Arkiv | Målsetting RSS feed for this section

1.000.000 skritt på 100 dager

10 Aug

Hei!

Nå er det lenge siden jeg har produsert noe her. Har vært så alt for opptatt med skole, jobb, barn, mann osv. Nå er jeg klar for å begynne på det siste året på sykepleien (magisk å kunne si det. Det siste året.), skal ta litt annen skole samtidig også, så blir mer enn nok å gjøre dette året også. Men ting er litt annerledes når målet er rett der. Midt i siktet!

I sommer har jeg jobbet en hel haug, vært en tur i Danmark sammen med mann og barn, og vært i bryllup i Gøteborg. Været har vært nydelig og alt det der. Jeg liker sommeren, men jeg elsker høsten! Gleder meg til september, masse deilige turer, frisk, klar luft og å komme seg videre i livet. Føler livet står litt stille på sommeren.

Tilbake til overskriften. For seks dager siden startet jeg opp på min egen vri av «100 økter på 100 dager»-utfordringen, som er så populær om dagen. 1.000.000 skritt på 100 dager. Det blir de anbefalte 10.000 skrittene per dag.

Det burde ikke være noe problem, egentlig. Men. Jeg er jo glad i å sove da. Og se på TV. Og strikke. Ja, det er mye som kommer i veien for de 10.000 skrittene.

De første seks dagene har gått så der.

Dag 1: 3450
Dag 2: 5220
Dag 3: 6950
Dag 4: 11510
Dag 5: 8030
Dag 6: 12600

952.192 skritt igjen – det vil si at jeg må gå 10.129 skritt hver dag, de neste 94 dagene. Jeg skal klare det!

Begynte dårlig, men nå er jeg i gang, så nå går det bedre fremover.

20140810-114425.jpg

20140810-114437.jpg

Turkamerater

Er også godt i gang med vektnedgang. Tenkte det var på tide å endelig ta tak i de siste 15-20 kiloene.

Skal bli flinkere til å oppdatere.

Advertisements

La oss lage oss en plan!

11 Dec

Nå er det snart jul, dere! Desember går alt for fort. Mange, meg inkludert, blir mer og mer stressa, jo mer julen nærmer seg. Mye på grunn av godteri- og matgildet høytiden representerer. Gavehandling, pynting, baking, alt sånt, koser jeg meg med. Men den redselen for å gå helt bananas i søtsaker, desserter og kaker, tar litt vel med plass, spør du meg.

I slike situasjoner er det viktig å ha en plan og noen mål å forholde seg til.

Mine tips for målsetting er:

for

skriv

annet

Og sånn kan man fortsette å lage omfattende planer, for alt, så lenge man måtte leve. Planlegging er gøy, jeg lover!

Min plan for jula 2014 er:

FTTS mal

For andre kan dette kanskje se veldig enkelt ut, men å holde meg unna alt av sukker i jula? Det skal jeg love deg blir en utfordring. Men skal nok klare det.

Har du satt deg mål for julen? Eller har du tenkt til å gjøre det?

Oppsummering uke 46

18 Nov

Hei!

Er dere klare for en ny uke? Jeg tror at jeg er, men vet ikke helt enda. Mini-me er ihvertfall endelig på plass i barnehagen igjen, og det gjør utrolig godt for mammahjertet. Nå savnet hun vennene sine så veldig hardt, etter over ei uke hjemme.

Jeg satt meg jo noen mål for forrige uke.

Ca. 1800 kalorier inn daglig.
Under 70 gram karbohydrat per dag.
Trene fire styrkeøkter og en lengre kardioøkt.

Men på onsdag bestemte jeg meg for å endre litt på «opplegget» mitt, siden jeg hadde mistet veldig mye kontroll på kostholdet. Det var for mye sukker, for lite grønnsaker, for mye karbohydrater generelt, helt take off i helgene, og klarte ikke lenger å holde meg under en satt kalorigrense, enda den var forholdsvis høy, i forhold til hva jeg har klart helt fint før.

Noen synes forresten kanskje at det er bortkastet og unødvendig å være så opptatt av kalorier, men jeg synes det er gøy å føre oversikt, statistikker og holde oversikt, så det er bare motiverende for meg. Plages man av et usunt kalorifokus bør man så klart ikke gjøre det.

Jeg bestemte meg da, på grunn av det manglende fokuset, å ta noen uker med et ketogent kosthold. Det blir litt som en god gammel Atkins-induksjon, hvor man spiser veldig «rent» i noen uker, for så å øke med gitte matvarer, en ny matvaregruppe per uke og øker på med 5 gram karbohydrater i uka. Jeg har laget min egen slags induksjon, med egne regler, men har planer om å øke gradvis.

Har god erfaring med å rense opp på denne måten. Merker allerede at det er frustrerende å måtte begrense grønnsakene, selv om jeg de siste månedene har spist skremmende lite av det. Nå, med ketogen kost spiser jeg grønnsaker til alle måltider, frem til onsdag var det heller knekkebrød jeg spiste til hvert måltid. You don’t know what you’ve got inntil it’s gone, er det noe som heter.

Anyways, kostholdet for forrige uke er mer enn godkjent. Klarte meg supert igjennom kinobesøk, venninnekveld, og helgen, uten en eneste utskeielse.

Vekta viser lavere enn på veldig lenge.

20131118-102709.jpg

Denne grafen går fra jeg startet opp på ny frisk i april i år.

Er fornøyd jeg altså! Ned 2.1 kg denne uka. Endelig litt nedgang, selv om mye av det er karbohydratvann.

Den totale tickeren ser slik ut.

20131118-103713.jpg

Treningen derimot.. Not so much.

Har bare trent styrke en gang.

Og har hatt en kort søndagstur. Det ble ellers mye stillesitting, siden jeg var hjemme med sykt barn hele uken. Kunne ha trent på kvelden, når mannen kom hjem, men det gjorde jeg altså ikke. Har ingen god unnskyldning. Sofaen er så behagelig!

Mål for kommende uke ser slik ut:

20131118-104425.jpg

Burde ikke være så vanskelig det vel?

Ha en fin uke da, dere! Sett dere noen mål og nyt veien imot å nå dem! Lykke til!

I det filosofiske hjørnet.

29 Jul

Ja, der har du meg, om dagen. Tenke tenke, undre undre. Det er ikke til å legge skjul på at jeg har hatt et ekstremt vanskelig, tungt, trist og slitsomt år. Nå begynner ting å bedre seg og alt kommer opp. Alt det jeg har satt på vent, mens jeg har hatt mer enn nok med å holde hodet over vannet. Skole, jobb, helsa, generelt det å gjøre det litt bedre på alle områder.

Jeg er egentlig ofte litt frustrert over meg selv. Jeg er blitt en slags verdensmester i å ikke utnytte potensialet mitt. Jeg har stort potensiale, hauger med kapasitet, jeg er ekstremt sta, jeg kan være veldig målbevisst, jeg har alltid visst at jeg kan få til hva det måtte være. Og ikke minst så har jeg stor tro på meg selv. Jeg kan få A i alle fag, trenger ikke jobbe så mye for det engang. Jeg kan følge en treningsplan til punkt og prikke og få enorm fremgang. Jeg kan utføre en fantastisk jobb. Jeg kan holde 20 baller i luften, uten å bli nevneverdig stressa.

Men gjør jeg noen av disse tingene?

Nei. Den røde tråden i mitt liv er: «Jeg VET at jeg kan, så da trenger jeg ikke gjøre det.» Det er selvfølgelig ikke noe jeg uttaler, for det høres jo helteit ut. Men jeg sier det til meg selv i underbevisstheten min. Hva hjelper det å vite at man kunne blitt og gjort hva som helst, når man ikke gjør det? En annen hvilepute jeg bruker flittig er at «Jeg er jo så ung, så jeg har ikke dårlig tid.» Eh. Jo. Nå nærmer jeg meg altså 30 år og har en halvferdig utdannelse, er småtjukk, huset flyter litt, rett og slett alt er litt sånn her og litt sånn der og halvveis på stell. Jeg er jo etablert med hus, bil, barn, samboer, fast jobb som jeg elsker. det meste er ganske positivt, i grunn. Alt ligger til rette for at jeg skal kunne kline til. Fullføre sykepleien med stil, få i gang videreutdannelsen etter det, spise etter planen og gå ned en 10-15 kilo, være en god venn og pleie relasjonene jeg har og så mye annet.

Problemet er litt at jeg ikke helt vet hvor jeg skal starte. Og jeg har så uendelig mange unnskyldninger. Det handler ikke om latskap.. Mer om å det å forstå at man fortjener det. Roten til dette problemet er akkurat den samme som roten til overvektsproblemet. Jeg vet jeg kan, men jeg fortjener det ikke.. JEG vet at jeg fortjener å skinne! Jeg fortjener å klare det jeg vil klare. Jeg kan nå målene mine! Men et sted inne i meg så synes jeg ikke at jeg fortjener det..

Et godt forhold, gode vennskap, en sunn, fin kropp, et fint hjem, gode karakterer. Det meste har jeg, men jeg synes ikke jeg fortjener det. Så på alle disse områdene jobber jeg ofte hardt den andre veien.. Tar i skikkelig for å sabotere.

Triste greier, spør du meg!

Men jeg både vil, må og skal endre på det. Det skylder jeg meg selv, de jeg er glad i, jenta mi. I perioder så klarer jeg det. Jeg gjør mitt beste, resultatene blir bra og det føles topp. Også slutter jeg. Så jeg vet egentlig, men er nødt til å ta i et tak, sette opp en plan, sette meg mål og utføre det. I Know I can do it!

Wish me luck, a!

20130729-120339.jpg

20130729-120347.jpg

20130729-120356.jpg

Built like a badass – Uke 2 – dag 2.

10 May

Heisann!

Jeg må innrømme at denne nye tilværelsen med full jobb og fullt studie har rota litt med de gode matrutinene mine. Har spist veldig lite proteiner og mye karbohydrater de siste dagene. Alt for mye karbohydrater.. Kjenner kroppen er oppblåst og mistrives så til de grader. Karbo-tryne er ikke en myte, det kan jeg bekrefte! Har gått mest i knekkebrød, mørk sjokolade og frukt, men det hjelper ikke det.. Det hjelper heller ikke at kjæresten jobber seint denne uka. Gidder ikke lage middag bare til meg selv.. Men i dag skal jeg prøve å få det til.

Men det går bra altså. Er bare overgangen. Har jo gått fra å ikke ha annet ansvar enn å komme meg på trening og kose med jenta mi, til nå å jobbe, gå på skole, komme meg på trening, kose med jenta mi og alt annet som hører til det å være kone, mor, huseier, arbeider, student og ditt og datt.

Hadde et lite brush a influensa her etter treninga, på tirsdag. Det var veldig merkelig og føltes som influensa, men var uten feber. Kan godt hende at det var den harde treninga på tom mage som gjorde det. Kroppen ble vel ikke akkurat glad av den påkjennelsen! Viktig å lytte til kroppen, osv.. Det gikk som smått over ut over dagen i går, men i går ble det ingen trening. Jeg var på jobb og gikk en to timers tur i meget så sakte tempo, så det er ingen krise akkurat.

I dag sto ukas beindag på planen

Slo tiden min på 1.7 km med 34 sekunder. Det går jo ille tregt, som dere kan se, men jeg jogga så mye jeg kunne, gikk så fort jeg kunne og ga ALT i dag, akkurat som jeg gjorde forrige gang.

Kjempefornøyd, jeg!

Kjæresten mente på forhånd at jeg kunne komme meg ned på 11-tallet. Godt noen er optimistiske. 😛 Ikke særlig sannsynlig å korte inn tiden med nesten tre minutter, etter ei uke, uten noe kardiotrening i mellomtiden, kanskje? Neste uke satser vi under 13 minutter.

Have fun, or go home!:D

Fredagsformen 20. april

20 Apr

Heihopp!

Nå kom jeg nesten nettopp inn døra, har slengt i meg egg med majones på seg og føler meg i grunn ganske topp! Det er noe med fredager som gjør det med meg, tror jeg. Har vært ute på en super trening, sammen med min faste treningspartner.

Nå, under dietten, blir treningene litt sånn her og litt sånn der. Ikke noe fast opplegg, tar det litt etter feelingen og lysten. Synes likevel det er greit å sette seg noen mål for treningsøkta.

Hadde bare to mål for dagens trim og det var å ta knebøy (dyyyype) og å få kontakt med bicepsen. Vet ikke helt om jeg klarte sistnevnte, men følte det da. Så vi får vente og se. Etter skulderbruddet har ikke forholdene lagt helt til rette for å få trent bicepsen ordentlig.

Fredagsformen ser sånn ut:

Her er, til sammenligning, bildene fra starten av året:

Jeg er glad, livet er bra og alt ordner seg, selv om alt kanskje ikke er supert akkurat nå!

Ha en god helg, alle venner og fiender!

Store planer for uke 14

1 Apr

I går fikk jeg plutselig en stor bøtte med motivasjon over meg! Det var helt fantastisk
Jeg vurderte å heller gå en tur, enn å spise sjokolademousse, på kvelden. (Gjorde det så klart ikke, men hadde lyst!)

Weight-loss-126_large

YEAH!

Tror jeg endelig har fått litt driv til å sette på et litt høyere gir denne uka, jeg.
Det trengs, for nå har jeg vært sånn halvflink lenge nok..
Men jeg har vel lært at det ikke nytter for meg å prøve å late som at jeg er motivert, når jeg ikke er det.
Det er jo ikke sånn at det tar helt av og at jeg trykker i meg mat og sitter på sofaen hele dagen lang.
Får bare ikke til det helt store underskuddet.

Jeg tror dessverre at jeg må fjerne litt fokus fra styrketrening og skjerpe meg kraftig på kardioen.
Jeg skal jo sykle Hennesrittet om bare et par måneder, så tenker jeg skal få inn endel mer intervalltrening.
Føler at kroppen blir forvirret av disse harde stykeøktene, også skal den liksom egentlig gi i fra seg fett..
Får heller trene mer styrke når jeg enten er så drittlei kardio at jeg ikke gidder trene, med mindre jeg får pumpe jern..
Eller hvis jeg når målet på 85 kg, som jeg har satt meg til 17. mai, før den tid.
Tror treningsuka blir noe sånn som dette:

Men det blir garantert omrokkeringer..

Ellers så er det jo årets mest gravidpregede dag! Alle er gravide i tredje måned og kan ENDELIG avsløre det. Fantastisk.
Blir sykt mange oktober/november barn, i år som alle andre år, siden Facebook ble populært.

Jeg hater 1. April…

Meeeen.. Har du noen fine mål for den nye uka? Og ikke minst, den helt nye måneden?

Nå ditt mål med affirmering og visualisering.

18 Mar

For mange høres kanskje disse ordene ut som svevende mumbo jumbo. Sånt som engledyrkende galemattiaser holder på med. (Jeg er forresten en sånn tarotleggende, svevende, engledigger, bare så det er sagt. Har du ikke merket det? Er ikke helt på englenivået til Märtha, men. Ser ikke bort i fra at det kan være noens virkelighet, uten at de er galne av den grunn.)

Det høres kanskje svevende ut, men det er ikke noe hokus pokus. Sett ord på det du ønsker å oppnå – se det for deg –  legg forholdene til rette – legg inn arbeidet – nå målet. Ikke noe verre enn det. Så lett, men likevel så vanskelig.

(NB! Innledningsvis må jeg bare presisere på det sterkeste at jeg ikke mener at alle kan fikse alt med positivt tenking! At noen har selvhelberedet både det ene og det andre betyr ikke at alle med diverse sykdommer og plager, somatiske og psykiske, bare skal tenke positivt, også blir de friske. Sånn er det ikke, dessverre. Tenker mer på ting man faktisk kan rå over selv, her.)

Jeg fikk øynene opp for dette da jeg var 20 år og hadde kjærlighetssorg. Leste «The Secret» mange ganger og endret helt hvordan jeg gikk frem for å oppnå ting i livet. Jeg har alltid vært en veldig negativ person, som har ridd på «Jeg klarer ikke-» bølgen. Det er dumt, da man ikke oppnår noe særlig med det, men det er også godt da man ikke trenger sette så store forventninger til seg selv. Det er behagelig å  ha lave forventninger til egne evner og prestasjoner. Jeg har på ingen måte fikset opp i dette, for det kommer stadig perioder hvor jeg ikke klarer å tenke positivt. Men de periodene er heldigvis bare perioder, ikke hele livet, sånn som det var før.

Affirmasjoner

Affirmasjoner kan defineres som: «En tenkt opplevelse av en viss tilstand». Det kan ligne endel på å sette seg et mål, men skilles litt ved at en affirmasjon skal legges frem som om det allerede er virkelighet. De må gjentaes, gjerne skrives ned og leses noen ganger om dagen, noen ganger i uken eller så ofte du føler du trenger det. Jeg har ei bok jeg skriver ned mine affirmasjoner i, når jeg føler jeg har behov for å klarne opp når motivasjon og livsstilen ikke helt har den retningen jeg gjerne vil at den skal ha. Det kan være hver dag, det kan være en gang i uka og det kan gå måneder imellom. I det siste har jeg ikke gjort det, ref alle de negative, «åh, livet er så urettferdig» innleggene her i det siste.

Her må du finne ut hva som passer for deg personlig. Det er ikke bare til å kopiere andres affirmasjoner. Du må sette deg ned og tenke over hvordan du vil at livet ditt skal se ut på visse områder og formuler affirmasjoner ut i fra det. Jeg kaller det å bestille..

Noen eksempler:

Bare fantasien setter grenser.

Tilrettelegging

Akkurat som ved tradisjonell målsetting må det tilrettelegges, dersom du skal oppnå noe. Er alt i veien for det, skjer det ikke. Det er vel selvsagt? Er du ikke ferdig med gammelt grums, er du heller ikke åpen for noe nytt! Lever du enda i fortiden, med savn etter eksen og alt dere kunne vært, er du ikke åpen for at en ny kjærlighet skal komme inn. Du må åpne opp for at dette nye skal skje, men da må du også jobbe for å bli ferdig med det gamle og gi slipp på det. Du kan ikke si at «Det er lett for meg å trene, når jeg har avtalt det.» Også samtidig si til deg selv at du er en lat dritt, som ikke klarer å komme deg opp av sofaen. «Jeg klarer ikke» mentaliteten er noe du må legge bak deg. Du klarer! De aller fleste får til de utroligste ting, men ikke når de ikke tror på at det er mulig. Du må være åpen for endringer. Har du noen gang oppnådd noe ved å si at du ikke klarer det? Da er jeg i tilfelle veldig interressert i å høre om det. Man kan jo av og til f.eks tenke at man umulig kan åpne korken på den brusflasken (dårlig eksempel, men..) og bli overrasket når man da får det til, men det er nødvendig med slike opplevelser for å vekkes litt fra mislykketgropa man ofte kan grave seg ned i.

Visualisering

Visualisering betyr å skape seg et bilde av det du ønsker å oppnå. Se for deg en slank, veltrent, frisk, rask utgave av deg selv. Lukk øynene og se for deg det du vil oppnå. Kjenn på hvordan det føles å være i den tilstanden. Se for deg hvordan du vil se ut, hvordan du vil ha det da. Nå er det jo ikke sånn at livet blir superdupert bare fordi at man blir f.eks slank eller klarer å løfte 100 kg i markløft, men følelsen man har på innsiden når man er lett eller løfter på den tunge vekten, når man har oppnådd noe, den kan ikke være negativ.

Her er et visualiseringsbrett/vision board/visualiseringsplakat (kjært barn har mange navn) et veldig godt hjelpemiddel. Det er på en måte det alle fitnessbloggere gjør, når de legger ut bilder av spreke kropper, med matchende fengende slagord. Bare i en litt mindre organisert form.

Et vision board kan foreksempel se slik ut:

(Herfra)

Eller slik:

(Herfra)

Klipp ut bilder av det du vil være, det du vil oppnå, det du vil føle. Lim det på en plakat, i ei bok og studere det når du trenger det. Jeg kan love det vil motivere deg.

Jeg ser ofte for meg dette:

http://forum.lavkarbo.no/blog_attachment.php?attachmentid=1934&d=1252920659

http://forum.lavkarbo.no/blog_attachment.php?attachmentid=1933&d=1252920659

http://forum.lavkarbo.no/blog_attachment.php?attachmentid=1932&d=1252920659

Det jeg anser som en ung og sprek utgave av meg selv. Dette er bilder fra perioden i 19-20-årsalderen da jeg var nede i «normalvekt» for første gang i livet.

Jeg husker jeg følte meg fin og synes fader i meg at jeg var det og! (Sykt bertete, men hvem tok ikke sånne bilder som forseina fjortiss?:p) Jeg følte meg fin, sprek, lett, pen og de følelsene kan jeg enda kjenne på, selvom de ikke helt er der.

Min erfaring

True story (sånn for å understreke sveveskapen min litt:p). I en alder av par og tjue hadde jeg egentlig slått meg til ro med at jeg rett og slett aldri kom til å finne kjærligheten. Det var  ikke meningen at jeg skulle finne noen. (Litt tidlig, men:p) Jeg skulle nok leve som den gale kattekvinnen, alene med 13 katter i hver etasje. Det var helt OK det, så lenge jeg var forberedt på det. Jeg hadde det jo veldig flott alene. Som en siste krampetrekning, lagde jeg en svær plakat hvor jeg skrev ned alle egenskaper jeg ville ha i en mann. Jeg «la inn bestilling» på at jeg skulle få han til bursdagen min, hengte plakaten på veggen foran sengen min, så på plakaten hver dag i noen uker, også la jeg den bort.  Trodde ikke noe sånn særlig på akkurat det prosjektet, men. Dette var jo ikke noe jeg kunne få til bare ved å ville det og jobbe hardt nok. Men «alt skal prøves» er jo mottoet mitt.

Noen måneder senere «fant» jeg han jeg lever sammen med (poka han på Facbook:p) og vi tok opp kontakten. 9. juni ble vi et par, i midten av juni har jeg bursdag. Han har alt jeg skrev ned på den plakaten, og det var en omfattende liste, altså.. Nå var jo jeg kjempe forelsket i akkurat han som ungjente, så det kan hende at jeg ubevisst bestilte akkurat han, selvom jeg ikke kjente han noe særlig (avstandsforelskelse). Det var sikkert litt tilfeldig, men likevel litt spooky, don’t you think? Ei venninne av meg gjorde akkurat det samme, samtidig som jeg gjorde det og fant mannen sin noen måneder senere. De er gift nå.

Så sett deg ned og bestill i vei!

Mitt tips for hvordan du skal komme i gang er å stikke på butikken og kjøp ei kladdebok i A4 format. Start med å samle inn bilder som representerer diverse tilstander du vil oppnå, lim inn og skriv ned dine affirmasjoner.

Se i boka et par ganger om dagen, eller så ofte du føler for det og lev deg inn i bestilling og visualisering. Det kan føles teit, men jeg lover at etterhvert blir det en deilig, motiverende vane, som kommer til å hjelpe deg langt på vei!

Lurer du på noe? Spør!

Jeg er langt i fra noen ekspert og klarer ikke alltid omsette de gode intensjonene mine inn til handlinger, men..

Hvis du vil lese litt mer anbefaler jeg bøker som:

You can heal your life
The secret
The power of now