mann og barn, og vært i bryllup i Gøteborg. Været har vært nydelig og alt det der. Jeg liker sommeren, men jeg elsker høsten! Gleder meg til september, masse deilige turer, frisk, klar luft og å komme seg videre i livet. Føler livet står litt stille på sommeren.

Tilbake til overskriften. For seks dager siden startet jeg opp på min egen vri av «100 økter på 100 dager»-utfordringen, som er så populær om dagen. 1.000.000 skritt på 100 dager. Det blir de anbefalte 10.000 skrittene per dag.

Det burde ikke være noe problem, egentlig. Men. Jeg er jo glad i å sove da. Og se på TV. Og strikke. Ja, det er mye som kommer i veien for de 10.000 skrittene.

De første seks dagene har gått så der.

Dag 1: 3450
Dag 2: 5220
Dag 3: 6950
Dag 4: 11510
Dag 5: 8030
Dag 6: 12600

952.192 skritt igjen – det vil si at jeg må gå 10.129 skritt hver dag, de neste 94 dagene. Jeg skal klare det!

Begynte dårlig, men nå er jeg i gang, så nå går det bedre fremover.

Turkamerater

Er også godt i gang med vektnedgang. Tenkte det var på tide å endelig ta tak i de siste 15-20 kiloene.

Skal bli flinkere til å oppdatere.

Trening liksom.

Litt sånn jeg føler det med trening, om dagen. Nå har jeg allerede fått til en styrkeøkt i går og en intervalløkt i dag. Ligger godt an i forhold til målene jeg har satt for uken.

Men herlighet altså. Trening er som døden, med tomme glykogenlagre. I hvertfall i starten.

Når man begynner å spise strikt lavkarbo anbefales det ikke å starte opp med ny trening. Neida.. Det anbefales IKKE å ikke trene, som så mange tabloidslukende lavkarbomotstandere påstår, men.. Er man vant til å trene hardt, så må man gjerne fortsette, men man bør begynne rolig og forsiktig, om man skal begynne å trene i overgangsperioden. Dette er fordi at det tar en stund før kroppen lærer å skaffe seg energi, som vanligvis er lett tilgjengelig, i form av glykogenlagre.

Nå skal ikke jeg forsvare ketogen lavkarbo så veldig, for jeg er jo ikke noe stor fan selv. Dette skal ikke bli noe LCHF-blogg. Har testet dette ut flere ganger og trening er og blir bedre med litt mer karbohydrater i kosten, for min egen del. Andre har andre opplevelser av det og det er det bare til å respektere.

Gårsdagens styrkeøkt husker jeg ingenting av. Tror det var noe kettlebell swings, leg extentions og ettbeins beinpress involvert. Skal ikke si noe sikkert. Må bli flinkere til å skrive i treningsdagboka mi igjen.

Dagens økt derimot. Den husker jeg åh, så altfor vel.

Kjørte en form for 4×4, bare med kortintervaller isteden for 4 minutter aktiv jobb. Kjente på formen underveis og varierte litt, men ble for det meste 20 sekunder jogg og 40 sekunder gange, fire ganger, så et minutt med aktiv, rooooolig pause, før det var på an igjen. Dette da i fire runder. Også avsluttet jeg med 20 minutter moderat kardio på ellipsemaskinen.

Det var kvalme. Det var manglende livslyst. Det var blodsmak i munnen. Det var stjerner og snøfnugg. Det var en puls som ikke lignet grisen, fra første sekund. Men jeg fullførte da. Det får være det viktigste i dag.

Bare det å gå opp en trapp er jo slitsomt, nå om dagen. Godt jeg har soverommet rett ved husets trapp, så kan jeg slenge meg nedpå et kvarter, etter å ha gått opp. Heldigvis er ikke min kropp av typen som bruker veldig lang tid på ketoseovergangen. For noen tar det jo flere måneder. Her har nok mye skjedd om bare noen dager til.

Får stå i det!

Akkurat nå ser det ut til at det blir en liten stund til jeg innfører flere karbohydrater. Trives med dette nå, har ingen cravings, spiser variert med mye grønnsaker og holder meg helt greit unna både korn og melkeprodukter. Men plutselig kommer lysten på å innføre flere karbohydrater og da tar jeg en plan, så det skal ikke bli noe lavkarbobrød, knekkebrød og sukkerfestival, som det var før jeg tok denne rensen.

Leke-overrasket-bilde-i-bilen-glad-blid-glise-filtre-er-min-beste-venn-smilefjææææææææs.

Kardiofredag.

Hei!

Hvem er klar for helg? Det er i hvertfall jeg. Skal jobbe i natt og dagen på søndag, men helg er helg. Den magiske helgefølelsen lar seg ikke skremme av litt jobbing.

Fredag er blitt fast kardiodag for meg. I love it! Prøver å få til en times tid. Synes det er deilig å slippe å fyke rundt på senteret. Spesielt nå om dagen, for jeg føler meg så ufattelig synlig. Og ikke på den positive måten.

Dessuten liker jeg å starte helgen med å brenne litt ekstra kalorier. Finner det så mye lettere å være «flink» i helgen, når jeg starter den bra. Dessuten synes jeg det er så godt for sjelen å la beina gå. Det er mest med ute-kardio jeg får den følelsen, men tredemølla funker den også. Føler en skikkelig flow og endorfinrushet jeg får når økten er unnagjort, den får jeg aldri med styrketrening. Vet mange gjør det, men. Det hjelper ikke meg.

Ja, jeg er jo litt forelsket i kardio, det er ingen hemmelighet. Enten hater man det, eller så elsker man det. Innimellom synes jeg det er dritkjedelig, men har noen triks jeg bruker for å motivere meg i gang.

1. Lager en ny spilleliste.
2. Innbiller meg og ser for meg at fettet renner av for hvert sekund.
3. Kjører intervaller.

Da går tiden fortere enn fortest.

Økten i dag så slik ut:

Hadde 5 minutter pause etter begge intervallrundene og kjørte 25 minutter moderat kardio på ellipsemaskin tilslutt.

Det ble en time og fem minutter tilsammen, men lot pulsklokken være på i pausene også.

Har fått ei pakke fra X-life i dag, med litt godsaker, så kanskje det blir baking i helgen?

Har hatt lyst på gulrotkake i halve evigheten nå.

Sukrinmelisen bruker jeg forresten når jeg «lager»/ smakstilsetter yoghurt til lillemor. Synes den gir best smak.

Nå skal jeg hente min aller beste lille venninne i barnehagen også skal vi dra på helgehandel i Sverige. Deilig mor og dattertid med harrystempel på seg.

Ha en god helg!

Kardio-ELSK!

Hei!

Nå er det snart helg igjen jo! Hipp hurra. Skal jobbe, men. Godt er det likevel med helg.

Har siste jobbehelg i den gamle stillingen min nå og første i ny stilling neste helg. Godt timet, sjefen!

100-dagersprosjektet mitt går foreløpig bra. (100 økter på 100 dager.)

Skulle vel bare mangle fire dager inn.

Det blir mye kardio på meg om dagen. Mest fordi at jeg ELSKER det, mye fordi at jeg er dritt lei av styrketrening. Ja, hei, jeg heter Anneli og jeg er en kardioholiker. Det er litt flaut å innrømme, for det er jo nesten blitt litt tabu å snøre på seg joggeskoene, nå i disse styrketreningens gullalder-dager. Dessuten fører jo kardio til at man får muskelsvinn og slækk ræv.

Mine BFF’s

Ehm, ja.. Det er ihvertfall det mange vil påstå. Litt sant er det sikkert, men som alle absolutte «sannheter» er jeg rimelig sikker på at man kan trekke ifra ca 70%, for å komme frem til realiteten.

«At man gidder å trene kardio, når man kan løfte tungt da?» Er holdningen til mange mange mennesker, som for all del er 90 ganger sprekere enn meg. Jo, det skal jeg fortelle. Det rushet du får når du løfter 2 ganger kroppsvekt i markløft? Akkurat det rushet får jeg, når jeg mestrer intervaller på fart og stigning, som jeg aldri i verden hadde klart for noen måneder siden. Jeg blir lykkelig, rett og slett! Dør litt, men hadde jeg krepert fullstendig, da hadde jeg dødd sykt lykkelig. Når jeg, som for noen år siden veide 116 kg, og ikke klarte å gå en tur uten å pese meg halvt ihjel.. Når jeg klarer å jogge i flere og flere minutter i strekk, eller å løpe kortintervaller i 14 kilometer i timen.. Da bruser blodet i pur, herlig lykke!

Mestring.

Men det er ikke sånn at jeg vil holde meg unna styrketrening. Styrketrening er nok mer nyttig for kroppen, sånn som jeg ser det. Uten styrketrening får jeg vondt i ryggen, betennelse i skuldra og andre diverse plager her og der. Så joda, jeg skal trene styrke, men mitt mål vil aldri først og fremst bli å løfte tyngst mulig, noesomhelst. Det vil heller være noe sånt som dette.

For meg ser dette ut som frihet. Det å bare kunne løpe, løpe, løpe. Og frihet er noe jeg setter enormt pris på. Ihvertfall frihet når det gjelder hva en kan få kroppen til å gjøre. Det er ikke mye frihtsfølelse i å føle seg innestengt i en alt for stor kropp.

Man må bare gjøre det som gjør en selv glad, tenker jeg. Kombinere det med det man vet er bra for en. Stenge ute alle andres meninger og prøve å finne en gyllen middelvei for seg selv.

Go’ helg

Hipphurra, så var helgen her igjen. Jeg er alene hjemme hele helgen, siden mannen i mitt liv er på Månefestivalen og lillesnupp er hos besteforeldrene sine. Før var jeg sånn som hatet å være borte fra kjæresten i flere dager. Needy much? Men nå er det jo bare herlig å styre helt alene. Men bare i to maks tre dager altså! I love my man og savner han hele tiden.

Fem år sammen og 70 til skal det bli!

Spesielt savnet jeg han da jeg kom hjem fra jobb i går kveld og en av våre kjære katter hadde dratt inn ei FLAGGERMUS(!!!!). Jeg er en jente-jente og føler veldig bestemt at å fikse sånt er mannfolkjobb. Og skjønner virkelig ikke hvorfor de måtte velge den ene helgen min kjære er borte, til å gjøre noe sånt.

Se! En liten rotte med batmanvinger!

Jaja, fikk den ut, med mye hvining og et feiebrett.

At jeg er HJEMME i helgen er vel forresten en overdrivelse.. Jobber i kveld og fra åtte til åtte i morgen, så har nok å gjøre.

Denne uken har jeg vært en dårlig slanker. Har vært sulten og spist mye.. Også trena mye, for å reparere. Var blandt annet tre timer ute i skogen på torsdag.. Er ikke så veldig i tvil om at all kardioen er skyld i at jeg har vært så sulten. Blir ikke sånn av styrketrening og bare litt kardio. Men er jo for tiden allergisk mot styrke, så får bare bedrive dette lappeteppet av spise mye-trene mye litt til, så går det seg nok til.

Helg betyr også hamstring av ukas Go’ helg produkt på Kiwi. Denne uken er det kalkunfilet og jeg er jo den gale kalkunkvinnen, så hamstret like greit inn 16 pakker.

Synes Go’ helgproduktene som regel er suverene. Det eneste jeg har vært misfornøyd med er storfekjøttet.. Der har jeg gått på en smell eller to. Det er vel ikke alltid det er superbillig heller. Men jeg har en teori om at når man kjøper kjøtt som er ferdig porsjonert så spiser man mindre, enn om man kjøper større stykker og deler opp selv. Og da blir det mer økonomisk likevel da.

Jeg er egentlig ikke noe fan av å tenke billigst mulig mat, hele tiden. Når vi en gang får en ordentlig stabil og romsligere økonomi, så skal jeg helt klart tenke mer både kortreist og etisk produsert mat. Men akkurat nå har vi dessverre ikke råd til det.

En gang, en gang..

Håper alle får ei herlig helg. Jeg elsker jobben min (verdens beste!). Så jeg skal nok kose meg der.