En liten personlig kostholdsrevolusjon.

Hei!

Hvordan går det? Her går det i et kjør. «Jobber» ekstremt mye om dagen. 60 timer i forrige uke, «bare» ca 50 denne. «Jobber», for halvparten av tiden er da praksis. Storkoser meg i medisinsk praksis på sykehuset. Det er utrolig lærerikt og spennende. Og jeg har en fantastisk flink veileder. Alt er bare velstand.

Er i en slags revolusjon når det gjelder kostholdet mitt. Har nå spist lavkarbo i nesten åtte år. Kommer alltid til å gjøre det, for jeg ser i grunn ikke at noe annet kan være særlig fornuftig. Men lavkarbo er jo egentlig et vidt begrep. 0-150 gram karbohydrater om dagen. Alt fra å misbruke biff, kremfløte, smør og eggeplomme, dagen lang, til å tillate seg å spise masse frukt, grønnsaker, fugl, fisk osv.

Jeg trives et sted midt imellom, selv om jeg vel hele tiden har strebet mot den mer begrensede siden.. Men jeg et så lei av å liksom ikke kunne spise frukt, rotfrukter, yoghurt, knekkebrød osv. Å ha dårlig samvittighet for ei banan, liksom.. Prøver å få et litt mer avslappet forhold til det.

Prøver også å gå for en litt mer gyldne middelvei, når det kommer til næringsinntaket. Har i alle år prøvd å slanke meg med lite kalorier, selv om jeg kanskje ikke har sett på 1400-1500 kalorier som lite. Men det er jo egentlig ganske lite.. Og det fungerer dårlig for meg. Det har alltid resultert i fråtsefester, etter noen uker. Eller lite mat på ukedagene, også take-off i helgene. Dessuten får jeg store vansker med å motivere meg selv til å fortsette, etter en stund.

Tror ikke det er noe særlig for spiseforstyrrelsen min heller, å holde på sånn. Prøver nå å ligge litt høyere, men det er en overgang det også. Er ikke bare lett å slå seg til ro med å skulle spise mer.

Men det går seg vel til, en gang? Kanskje man kan slutte å telle noe i det hele tatt, etter en stund? Det hadde vært fint altså. Bare spise etter sulten, kanskje opparbeide seg evnen til å føle metthet?

Det hadde vært saker!

PS: lurer litt på å skaffe meg en online coach, etterhvert. Noen tips? Orker ikke noe ekstreme greier..

Do you wan’t to be right, or do you wan’t to be happy?

Hei!

Nå skal jeg ta for meg noe jeg synes er utrolig viktig. Ja, Jeg har lært det av flåsekongen Dr. Phil, men dette er spørsmål det lønner seg å stille seg selv, i løpet av livet. Opptil flere ganger, vil jeg si.

Vil du ha rett, eller vil du være glad?

Det kan overføres til så mange områder i livet. For eksempel forhold. Ofte er man utrolig opptatt av å ha rett. Av å holde på sitt og få den andre parten til å se din side av saken. Her er jeg nesten verdensmester. Man kan holde på i evigheter. Ikke fordi at det man krangler om betyr så mye, mest fordi at man vil vinne. Men blir man glad av det da? Får man et lykkelig forhold om man hele tiden må ha rett og vinne? Lite trolig. I hvertfall ikke når den andre parten ikke gidder lenger. Da kan man sitte i sin egen krok og ha rett, så mye man bare vil.

Kall han hva du vil, men han har et poeng

Man kan være en fantastisk god «right fighter», men er man glad?

Det samme kan man si om kosthold og trening. Mange er så innmari opptatt av å gjøre det rette. Det er så viktig å være «flink» og gjøre alt perfekt. Trene sånn som andre trener, og sier man skal og burde, trene. Spise sånn som reglene sier man «skal» spise. Så klart, flott om det gjør en glad og fornøyd, men hva om det ikke er tilfelle? Hva om en er så opptatt av å være «flink» at en ikke klarer å se at det man holder på med faktisk ikke er det rette?

Ja, det er kanskje rett for andre, men hallo? Har man holdt på med samme opplegget i lange tider, uten å få noe ut av det, vinner man egentlig da? Blir man mer glad av å gjøre ting etter boka, om man faktisk ikke får det til, i lengden? Hva om en føler seg dårlig? «Jeg er slapp og ulykkelig, men jeg gjør det ihvertfall riktig.»? Eller hva om man om og om igjen går i gang med noe man ikke klarer å fullføre, bare fordi at det er det «rette» å gjøre. Det rette i andres øyne.. Man mister etter hvert selvtilliten, lysten og gleden, men man gjør det ihvertfall rett, de fire ukene man holder på?

Jeg synes det er så viktig at folk lytter til sin egen intuisjon. Føles det rett? Flott! Føles det feil, så er det nok nettopp det. Blås nå i hva alle andre mener og hva alle andre sier er rett, finn ut hva som er best for DEG! Vil du ut og løpe? Ja, nei, du burde kanskje heller vært og trent styrke, sånn at du slipper å få ei rumpe som dette:

Ja, for det er dette som venter deg, om ikke du gjør som ekspertene sier..

Nei, altså.. Ta deg en løpetur og tren styrke i morgen isteden.

Det er mulig at jeg er en «finn din egen vei» right fighter, som burde være litt mer åpen for at det lønner seg å følge boka. Har man et mål i sikte tror jeg det kan være like greit, men om man skal finne sin livsstil, så har jeg ikke store troa.

😉

Trening, rens og form.

I dag klarte jeg faktisk å stå opp når vekkerklokka ringte (for tredje gang). Er blitt så syvsover etter å nesten bare ha jobbet kveldsvakter, siden etter sommerferien. I tillegg har frøken nettopp-blitt-fire plutselig begynt å sove til 8.30.

Ganske deilig, men. Går vel på en smell når jeg skal i gang med sykehuspraksis etter jul. Da blir det opp seinest klokka 05 i noen måneder. Grøss og gru!

Vekkerklokka sto på for at jeg skulle komme meg litt tidlig på trening. 09.15 kvalifiserer kanskje ikke som tidlig, men.. Det var ihvertfall da jeg kom meg avgårde.

Surra rundt med en bein og rygg-økt i dag. Merk at surring langt i fra må være ensbetydende med å ikke være effektiv. Bare tar det jeg føler for, når jeg kommer på at jeg føler for det.

Dagens økt:

Har bestemt meg for å ta en skikkelig opprensking i kostholdet. Har fått mange dårlige uvaner og plutselig er det tydeligvis vanskelig å holde seg under 100 gram karbohydrater per dag. Å holde seg under en kalorigrense? Glem det! Litt sjokolade her, tre knekkebrød der. Plutselig spist alt for mye. Så fra i dag har jeg strippa det ned til ketogen kost. 15-25 gram karbohydrat om dagen. Også skal jeg øke gradvis opp til 50-70 gram, etter noen uker. Tenkte spise minst mulig meieriprodukter, bakst, barer, ost og sånt. Fokuset er ikke å gå så mye ned i vekt, mer å få ryddet opp i disse uvanene som hindrer meg fra å gå ned nå.

Det går bra. Cluet er å fokusere på hva man kan spise, fremfor hva man ikke får.

Dagens form ser slik ut.

Sånn her så jeg ut sist jeg veide samme antall kilo, for ca to år siden.

Skjedd litt da. Burde vel ha skjedd litt mer, men det har det altså ikke, som Georg Anker-Hansen ville sagt!:)

Noen tjukke,men ikke særlig smukke, tanker.

Hei!

Jeg gidder ikke en gang skrive sånt som «long time no see», eller noe som helst i den duren. Dette er jo blitt en vane nå. Vi får bare slå fast at 2013 har vært et dårlig bloggeår, for undertegnede. Synes det er kjempehyggelig at folk titter innom, selv om jeg er en begredelig blogger. Tusen takk for det! Setter faktisk veldig stor pris på hvert eneste besøk.

Grunnen til de veldig sporadiske innleggene er vel dels at jeg ikke har så mye å dele. Jobber mye, er sammen med familien, gjør meg klar til eksamen og praksis fra januar. Også er det dels fordi at jeg synes det er flaut å hele tiden komme med innlegg om nye fremgangsmåter jeg tester ut. For jeg er jo tidenes vinglepetter, det skal være sikkert og visst. Gidder ikke holde på med noe som helst i mer enn et par uker. Nå er det mindfulness og spesielt mindful eating som gjelder og går. Jeg tester det, det funker bra, så får vi se hva som skjer. Er jo litt flaut å være nesten 30 og ikke klare å bestemme seg for noe. Det eneste jeg kan skryte på meg at jeg holder ut med, det er trening.

Egentlig så er det vel ikke så galt som jeg skal ha det til. Det er jo moderat lavkarbo som er greia, akkurat som det har vært i snart åtte år. Men det er den stadige søken etter det lille ekstra, som skal trylle meg ned i vekt da.

Også må jeg sette meg på den høye hesten min og si at jeg er litt mettet på bloggverden. Det er vel min egen skyld. De bloggene jeg leser, de velger jeg helt selv. Et par ting jeg stør meg på er f.eks folk som har stilt i bikinifitness en gang, også plutselig føler de at de er berettiget til å agere som fedmepolitisk talsperson, for hele befolkningen. Plutselig var man ekspert på alt som hadde med kropp, slanking, fedme, you name it, å gjøre. Også folk som har gått ned 10 kg i vekt også er de plutselig overekspert i kosthold, trening og hvordan rollen som overvektig arter seg. Jeg savner kanskje litt nyansering da.. Det hadde gjort seg.

Og seriøst! Ser jeg en eneste person til som drar det mye brukte utsagnet: «Det er greit å si til tynne personer at de er styggtynne, men å si til en feit person at den må roe ned spisinga, DET er helt liksom helt feil!», ja, da skriker jeg! Hvor får folk det ifra? Overvektige, eller «feite», om du føler deg berettiget, det er plutselig blitt verdens minst stigmatisere gruppe? I hvilket univers? Jeg skjønner det bare ikke!

Og stiller man noen kritiske spørsmål, vel, da er man Jantelovens fremste talsperson, taper, lat, feit og i grunn bare en dritt som kan gå og leke på motorveien.

Janteloven er herved kåret til «Mest misbrukte blogg-begrep 2013», av moralpolitisk talskvinne FTTS. («Fra tjukk til smukk» om noen lurte.) Jeg liker ikke Janteloven, men begrepet blir slengt rundt så mye at det snart bare sitter igjen som noe helt uten betydning. De som slenger rundt med Janteloven her og Janteloven der er jo selv ikke redd for å kritisere tynne bikinifitnessdeltakere, rive seg i håret over fitnessberter som stiller for tidlig, hetse overvektige, be mødre som ikke er tilbake på trening ei uke etter fødselen om å skjerpe seg, slenge rundt med «det er bare til ditt og bare til datt», helt uten begrep om at livssituasjoner og mennesker er forskjellige. Men det er vel et sett regler for noen og et annet sett for andre da?

Det er ikke Janteloven jeg har noe i mot, men misbruket av den.

Jeg mener ikke at man ikke skal uttale seg, selv om man bare er en hobby»ekspert», at man ikke skal få bli sint for at tynne personer får drit, eller at janteloven ikke burde slåes hardt ned på, altså. Ikke i det hele tatt! Men begreper, uttrykk, alt blir så misbrukt og brukt opp i denne bloggverden. Det er trist.

Synes jeg!

Men det stikker ikke så veldig dypt altså, bare så det er sagt! Jeg får vel bare slutte å lese og prøve å ikke blogge på den måten, så altfor ofte, selv.

Smiiiiiil, fred og kjærlighet!

Kardio-ELSK!

Hei!

Nå er det snart helg igjen jo! Hipp hurra. Skal jobbe, men. Godt er det likevel med helg.

Har siste jobbehelg i den gamle stillingen min nå og første i ny stilling neste helg. Godt timet, sjefen!

100-dagersprosjektet mitt går foreløpig bra. (100 økter på 100 dager.)

Skulle vel bare mangle fire dager inn.

Det blir mye kardio på meg om dagen. Mest fordi at jeg ELSKER det, mye fordi at jeg er dritt lei av styrketrening. Ja, hei, jeg heter Anneli og jeg er en kardioholiker. Det er litt flaut å innrømme, for det er jo nesten blitt litt tabu å snøre på seg joggeskoene, nå i disse styrketreningens gullalder-dager. Dessuten fører jo kardio til at man får muskelsvinn og slækk ræv.

Mine BFF’s

Ehm, ja.. Det er ihvertfall det mange vil påstå. Litt sant er det sikkert, men som alle absolutte «sannheter» er jeg rimelig sikker på at man kan trekke ifra ca 70%, for å komme frem til realiteten.

«At man gidder å trene kardio, når man kan løfte tungt da?» Er holdningen til mange mange mennesker, som for all del er 90 ganger sprekere enn meg. Jo, det skal jeg fortelle. Det rushet du får når du løfter 2 ganger kroppsvekt i markløft? Akkurat det rushet får jeg, når jeg mestrer intervaller på fart og stigning, som jeg aldri i verden hadde klart for noen måneder siden. Jeg blir lykkelig, rett og slett! Dør litt, men hadde jeg krepert fullstendig, da hadde jeg dødd sykt lykkelig. Når jeg, som for noen år siden veide 116 kg, og ikke klarte å gå en tur uten å pese meg halvt ihjel.. Når jeg klarer å jogge i flere og flere minutter i strekk, eller å løpe kortintervaller i 14 kilometer i timen.. Da bruser blodet i pur, herlig lykke!

Mestring.

Men det er ikke sånn at jeg vil holde meg unna styrketrening. Styrketrening er nok mer nyttig for kroppen, sånn som jeg ser det. Uten styrketrening får jeg vondt i ryggen, betennelse i skuldra og andre diverse plager her og der. Så joda, jeg skal trene styrke, men mitt mål vil aldri først og fremst bli å løfte tyngst mulig, noesomhelst. Det vil heller være noe sånt som dette.

For meg ser dette ut som frihet. Det å bare kunne løpe, løpe, løpe. Og frihet er noe jeg setter enormt pris på. Ihvertfall frihet når det gjelder hva en kan få kroppen til å gjøre. Det er ikke mye frihtsfølelse i å føle seg innestengt i en alt for stor kropp.

Man må bare gjøre det som gjør en selv glad, tenker jeg. Kombinere det med det man vet er bra for en. Stenge ute alle andres meninger og prøve å finne en gyllen middelvei for seg selv.

Vinglepetter.

Hei!

Hvordan går det med dere som fortsatt titter innom denne ganske så halvdaue bloggen?

Her går det OK. Ikke noe bedre, ikke noe verre.

Emofjortis og ikke en happy camper..

Jeg sliter veldig med å finne min vei. Jeg vet hva jeg må gjøre, hvordan jeg skal gjøre det (bare jeg velger en vei da), men jeg klarer ikke utføre det. Det bunner mest i ekstremt emosjonelt stress. Fysisk stress også, men det er litt enklere å takle. Jeg har all verdens gode intensjoner. Spiser kjempebra til måltidene også trykker jeg inn type 1000 kalorier verdt TULL, som da ødelegger alt. Det døyver stresset, men.. Gjør jo ikke noe godt i lengden.

Så sant, på flere måter.

Jeg er egentlig heldig. Alt funker på meg, bare jeg gjør det og bare jeg inntar færre kalorier enn jeg brenner ut. Det føles bedre med lavkarbo enn høykarbo. Hvordan det føles må jo også spille inn. Spiser jeg havregrøt til frokost er jeg sulten som en ulv resten av dagen. Spiser jeg egg til frokost og havregrøt til kvelds holder jeg meg mett og fin. Jeg har prøvd det meste og gjør jeg det som jeg skal, så funker det. Men jeg sliter med å finne ut hva jeg vil. Det er jo så mye å velge mellom! Noe helt uaktuelt og noe aktuelt.

Streng/ketogen lavkarbo: ikke aktuelt
Moderat lavkarbo: OK
Høykarbo: ikke aktuelt
Periodisk faste: OK
Ikke periodisk faste: OK
24-timersfaste: ikke nå.
PSMF: Ikke aktuelt
Typisk fitnesskosthold: (mye proteiner, trege karbohydrater osv): Det jeg helst ville holdt meg til.
Biorytmisk diett (Proteiner og fett på dagen, mindre og mindre fett ut over dagen også bare karbohydrater til sist): OK, men kanskje litt mye å tenke på akkurat nå.
Lavkalori under 1200 kalorier: ikke aktuelt.
Pulverkur ala Noka: OK (Litt selvmotstigene mellom de to siste her.)

Det ser jo ut til at jeg vet selv hva jeg vil, men jeg må nok tenke litt på det likevel.

Endel av løsningen ligger i trening. Trener jeg er det lettere å holde seg på banen. Etter en høst med praksis og full jobb ved siden av, har treningen blitt nedprioritert. Det har bare måttet bli sånn. De få timene jeg har hatt fri har jeg måttet sove. Skal ta meg tid frem mot jul nå, for januar er jo en stor studielånsutbetalingsmåned. Kanskje holde meg til 3-4 jobbvakter i uka. Prøve på det ihvertfall.

Er ikke så lett å si nei, bestandig, men av og til må man prioritere litt forbi den økonomiske fornuften.. Å investere i helsa lønner seg kanskje i lengden?

Rutiner <3

Hei!

Endelig er det ei ny uke!

Etter ei uke med 52 arbeidstimer (hvorav to av vaktene var sykt overveldende opplæringsvakter på sykehuset), med 14 timer søvn OG bryllup i et annet FYLKE, må jeg si at det føles helt magisk-fantastisk med ei helt ny «normal» uke!

Snuppa er tilbake i barnehagen, skolen starter snart igjen, jeg har en helt vanlig, normal 35-timers arbeidsuke, det er snart HØST og jeg er bare glad i sinnet. Okei. Det er en stund til høst enda, men når August kommer er det på en måte håp i sikte. Høst=tilbake til alle R-U-T-I-N-E-R. Og ikke minst, komme seg videre i livet. Fortsette på utdannelse osv. Skulle aller helst ikke hatt sommerferie og heller litt ferdig med skolen fortere, spør du meg.

Jeg elsker høsten, jeg! Regner gjør det jo UANSETT, men når høsten kommer blir lufta frisk, naturen utrolig vakker, alt blir som «normalt» og bare nydelig..

Liksom da, ihvertfall.

(skolenett.no)

(http://www.vetland.gs.oslo.no)

(tumblr)

(tumblr)

Gjett hvem som skal gifte seg på høsten! Ikke denne høsten da, men en eller annen høst, når pengene har begynt å rulle inn. Vi er forlovet altså, så bryllup er under planlegging, men pengene strømmer ikke akkurat inn om dagen, så det blir ikke i år, akkurat.

I morgen skal jeg trene for første gang på mange dager. Det har vært deilig med ei pause, men nå gleder jeg meg utrolig til å komme igang igjen.

Jeg er forresten på dag 5/6 av et 90-dagersprosjekt, jeg gikk i gang med i forrige uke. Holdt jo på med et annet, men avbrøt det, da jeg igjen klarte å sette meg fast i et ketogent kosthold. You know. Quick fix. Bare timer etter at jeg hadde skrevet her på bloggen at dere skulle minne meg på å IKKE gå i gang med noe sånt igjen, så gjorde jeg det. Er det mulig da? Tydeligvis. Fornuften sier NEEEEEI, Lysten til å bare bli ferdig med denne slankinga, en gang for alle, skriker Gjør det, gjør det!

Ting lå IKKE til rette for ketoseovergangen og da forsvant all hjernekapasitet, all livsgnist, all treningsglede og så videre. Denne overgangsperioden går jo over etterhvert, men jeg vil ikke være i ketose over lengre tid og har hatt en utrolig hektisk sommer, hva jobb angår (=ikke en god tid å miste hjernefunksjon på), så da startet jeg heller opp et nytt prosjekt, som er litt mer skånsomt mot psyken. Et 90-dagersprosjekt.

21 dager å skape en vane og 90 dager til å gjøre det til en livsstil da. Mer om det prosjektet en annen gang. Nå roper nemlig en sinnsykt konglebefengt gressplen på meg.. Den må rakes og klippes. Vi får se på det som nyttig trim. Snakkes om type 15 timer…

Kostholds og treningsplan uke 1.

Jeg har planer om å endre på begge disse delene hver uke, egentlig. Har bare to regler som skal gjelde for hele perioden.

1. Tilnærmet sukkerfri (altså, matvarer som mørk sjokolade osv inneholder jo sukker, men er lov i små porsjoner. Godterier, sjokolade, sukker-is osv utgår)
2.  2 ss sterk tran eller 1 ss sterk tran og en porsjon laks eller makrell hver dag. (Omega 3 is my best friend!)

Bør ikke bli så vanskelig.

Uke 1 blir en streng uke, kostholdsmessig. Kall det en detox/avrusning..

• Ubegrenset med grønnsaker som vokser over jorda
• Rent kjøtt og fugl
• Mye egg
• Ikke noe korn
• Begrenset med mettet fett
• Kun en porsjon ost pr dag (fetaost kommer utenom)
• Opptil 1800 kalorier pr dag
• Ubegrenset med gul og blank lettbrus (noen laster må man ha)
• Spise frokost KUN når jeg blir sulten
• Lørdag: lov med sukkerfri bakst av et slag

Trening:

• Uke 1 i Built like a badass (3 økter)
• 1 økt 4 x 4
• 2 morgenkardio

Er jo allerede godt i gang og dagen har gått overraskende lett. Ikke hatt noe søtsug i det hele tatt, og det er jo rett og slett et under, siden jeg har spist en grei mengde sukker, hver eneste dag, i over to måneder nå.

Men vi klager ikke på det.

Middagen i dag var herlig laks med fetaost og masse grønnsaker.

Det er sååå lenge siden jeg har spist laks atter huff! Men nå er endelig stekeovn og plate på plass, så da blir det ordentlig mat fremover.

Kartlegging av spisegrunner.

I dag, to dager før BLAB-prosjektet starter, har jeg skrevet ned alt jeg har spist og i parantes bak skrevet grunnen til at jeg spiste.

Grunnene ser ut som følger: 

(Det var ikke fulle måltider hver gang altså.. Ei pære her, noen seigmenn der osv.)

Altså, ikke en eneste gang har jeg spist fordi at jeg faktisk var sulten.

Og det er vel nettopp det som er hovedproblemet mitt, akkurat når det gjelder mat. Jeg spiser for alt annet enn å nære kroppen. Spiser kun for å nære en gnaging som foregår andre steder enn i magen.

Hæ? Går det an det, æ?

Gleder meg innmari til prosjektstart på søndag! Det er nok å jobbe med her! Og tid til å tenke og fundere over saker og ting, det har jeg nok av.. Har nemlig tre våkne nattevakter fremfor meg, denne helgen.

Ha en fin en!:)

Om å ta seg i nakkeskinnet + dagens trening.

Jeg er veldig lite fan av tøff «kjærlighet», «Train hard or go home», «Kom deg på trening og spis riktig, di feite ku.» Alt eller ingenting! Sånne trivelige tvangsmotiverings fremgangsmåter.. Det er ikke sånt som motiverer meg, og ingen må tro at jeg blir kjempe gira av å høre at «det er jo bare er til å skjerpe seg.» Det er det minst konstruktive jeg hører!

Men av og til må til og med jeg snakke litt hardt til meg selv. Nå er en slik tid. Nå har jeg kavet rundt og ikke fått det til i over seks uker, så nå er det nok. Jeg har vist forståelse. Plutselig 200% omveltning i hverdagslivet, fra 100% sykemeldt til full jobb og skole osv. Jeg blir stressa. Mister kontroll. Helt OK, men det får være grenser for hvor lenge dette skal vare.

Jeg snakket ganske hardt til meg selv i går kveld og i dag er rett og slett ikke feiling noe alternativ. Nok er nok! Maten er på stell, trening er på stell. Sånn er det. Ferdig snakka.

Jeg har et mål for 2012. Det målet er 79 kg. Og dit skal jeg i løpet av sommeren/høsten. På vinteren er det vanskeligere å gå ned i vekt og da har jeg heller lyst til å fokusere på andre ting, så nå er tiden! Det er jo bare 9 kg. Det klarer jeg! Det er en grei form på kroppen under alt det fettet.

Jada.. Vi reiser på ferie, på fredag, men hallo. Jeg skal jo til middelhavskostens vugge, Hellas. Dessuten er det treningsrom på hotellet. Standarden der er sikkert ikke super, men trenes skal det!

Det er på tide å stå opp, for meg selv!

Forrige uke ble det bare 2 økter av Built like a badass, men denne uken har jeg bare tid til tre styrkeøkter, så da droppet jeg den tredje dagen i uke 6 og gikk over på uke 7 isteden.

Den økta så slik ut:

Hadde god energi i dag! Klarte ikke en eneste snill push-up i red corden, men klarte jo 4 flere negative push-ups enn sist. Økte på curls og tricep extentions, og. Hurra. Tok tabata på romaskin for første gang. Morsomt.

Neste økt er ei beinøkt, men den må jeg nok vente til onsdag med, for jeg er så støl i beina at jeg ikke klarer å gå ned ei trapp engang, i dag! Du vet, sånn herlig støl at kneet låser seg, så man nesten stuper fremover. Heia utfall med frembeinet på bosuball! Får bli noe kardio etter skolen i morgen.

Nå bærer det på jobb! Ha en fin kveld.