Oppsummering uke 1-4

Nei, den siste tiden har ikke vært noe særlig bra. For det første har jeg vært veldig stressa. Det har vært eksamen, skoleangst, vinterblues og ekstremt mye stress på hjemmefronten. Har kviet meg skikkelig for praksis (som starter denne uken), også reagerer jeg litt (endel) på at andre også kanskje er litt mørke til sinns, nå på vinteren. Det blir en stemning innimellom, liksom..

Den berømte onde sirkelen er visst tatt i bruk og tvangsspisingen har så vidt tredd frem. Mest nå denne siste uken.

At det går an altså! Skulle ikke jeg lære meg noen mestringsstrategier da?

Hjelper jo ikke å spise tre tonn sjokolade. Der og da føles det supergreat, men herregud for en quick, og forbigående, fix. Motivasjon er rare greier, det skal være sikkert og visst. Burde det ikke holde at drittmat gjør meg stygg, tjukk, trøtt, deppa, negativ, lat og trist? Mens et godt kosthold gjør meg opplagt, sunnere, friskere, lettere, litt lysere til sinns og muligens litt mer positiv..

Ikke har jeg trent noe særlig heller. Ikke noe hverdagstrim engang. Er vel bare på jobb jeg har fått bevege på kroppen, også har jeg tatt en halvtime her og et kvarter der, på ellipsemaskinen hjemme.

Men nå er det nok altså!

I dag har jeg røsket tak i kostholdet, snakket strengt til meg selv og er klar for skjerpings.

Bare se, så sunn frokost jeg «spiste» i dag!

Ser fælt ut, men var ikke så verst, altså! Avocado, rabarbra, saft, D-vitamindråper, Udo’s choice, cocosa og purely greens, mikset i Nutribulleten.

Har fortsatt vondt i skuldra, så styrketreningen må vente. Begynner å bli litt bedre da. Er par uker til, så er det nok helt bra.

Ha ei fin uke, alle fine!

Oppsummering uke 49

Jaja, da var det ny uke igjen. Forrige uke startet veldig bra, med masse motivasjon for trening. Så ble jeg syk på onsdag. Fikk da bare trent to ganger.

Maten har gått bra, men nå er vekta vanskelig, så jeg har gått ned 0.1 liten drittkilo! Øsj!

Rundet et nytt tall da.. Og gikk ned 3 cm i midjen. Og neida, burde ikke henge meg opp i vekta, osv.

Motivasjonen har ikke vært helt på topp, men har gjort som jeg skulle. Bortsett fra at jeg tok meg ei pepperkake i går, høykarbo som bare det. Bakte pepperkaker sammen med den lille smulen min og den lukta. Mmmm. Det luktet så deilig. Og smakte så godt. Men holdt med en, enn så lenge.

Denne uken står mest av alt i eksamenslesningens tegn. Jeg må si jeg er ufattelig tidlig ute, til meg å være. Har aldri vært så tidlig ute til å lese til eksamen før. Den er ikke før midten av januar, men den er så enormt omfattende, så passer vel dårlig å lese uka før, denne gangen. Men for et skippertaksmenneske, som meg, er det ikke lett å motivere seg for å lese til noe som skjer om en måned. Men det er jo jul i mellomtiden, og jeg kommer til å takke meg selv uka før eksamen.

Planen for uka ser slik ut:

Hello life!

Oppsummering uke 46

Hei!

Er dere klare for en ny uke? Jeg tror at jeg er, men vet ikke helt enda. Mini-me er ihvertfall endelig på plass i barnehagen igjen, og det gjør utrolig godt for mammahjertet. Nå savnet hun vennene sine så veldig hardt, etter over ei uke hjemme.

Jeg satt meg jo noen mål for forrige uke.

Ca. 1800 kalorier inn daglig.
Under 70 gram karbohydrat per dag.
Trene fire styrkeøkter og en lengre kardioøkt.

Men på onsdag bestemte jeg meg for å endre litt på «opplegget» mitt, siden jeg hadde mistet veldig mye kontroll på kostholdet. Det var for mye sukker, for lite grønnsaker, for mye karbohydrater generelt, helt take off i helgene, og klarte ikke lenger å holde meg under en satt kalorigrense, enda den var forholdsvis høy, i forhold til hva jeg har klart helt fint før.

Noen synes forresten kanskje at det er bortkastet og unødvendig å være så opptatt av kalorier, men jeg synes det er gøy å føre oversikt, statistikker og holde oversikt, så det er bare motiverende for meg. Plages man av et usunt kalorifokus bør man så klart ikke gjøre det.

Jeg bestemte meg da, på grunn av det manglende fokuset, å ta noen uker med et ketogent kosthold. Det blir litt som en god gammel Atkins-induksjon, hvor man spiser veldig «rent» i noen uker, for så å øke med gitte matvarer, en ny matvaregruppe per uke og øker på med 5 gram karbohydrater i uka. Jeg har laget min egen slags induksjon, med egne regler, men har planer om å øke gradvis.

Har god erfaring med å rense opp på denne måten. Merker allerede at det er frustrerende å måtte begrense grønnsakene, selv om jeg de siste månedene har spist skremmende lite av det. Nå, med ketogen kost spiser jeg grønnsaker til alle måltider, frem til onsdag var det heller knekkebrød jeg spiste til hvert måltid. You don’t know what you’ve got inntil it’s gone, er det noe som heter.

Anyways, kostholdet for forrige uke er mer enn godkjent. Klarte meg supert igjennom kinobesøk, venninnekveld, og helgen, uten en eneste utskeielse.

Vekta viser lavere enn på veldig lenge.

Denne grafen går fra jeg startet opp på ny frisk i april i år.

Er fornøyd jeg altså! Ned 2.1 kg denne uka. Endelig litt nedgang, selv om mye av det er karbohydratvann.

Den totale tickeren ser slik ut.

Treningen derimot.. Not so much.

Har bare trent styrke en gang.

Og har hatt en kort søndagstur. Det ble ellers mye stillesitting, siden jeg var hjemme med sykt barn hele uken. Kunne ha trent på kvelden, når mannen kom hjem, men det gjorde jeg altså ikke. Har ingen god unnskyldning. Sofaen er så behagelig!

Mål for kommende uke ser slik ut:

Burde ikke være så vanskelig det vel?

Ha en fin uke da, dere! Sett dere noen mål og nyt veien imot å nå dem! Lykke til!

Kardiofredag.

Hei!

Hvem er klar for helg? Det er i hvertfall jeg. Skal jobbe i natt og dagen på søndag, men helg er helg. Den magiske helgefølelsen lar seg ikke skremme av litt jobbing.

Fredag er blitt fast kardiodag for meg. I love it! Prøver å få til en times tid. Synes det er deilig å slippe å fyke rundt på senteret. Spesielt nå om dagen, for jeg føler meg så ufattelig synlig. Og ikke på den positive måten.

Dessuten liker jeg å starte helgen med å brenne litt ekstra kalorier. Finner det så mye lettere å være «flink» i helgen, når jeg starter den bra. Dessuten synes jeg det er så godt for sjelen å la beina gå. Det er mest med ute-kardio jeg får den følelsen, men tredemølla funker den også. Føler en skikkelig flow og endorfinrushet jeg får når økten er unnagjort, den får jeg aldri med styrketrening. Vet mange gjør det, men. Det hjelper ikke meg.

Ja, jeg er jo litt forelsket i kardio, det er ingen hemmelighet. Enten hater man det, eller så elsker man det. Innimellom synes jeg det er dritkjedelig, men har noen triks jeg bruker for å motivere meg i gang.

1. Lager en ny spilleliste.
2. Innbiller meg og ser for meg at fettet renner av for hvert sekund.
3. Kjører intervaller.

Da går tiden fortere enn fortest.

Økten i dag så slik ut:

Hadde 5 minutter pause etter begge intervallrundene og kjørte 25 minutter moderat kardio på ellipsemaskin tilslutt.

Det ble en time og fem minutter tilsammen, men lot pulsklokken være på i pausene også.

Har fått ei pakke fra X-life i dag, med litt godsaker, så kanskje det blir baking i helgen?

Har hatt lyst på gulrotkake i halve evigheten nå.

Sukrinmelisen bruker jeg forresten når jeg «lager»/ smakstilsetter yoghurt til lillemor. Synes den gir best smak.

Nå skal jeg hente min aller beste lille venninne i barnehagen også skal vi dra på helgehandel i Sverige. Deilig mor og dattertid med harrystempel på seg.

Ha en god helg!

Ferie og frustrasjon.

Hællæ!

Tittei!

Om 1-2-3-4-5-6-7-8 dager drar jeg på ferie jeg, dere! F me, jeg gleder meg helt villt. Har jobba alt for mye siden mai, så en liten pustepause blir helt magisk. Reiser sammen med svigermor, kjæresten min og lillemor. Veldig kjekt å ha med svigermor, så kan man bytte litt på barneansvaret og være litt bare kjærester også.

Skal til Fig tree bay. Noen som har vært der?

Gleder meg til all inclusive, cola light under parasollen, lese bok etter bok, kos, basseng og fantastiskhet! Skal gjøre mitt beste for å spise sunt, trene og holde formen også. Må legge en plan. Blir nok til å holde meg til biorytmekostholdet med proteiner og fett på dagen og karbohydrater til middag. Er vel egentlig ikke maten, men godteriet, potetgullet og nøttene som pleier å velte lasset så til de grader.

Men nok om det.

Er jo på slanker’n om dagen, som vanlig, men nå den litt strenge varianten. Litt lite mat og litt mye trening. Prøver å være litt gærn, utfordre meg selv litt. Satse på noe mestring, liksom. Kjører noe lignende Quick fix-programmet til Silje Mariela, men viker såklart litt fra planen. Jeg ville ikke vært meg om jeg ikke gjorde det. Det gjør ikke noe å være litt ekstra streng i noen uker. Føler meg helt greit og har igrunn ikke vært sliten før i dag.

Men det går jo så tregt. Så vanvittig tregt. Kunne ikke bare fettforsvinningen korrelert med hvor mye slit det er da? For ja, selv om man overlever, så er det et slit! Man er sulten, man bruker mye tid på trening, man trenger ekstra søvn, man sloss mot alle mulige signal og tanker hele tiden, beina kjennes møre som juling bare man går opp ei trapp, også ser man søren meg ikke forskjell fra dag til dag engang?! Jeg vil si innsatsen står til toppkarakter, mens synlig nedgang står til hakket over stryk.

Men det er jo bare sånn det er det.. Vet at jeg forlanger for mye og at forventningene bare må bremses ned. Veier tross alt 90 kilo. Er endel fett som skal skrelles av.

Nå skal jeg ihvertfall kose meg med mørbrad, søtpotetchips og..

Ketchup. Ain’t I quite the gourmet chef? Ketchup er det som får diettverden til å gå rundt, og det er ikke tull engang. Maten nytes sammen med de tre siste episodene i tredje sesong av Pretty little liars. Beste serien noen gang!

Have a nice night!

Det er lov å være stolt!

Det er lett å bli blind på sin egen kropp og fremgang.. Dette er meg for tre og et halvt år siden (116 kg) mot i dag (ca 90 kg).

Spesielt når man bruker så lang tid, er det lett å glemme hvor langt man faktisk har kommet. Jeg har jo gått ned 26 kg. Det er langt igjen, men who cares. Man må stoppe opp litt og se på hvor langt man faktisk har kommet. Kroppen har endret seg, men det er langt i fra den som har endret seg mest i denne prosessen.

Mange mener det er lite imponerende, det at noen klarer å ta tak i seg selv og gjøre det man burde gjort hele tiden. Men det får være opp til de som tror de vet alt, å mene det. Jeg er imponert over meg selv, så fuck dem, sier gangst’ærn i meg. Det er fader i meg en bragd å klare å endre på noe man har holdt på med hele livet. Det er ikke jeg og mine med-tjukkaser som mangler hjerneceller, når folk ikke klarer å se hvor mye jobb det er. Du kommer langt ved å gi en liten klapp på skuldra eller holde kjeft, isteden for å spy ut stygg, hatsk, fæl eder og galle. Jeg ber ikke om skryt, men forventer meg å slippe å bli rakket ned på.

Det hjelper ikke at populære «sider», som Fitnessbloggen og X-life, legger ut ladede spørsmål på sine Facebooksider, hvor folk skal fortelle sine meninger rundt om hva som er mest imponerende av at folk går ned i vekt, eller at de er veltrente hele sitt liv. Hvorfor de skal oppfordre sånn til mobbing skjønner ikke jeg. Jeg er kanskje hårsår, men det ender jo alltid i en konkurranse blant de som tror de vet alt, og de som faktisk har vært der, eller som kanskje kjenner noen som har vært der. Så mye stygge meninger folk sitter inne med, rundt det emnet, så hadde det kanskje vært greit å la være å røre i det vepsebolet, støtt og stadig?

Å slanke seg, når veien er så sykt lang å gå, er ikke LETT! Det et blod, svette og tårer. Jeg klager ikke på det. Liker å lide litt. Men lett er det ikke. Det er en bragd og det er noe man må jobbe med hele resten av livet. Man kan aldri spise som en «normal» person, når man hele livet har vært svært overvektig. Trist, men sant. At folk rakker ned på jobben man har gjort, gjør ikke at folk takler den oppgaven noe bedre.

Bare et lite hjertesukk..

Mine favoritt trenings- og kostholdsblogger.

Jeg har mange blogger jeg leser jevnlig. Litt for mange kanskje. Men disse fire er mine favoritter, som går under kategorien «blogger med jevne mellomrom».

Silje Eira

Prøv å ikke bli motivert av denne jenta! Som regel har hun trena lenge før jeg engang har tenkt på å stå opp. Hun har et smittende humør og varierte og fine innlegg om trening, kosthold, reise, skole og mye annet.

Margrethe Uglem

Tobarnsmamma som får til det jeg ikke klarer. Nemlig å unngå å bruke alle mulige unnskyldninger og da spesielt barna som skalkeskjul, for å slippe å trene. Hun er i gang med andre runde av Fat attack-programmet til Silje Mariela, for de som er interessert i det.

Min treningslykke.

Nok en tobarnsmamma som virkelig får det til. Håper jeg blir som henne når jeg er på hennes alder. (Ikke at hun er så gammel altså.:p)

A drop in the ocean

Nok ei blid, positiv, treningsglad jente som smitter med sin treningsglede.

Også er det så klart klassikerene som Kristine Weber, Kristine Solhaug, Fitnessnora, Fitliving, Fitness ditt og fitness datt. Og eh.. Guilty pleasures Fotballfrue og Kristina Andersen.

Kom gjerne med tips om trening og/eller kostholdsbloggere, som ligner disse. Er spesielt interessert i de som har barn og et liv utenom treningsboblen.

It’s time to take a tak!

God kveld!

Må bare takke, igjen, for alle de fantastiske kommentarene jeg har fått. Både etter Hennesrittet og egentlig hver eneste kommentarer jeg får, hver eneste dag. Dere aner ikke hvor mye jeg setter pris på deres støttende og fine ord! Det betyr så enormt mye og jeg blir glad og rørt og motivert hver eneste dag, på grunn av dere herlige lesere! Føles litt teit å skrive det sånn her.. Litt i den pompøse gata liksom.. Jeg er jo bare en bitteliten blogger, i en stor bloggsjø, men det har ikke noe å si på hvor glad jeg blir, for det dere gir!

Jeg blir så glad av dere og ER glad i dere!

Tusen takk..

(Håper ikke jeg er alene om å ta 13.000 bilder på en gang og bare bruke de beste bildene jeg har av meg selv på bloggen, forresten.:p Og på Facebook og.. Overalt. Du kan bli skuffet om du ser meg live.:p)

Tilbake til taket. Nå er det altså en måned siden jeg proklamerte slankepause. Og vel. Hvordan har det gått? Jeg har lagt på meg minst fem kilo (ikke bare fett, selvfølgelig, men vil tippe at tre av dem er fett), jeg har vært sukkeravhengig, kvittet meg med avhengigheten og blitt smått avhengig igjen, jeg har fått trynet fullt av kviser, har spist brød, godterier, is, dritt, møkk, stort sett hver dag. Har våknet flere ganger med syreangrep2k (en av mine minst favoritt-ting, sammen med motvind, gjørme osv) Jeg har følt meg mislykket, fæl, stygg, grell, prøvd å skjerpe meg, feilet, prøvd og feilet igjen..

I dag har jeg spist: 3 biter smågodt, baguette (fin, uten pålegg), hvitløksbaguette (fin, uten pålegg), 1/4 boks makrell i tomat (halve kom på den hvite blusen min), vafler med krem og syltetøy.. også hjemmelaget burger av karbonadedeig til middag, da.. Dagens eneste ordentlige mat.

Har du hørt på maken? Jeg må nesten le litt. Skal det være, så skal det være, det er mitt motto! (Hei, jeg heter Anneli foresten. Nå som jeg har vist ansiktet mitt, så bør jeg vel presentere meg ordentlig, føler jeg.)

Vel.. Man kan trygt si jeg er klar for å ta i et tak igjen.

Har det vært verdt det, spør du kanskje? Kunne du ikke bare latt være? Vel.. Det er ikke snakk om å være verdt det eller ei. Og det er ikke sånn at livet alltid ligger 100% til rette for suksess. Ja, man kan velge, eventuelt bare være sterk nok, til å ikke vike for presset fra alt det andre, men det er altså ikke jeg så god på. Hvis ikke jeg hadde hatt noen slike problemer, så hadde jeg ikke vært feit, sant? Stress-spising er min største fiende og man kan trygt si kortisolnivået og drukningsfølselsen har vært, og er litt på topp, etter den store omveltningen som har hendt, denne måneden

Verdt det? Nei.. Forståelig? Ja.. Det synes jeg.. Jada. Alle har vi mye å gjøre og mange roller å fylle. Man trenger ikke bli overvektig eller miste all kontroll av den grunn. Men ja. Hei, jeg heter Anneli og jeg er en stress-spiser. Stress er mitt svakeste punkt. Jeg blir sur, sulten og trøtt. Og med maten prøver jeg å motvirke nettopp dette. Prøver å lindre stresset som gnager i magen, i hjertet, i hodet og i samvittigheten.

Mitt ultimate mål i livet.

Denne måneden har jeg altså gått fra å ha en eneste prioritering på dagtid: dra på trening og reparer skulder, til: dra på trening, dra på jobb, dra på skolen. Jeg har jobbet 90-100% og vært alt for lite på skolen, men med familie, barn, hus osv så blir noe prioritert og noe må heller tas i et lite (les: svært) skippertak. Jeg har hatt mer enn nok å gjøre og hjernen min har hatt enda mer å gjøre enn kroppen. Utrolig nok har jeg fått tid til enormt mye spising også, på denne tiden? Maten får jeg liksom alltid tid til, på merkelig vis.

Men jeg har jo ikke bare spist. Jeg har trena. Som en helt. Jeg har fullført fem uker i Built like a badass og jaggu har jeg sykla et 7.2 mils langt sykkelritt. Nederlagstider? Neida. Ikke i det hele tatt. Bare ute av kontroll.

Vel. Jeg har fortsatt masse jobb, masse skole (siden jeg da har utsatt det), masse hverdagsliv, mammaliv, kjæresteliv, huseierliv, treningsliv, og alt som hører med. Veldig mye jeg må holde styr på og mye jeg alltid må prøve å gjøre mitt beste med.. Men nå er jeg klar for å ta tilbake kontrollen.

Jeg har en plan! Og den planen er god. 

Litt som dette, men har litt mer spesifikke retningslinjer da. Den «nye» planen er nemlig akkurat den planen jeg fulgte da jeg gikk ned de 27 forrige kiloene mine. Lurt, ikke sant? Noen burde presentere meg for det geniale ordtaket: why fix it, if it ain’t broken? Mer om den planen kommer i morgen.. Mellom trening, pass-fiksing for lillemor og jobb fra 15-22. Eller kanskje det kommer etter jobb. Vi får se når tiden strekker til!

Natta!

Ps: sorry for de enormt lange avhandlingene jeg kommer med om dagen.. Blir litt bedre når tankesurret får roet seg litt..

Ps2: jeg fikk jobben jeg var på intervju på, på tirsdag forresten! Skal ikke jobbe mer altså. Har ikke tid til det. Skal bare bytte ut noen vakter på nåværende jobb med vakter på sykehuset. Og ha to faste vakter, tredjehver helg. Hurra!

Åh, for en nydelig morgen!

Hei!

I dag er nok en nydelig dag, med masse motivasjon og treningslyst. Det er deilig når man slipper jobbe noe særlig for det, synes jeg!

Jeg har allerede nytt dagens deilige frokost, sammen med gulljenta mi.

Eggerøre med kyllingskinke og lett creme fraiche, sognemorr, en Finn Crisp med makrell i tomat og deilig kaffe med kokosfett i.

Vel.. JEG spiste dette og snuppa spiste 1/4 brødskive med makrell i tomat, masse paprika, 1/2 knekkebrød med ost og kaviar også smurte hun peanøttsmør på sognemorren, skrapa smøret av en halv brødskive, tok på TVen med peanøtthender og drakk et glass helmelk. Sånn som ekte toåringer spiser..

Nå som jeg har kuttet endel i det daglige kaloriinntaket, har jeg adoptert Annette Helene sin tradisjon, med å fylle opp litt ekstra på onsdager. Og det må jeg si at rett og slett ikke er udigg! Faktisk sinnsykt deilig. Kaloritelling er fint det altså, men gøyalt og godt for sinnet er det ikke akkurat. Teller jo i dag også, men slipper å være så streng da. Det er godt for moralen, innimellom.

Nå skal jeg bare levere lillegull i barnehagen, også skal jeg treffe venninna mi for en økt styrketrening. I dag blir det «lavrep» med tyngre vekter. Lavrep er relativt da. Få repitisjoner i forhold til mandagens 12 x 2 ihvertfall. Tror jeg går for 8 x 3. Gleder meg! Er fortsatt litt støl i rumpa etter mandagen, men det får bare gå.

Banan og proteinbar ligger klar i sekken for treningspåfyll.

Ha en herlig onsdag, alle supre, herlige mennesker!