Tag Archives: ketose

Oppsummering uke 48 og ny rumpefavoritt.

2 Dec

Da var tiden inne for en oppsummering av forrige uke. Kostholdet gikk, igjen, bra. Selv med julebord på lørdag, holdt jeg meg godt innafor det som er fornuftig. Vektnedgang forrige uke var 0.8 kg.

20131202-152330.jpg

Noe jeg sier meg fornøyd med. For..

Treningen gikk, igjen, helt ufattelig dårlig! En eneste treningsøkt fikk jeg somlet meg til. Var ikke vidre aktiv ellers heller, så… Slet meg ikke ut, for å si det sånn!

Skammelig innsats av frøken Fra tjukk til smukk!

Men denne uken har jeg en helt annen treningsgiv så nå blir det andre boller. Lengtet hardt etter treninga i går. Har allerede vært og trent to timer i dag. Kunne godt holdt på lenger. Dette var kun med litt cocosakaffe innabords. Den berømte ketose-energien er på plass og da går jeg aldri tom under trening. Mange tror jo at man ikke kan trene når man spiser ketogent. Eller egentlig når man spiser lavkarbo i det hele tatt.. Det er så feil som det får blitt. Noen velger å la være, synd for dem.

Jeg kan holde på i evigheter, men i starten er det vondt å gjøre veldig intensive øvelser, som knebøy, markløft, beinpress, og lignende. Men så lenge jeg holder moderat intensitet på baseøvelsene og tar litt hardere i på isolasjonsøvelser, går det veldig bra. Blir seinere sliten enn når jeg spiser mer karbohydrater.

Det er bare til å nyte det, for jeg skal jo ikke fortsette så veldig lenge.

Men denne uken er det bare til å fortsette med det gode kostholdet og skjerpe seg på treningsfronten. Jeg er supermotivert!

Har fått en ny/gammel rumpetreningsfavoritt, som jeg er helt hekta på. Den berømte, og utskjelte, ja-maskinen/hip abductor, har fått sin renessanse. (Eller er det ja-maskinen? Den man presser innover, ihvertfall.)

Den vi har på treningssenteret går bare opp til 60 kg og det er jo aaaalt for lett, for en sterking, som meg. Jeg har en strikk rundt knærne og presser utover for harde livet. Skal love at det river på utsiden av rumpa.

Nei, man baserer så klart ikke hele treningen på denne maskinen, men som en avslutning, for å skvise ut det siste musklene har å gi. I love it!

image

Smiiiiiiiiiiiiiiiiil.

Advertisements

Trening liksom.

20 Nov

Litt sånn jeg føler det med trening, om dagen. Nå har jeg allerede fått til en styrkeøkt i går og en intervalløkt i dag. Ligger godt an i forhold til målene jeg har satt for uken.

Men herlighet altså. Trening er som døden, med tomme glykogenlagre. I hvertfall i starten.

Når man begynner å spise strikt lavkarbo anbefales det ikke å starte opp med ny trening. Neida.. Det anbefales IKKE å ikke trene, som så mange tabloidslukende lavkarbomotstandere påstår, men.. Er man vant til å trene hardt, så må man gjerne fortsette, men man bør begynne rolig og forsiktig, om man skal begynne å trene i overgangsperioden. Dette er fordi at det tar en stund før kroppen lærer å skaffe seg energi, som vanligvis er lett tilgjengelig, i form av glykogenlagre.

Nå skal ikke jeg forsvare ketogen lavkarbo så veldig, for jeg er jo ikke noe stor fan selv. Dette skal ikke bli noe LCHF-blogg. Har testet dette ut flere ganger og trening er og blir bedre med litt mer karbohydrater i kosten, for min egen del. Andre har andre opplevelser av det og det er det bare til å respektere.

Gårsdagens styrkeøkt husker jeg ingenting av. Tror det var noe kettlebell swings, leg extentions og ettbeins beinpress involvert. Skal ikke si noe sikkert. Må bli flinkere til å skrive i treningsdagboka mi igjen.

Dagens økt derimot. Den husker jeg åh, så altfor vel.

Kjørte en form for 4×4, bare med kortintervaller isteden for 4 minutter aktiv jobb. Kjente på formen underveis og varierte litt, men ble for det meste 20 sekunder jogg og 40 sekunder gange, fire ganger, så et minutt med aktiv, rooooolig pause, før det var på an igjen. Dette da i fire runder. Også avsluttet jeg med 20 minutter moderat kardio på ellipsemaskinen.

Det var kvalme. Det var manglende livslyst. Det var blodsmak i munnen. Det var stjerner og snøfnugg. Det var en puls som ikke lignet grisen, fra første sekund. Men jeg fullførte da. Det får være det viktigste i dag.

Bare det å gå opp en trapp er jo slitsomt, nå om dagen. Godt jeg har soverommet rett ved husets trapp, så kan jeg slenge meg nedpå et kvarter, etter å ha gått opp. Heldigvis er ikke min kropp av typen som bruker veldig lang tid på ketoseovergangen. For noen tar det jo flere måneder. Her har nok mye skjedd om bare noen dager til.

Får stå i det!

Akkurat nå ser det ut til at det blir en liten stund til jeg innfører flere karbohydrater. Trives med dette nå, har ingen cravings, spiser variert med mye grønnsaker og holder meg helt greit unna både korn og melkeprodukter. Men plutselig kommer lysten på å innføre flere karbohydrater og da tar jeg en plan, så det skal ikke bli noe lavkarbobrød, knekkebrød og sukkerfestival, som det var før jeg tok denne rensen.

20131120-190604.jpg

Leke-overrasket-bilde-i-bilen-glad-blid-glise-filtre-er-min-beste-venn-smilefjææææææææs.

Rutiner <3

30 Jul

Hei!

Endelig er det ei ny uke!

Etter ei uke med 52 arbeidstimer (hvorav to av vaktene var sykt overveldende opplæringsvakter på sykehuset), med 14 timer søvn OG bryllup i et annet FYLKE, må jeg si at det føles helt magisk-fantastisk med ei helt ny «normal» uke!

Snuppa er tilbake i barnehagen, skolen starter snart igjen, jeg har en helt vanlig, normal 35-timers arbeidsuke, det er snart HØST og jeg er bare glad i sinnet. Okei. Det er en stund til høst enda, men når August kommer er det på en måte håp i sikte. Høst=tilbake til alle R-U-T-I-N-E-R. Og ikke minst, komme seg videre i livet. Fortsette på utdannelse osv. Skulle aller helst ikke hatt sommerferie og heller litt ferdig med skolen fortere, spør du meg.

Jeg elsker høsten, jeg! Regner gjør det jo UANSETT, men når høsten kommer blir lufta frisk, naturen utrolig vakker, alt blir som «normalt» og bare nydelig..

Liksom da, ihvertfall.

(skolenett.no)

(http://www.vetland.gs.oslo.no)

(tumblr)

(tumblr)

Gjett hvem som skal gifte seg på høsten! Ikke denne høsten da, men en eller annen høst, når pengene har begynt å rulle inn. Vi er forlovet altså, så bryllup er under planlegging, men pengene strømmer ikke akkurat inn om dagen, så det blir ikke i år, akkurat.

I morgen skal jeg trene for første gang på mange dager. Det har vært deilig med ei pause, men nå gleder jeg meg utrolig til å komme igang igjen.

Jeg er forresten på dag 5/6 av et 90-dagersprosjekt, jeg gikk i gang med i forrige uke. Holdt jo på med et annet, men avbrøt det, da jeg igjen klarte å sette meg fast i et ketogent kosthold. You know. Quick fix. Bare timer etter at jeg hadde skrevet her på bloggen at dere skulle minne meg på å IKKE gå i gang med noe sånt igjen, så gjorde jeg det. Er det mulig da? Tydeligvis. Fornuften sier NEEEEEI, Lysten til å bare bli ferdig med denne slankinga, en gang for alle, skriker Gjør det, gjør det!

Ting lå IKKE til rette for ketoseovergangen og da forsvant all hjernekapasitet, all livsgnist, all treningsglede og så videre. Denne overgangsperioden går jo over etterhvert, men jeg vil ikke være i ketose over lengre tid og har hatt en utrolig hektisk sommer, hva jobb angår (=ikke en god tid å miste hjernefunksjon på), så da startet jeg heller opp et nytt prosjekt, som er litt mer skånsomt mot psyken. Et 90-dagersprosjekt.

21 dager å skape en vane og 90 dager til å gjøre det til en livsstil da. Mer om det prosjektet en annen gang. Nå roper nemlig en sinnsykt konglebefengt gressplen på meg.. Den må rakes og klippes. Vi får se på det som nyttig trim. Snakkes om type 15 timer…

Kveldens: Green curry chicken, brokkolini og limeonade

11 Jul

God kveld.

Jeg er i ganske heavy ketose. Ketose av typen «SOS Ambulanse trengs på toppen av trappa». Opplever da den obligatoriske totalt manglende matlysten.. Men mat må man ha. Og i den situasjonen er det ofte lurt å lage noe som smaker mye, er litt sterkt, nytt og utfordrende for smaksløkene.

Til middag slang jeg sammen ei gryte med squash, løk, brokkolini, kylling, kokosmelk, grønn curry og cocosa.

Innmari godt!

Synes Brokkolini er sterkt oppskrytt, forresten. Den er en krysning av «vanlig» brokkoli og «kinesisk brokkoli» (Gai Lan). Smaker godt altså, men jeg betalte 31 kroner for 180 gram av denne en-stilkede brokkoligreia.

Den smaker litt annerledes, uten at jeg kan sette fingeren på akkurat hvordan. Den har jo en lang stilk og det er stilken jeg synes er best på brokkoli.. Men bortsett fra det er den ikke bedre , synes nå jeg.  Kommer ikke til å kjøpe det igjen, så lenge det går an å kjøpe like god brokkoli, til en brøkdel av prisen.

Også har jeg kommet på noe ganske lurt. (If I may say so my self?). Sliter med å finne noe interessant og sunt å drikke om dagen. Er så lei av brun brus.. Og egentlig gul brus også. Og aspartam har jo aldri vært bra for hverken noe eller noen.. Vann er selvfølgelig primærkilde til drikke, men.. Blir mye drikking i denne ketosetilstanden og trenger da litt ekstra motivasjon, for å orke å drikke.

Men det er jo ikke no’ problem når man kan lage limeonade med stevia!

Ca 1 liter vann, 1 pakke (1 gram stevia) og 1-2-3-10 splæsjer lime. Vips så har man deilig, forfriskende, sunn limonade. 

(Eller så kan man jo bruke sitron for ordentlig lemonade)

Under overflaten.

19 May

Hei!

Titter frem fra under overflaten, for denne jenta er bare millimeter unna å drukne fullstendig. Det hjalp ikke å tilstå her på bloggen. Sukkeret har rett og slett et fullstendig grep på meg.

Bevisstheten min sier: SLUTT! For det burde være så enkelt, burde det ikke? Et par sannhetens ord.. noen spark i ræva.. se på et par motiverende bilder.. Stille meg selv tusen gode spørsmål og ha tusen enda bedre svar..

Du vil vel bli slank? Du vil vel ikke gå opp alt du har jobbet så hardt for å gå ned? Du vil vel ikke føle deg dårlig? Du vil vel ikke bruke drit mye penger på sånt tull?

Man kan jo ikke holde på sånn.. Man kan ikke basere 50% av kostholdet sitt på sukker. Jeg vet det. Jeg kan teorien. Jeg innser normene. Fornuften er ikke vekk. Jeg er ikke dum.. Eller grådig. Jeg er ikke en lat, fet, drittsekk uten impulskontroll.. Men den bevisstheten jeg har, slår seg greit av, når jeg setter kursen mot sukkerskuffen. Kall det gjerne en blackout. Jeg trykker inn. Kaker, godterier, dritt og møkk. Ikke nok til at jeg blir kvalm, bare nok og hyppig nok til at jeg går rundt i en dårlig, slækk døs, hele dagen lang.

Det føles ikke bra, men jeg klarer rett og slett ikke få kontroll på det. Så da må det hardere skyts til.. Jeg vet at jeg må gjøre noe og egentlig går det litt i mot prinsippene mine å behandle symptomene isteden for «sykdommen». Men å være rusa på sukker dagen lang er heller ikke noe som gjør meg hverken fornøyd, stolt eller glad. Det er jo ikke bare fysisk dette. Det er noe inni meg som jeg prøver å trøste.. Noe jeg prøver å roe ned. Det føles rolig i det sekundet sukkeret er på tunga. Et sekunds frihet. Et øyeblikks fred.

Den nye, krevende situasjonen. Kravene fra jobb, fra skole, fra familie, fra hus. Dette skjer hver gang det forekommer store omveltninger i livet mitt. Jeg takler ikke stress særlig bra. På en måte er det få som takler stress bedre enn meg, men på andre måter kunne jeg ikke taklet det dårligere. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å fikse det.. Altså permanent.. Det må jeg rett og slett finne ut fremover.

Planen er å gå inn i en skikkelig ketose. Ketose er deilig. Behagelig. Sug forsvinner. Sult forsvinner. Man får et likegyldig forhold til mat. Alt er fint, behagelig, enkelt. Helt til man blir lei. Men jeg har ikke planer om å holde på så lenge. Bare i noen uker.. Bare for å nullstille systemet litt.. Så er det tilbake til det «vanlige» moderate lavkarbokostholdet. Der jeg ønsker å være, for alltid.. Jeg blir ikke noe flinkere til å mestre stressende livsomveltninger, men jeg får i det minste tenkt klart igjen.. Jeg trenger å få bort denne tåken jeg trasker rundt i nå..