Arkiv | Skryt RSS feed for this section

Mandagsmagi.

12 aug

Endelig var det mandag igjen. Det er ikke sånn at jeg føler en enorm indre lykke-endorfin-jippipippifølelse, men.. Nå har jeg lidd meg igjennom ei helg med grillings, huset fullt av potetgull og det som ofte følger med et par glass vin. Altså. Har ikke lidd på grunn av det, men på grunn av cravingsene som følger med og den enorme efforten det krever å bare spise det jeg skal, ikke den ekstra grillpølsa, den neven potetgull, de 5-6 ekstra cashewnøttene osv.

Når klokka blir mandag så forsvinner alt som heter cravings som dugg for solen og den indre roen viser seg umiddelbart. I love it!

Synes selv at jeg er ekstremt flink om dagen. Resultatene kunne kanskje vist seg litt mer, men har vel ikke dårlig tid, egentlig.

image

Bokstavelig talt en berg og dalbane av en vektkurve.

Kostholdet kan jeg ikke få til bedre. Treningen derimot. Den kunne jeg blitt litt bedre på. Er ikke dårlig nå, men ikke helt supert heller. Blir en 3-4 økter i uka. Ikke at det er dårlig, men blir mye stillesitting utenom det.

For å få det til litt bedre så går jeg i gang med et 100-dagersprosjekt i dag. Med veldig enkle regler. Minst 30 minutter mosjon om dagen, hver dag, i hundre dager. Eneste gyldig grunn til fravær: høy feber. Trenger ikke være TRENING. Holder med en gåtur.

Blir fint!

Jeg sitter nå her og planlegger uka.

image

Ikke så veldig spennende, men. Har nok å gjøre.

Ha en god uke!

image

Shine bright, som ungdommen sier!

Reklamer

Overlevde Hennesrittet 2012!

2 jun

Hei!

Her har dere ei jente som er lettet og glad over å ha fullført sitt første sykkelritt! Det var fælt, slitsomt, morsomt, herlig, fantastisk!

Klar for utfoldelse.

På tide å ta tak i kostholdet igjen, er blitt litt buklete på midten, kan man si.:p

Jeg hadde vel trodd det skulle være mesteparten asfalt, men det var det ikke. Det var mest grusvei og terreng. Er innmari glad jeg syklet med joggesko, for jeg hadde nok omkommet med klikkpedaler. En hybridsykkel, som jeg syklet på, har jo ikke helt den samme dempingen som en terrengsykkel, så neste år blir det med en sånn. De fleste syklet med terrengsykkel.. Jeg hadde grei energi, men ble helt gåen i nakke, rygg og den skadede skuldra verka ganske greit de siste milene. Men det var så morsomt! Har aldri syklet terreng før, men følte meg jo helt badass der jeg gøtsa på, på skogsstiene! Woho! Det var dritmoro!

Kom i mål på 4 timer og ca 40 minutter. Ikke superfort, men det var mye kollektiv gange i skogen pga ekstremt gjørmete partier.

image

Er møkkete helt inn på føttene og det hjalp ikke å dusje og skrubbe.

Dessuten var det syyyyyyyyyyykt motvind på alle asfaltstrekkene. Jeg HATER motvind! Banna og svor som en helt! Sykla forbi et eldre ektepar, da jeg var midt i en av tiradene mine. Stakars dem.:p Var ikke gnien på de styggeste ordene i boka, da vi kom til dagens femhundreogførtiførste usyklelige, sykt gjørmete, skogsparti heller!

Ferdig!

Neste år får man litt mer enn en 4 mils-tur i beina først, trener litt mer målrettet og tar det på under 4 timer. Også skal det sykles sammen med min herlige, faste treningspartner.

Jeg er sykt stolt! For syv måneder siden hadde jeg visnet helt bort, på grunn av skulderbruddet. Da holdt jeg på å forgå, av å gå på letteste nivå på ellipsemaskinen. I dag sykler jeg sykkelritt og overlever!

Klapp på skuldra til meg! DRIT-STOLT!

Og ever så trøtt og sliten.

Rekk opp hånden alle som..

12 apr

..har lyst til å bli Personlig trener? 

Og en hundre andre ting..

Åh, jeg har så lyst til det jeg! Å bli personlig trener, altså. Ikke nå da, men når jeg er ferdig med sykepleien. Det er to år til. Da har jeg jo allerede bygd meg opp et sinnsykt studielån, så det skader ikke med noen tretti tusen til.

Tenk å få inspirere, motivere, pushe folk og kanskje hjelpe dem med å bedre helsen og muligens endre livet sitt bittelitt? Det hadde vært fint.. Få være litt sadistisk innimellom, vise medfølelse, forstå, men samtidig være streng og tøff. Føler at jeg kunne hatt litt å bidra med, spesielt når det gjelder å trene og hjelpe overvektige. Fedme og overvekt blir jo ikke akkurat et mindre problem med årene.. Men det er kanskje både en fordel og en ulempe å ha erfaring med fedme/overvekt selv..

I det tempoet folk utdanner seg til personlige trenere nå om dagen, er det kanskje ikke noe behov for noen fler om 2-3 år?

Jeg har lyst til å bli mye, jeg. Har store planer om å bli kognitiv atferdsterapaut, etter å ha jobbet et par år som sykepleier. Det er noe fint å falle tilbake på, når kroppen er trøtt og ikke orker å stelle og løfte og jobbe fysisk lenger. Vil bli ernæringsfysiolog.. Studere idrettspsykologi.. Anestesisykepleier.. Men de tre siste er ikke så viktige igjen..

Av og til blir jeg litt sur for at jeg brukte så lang tid på å finne ut hva jeg ville bli. Men samtidig.. Fant jeg det ikke ut tidligere, så fant jeg det ikke ut tidligere. Herlighet. Jeg er jo bare 26 år (enn så lenge). Har 40 år igjen av arbeidslivet. Den opprinnelige planen var å bli journalist og jeg er jammen glad jeg ikke gikk for det. Det er et spennende yrke, men det er ikke helt meg. Spisse albuer er dessverre ikke min sterke side. Siden jeg er kommalektiker, så hadde det kanskje ikke blitt noen suksess uansett?

Men det er lov å drømme..

I tillegg har jeg lyst på både to og tre barn til. Mannen nekter å få barn etter at han har fylt 40, så jeg blir jo litt busy med alle disse de neste seks årene da. Spesielt siden jeg har planer om å vente over et år med å få nummer to. Får håpe på to sett med tvillinger! Heldigvis er den tiden hvor man måtte velge mellom å være en god mor og ha en karriere over. For den er vel det? Fordommene gryr vel fortsatt under overflaten hos mange.. Realisere seg selv når man er mor, liksom? Maken til egosime.

Men vet du hva som er så fint? Jeg kan stort sett få til hva jeg måtte ønske. Staheten lenge leve. Den har jeg arvet av min bestemor og takk for det! Selv om det er på godt og vondt.. Går jeg inn for noe, og orker å holde motivasjonen oppe, så klarer jeg det. Det er ledd nummer to som er problemet. Jeg er så utålmodig. Vil gjøre alt NÅ. Det klør på innsiden etter progresjon. Klør etter å bli ferdig og gå videre på neste steg.

I can do it all!

Men man må jo bare ta en dag av gangen. På en måte så vil jeg jo fryse tiden her og nå, med den herlige lille to og et halvt åringen min, som er i en helt fantastisk alder. Vil ikke at tiden skal gå i det hele tatt, for jeg vil aldri at hun skal bli stor. Vil få servert lange usammenhengende setninger med nyoppdagne ord, deilige lubne armer rundt halsen i en stor kos, temper tantrums som bare en toåring kan utføre, hver dag, for alltid..  Også vil jeg at skolen skal være ferdig, helst i går! Og enda er jeg ikke en tredjedel på vei..

Jaja. Man må leve i nuet, nyte hvert øyeblikk, tørre å vokse underveis og drømme stort! Så skal man se det blir store greier ut av det tilslutt.

Har du noen drømmer? Og når skal du gjøre noe med dem?

Før- og underveisbilder + omkretsendring.

17 jan

Har ikke så mange bilder av meg selv fra da jeg startet på nedgangen 26. Desember 2009.

Tror dette er det eneste.

Her er jeg på julaften 2009. Dette var nesten tre måneder etter graviditeten, jeg veide 112.8 kg.. Hadde gått ned ca 3 kilo uten noe særlig strev, siden fødselen.

Disse to «underveisbildene» tok jeg i går. Ca 92 kg.

Tjukk på midten.;) Også de leggene da.. Familiesvakhet/tradisjon med enorme legger.

Fortsatt en lang vei igjen å gå, men.

 

Når det gjelder cm har jeg gått ned:

overarm: 6 cm
underarm: 2.5 cm
håndledd: 1 cm
Bryst: 11 cm
Bilring over midje: 12 cm
Midje: 14 cm
Hofte: 16 cm
Rumpe: 14 cm
Overlår: 9 cm
Underlår: 7 cm
kne: 4 cm 
legg: 5 cm
ankler: 2 cm