Helt uhørt!

Ja, i dag har jeg allerede rukket å gjøre noe helt uhørt. Var på foreldresamtale i barnehagen klokka 8.30. Hadde på meg treningstøy. Kjørte rett til treninga etter barnehagen. Sto utenfor. Også kjørte jeg hjem.

Har du hørt sånt? Helt uhørt.

Men.. Jeg er voksen, gjør som jeg vil og får bare skylde meg selv. Men altså, det fristet så mye mer å dra hjem og drikke kaffe.

Angrer ikke.

Emil ble veldig glad. Bare synd han ikke kan stå stille, når jeg skal ta bilde.

Får fortsatt inn fire økter denne uka, antakeligvis fem også, så ikke no’ stress. Skal på jobb i kveld og skal prøve å få bakt noe, enten lavkarbobrød eller knekkebrød, før det.

Jeg angrer innimellom på at jeg byttet treningssenter. Var så glad i mitt gamle SATS. Både en av mine beste jenter og kjæresten min trener fortsatt der. Kunne tenkt meg å ta en yogatime i ny og ne. Ja, nei. Jeg savner det. Men er veldig fornøyd med det nye da. Det er veldig praktisk, jeg glemmer aldri at det er der, for min lille Emma utbryter » Mamma (!!!!!!) der er treningen diiiiin!» Hver dag, når vi kjører forbi, på vei til og fra barnehagen. Det er enklere å komme seg dit, gratis å parkere, hyggelige folk som jobber, fine folk som trener, ikke så høy bertefaktor. I det hele tatt så er det litt mer folkelig der enn på SATS. Men, ja.. Lengter litt tilbake da.

Når jeg blir millionær skal jeg ha medlemskap på alle treningssenter i Sarpsborg. Synes treningssenter burde hatt litt snillere priser på drop-in og klippekort. Sats-Sarpsborg, hvis du leser dette. Jeg savner deg. Vær så snill send meg et klippekort i posten. Jeg elsker og savner deg.

Akutt styrketreningsvegring.

Ja, det skjer med jevne mellomrom. Tanken på styrketrening får det til å velte seg i magen på meg. Tror det har noe med været å gjøre. Får lyst til å sykle lange turer med vind i håret og tråkke rundt i skogens skygger i timer av gangen. Jeg burde-burde, men vettu hva.. Livet er for kort til å tvinge seg på et treningssenter, når man heller vil stikke fingeren i halsen og trekke tenner, enn å løfte en eneste manual.

Så i kveld dro jeg på meg den aller mest gjennomsiktige treningsbuksa jeg har, mine venner støttestrømpene slæsj kompressjonssokkene, satt håret i en tutt og la i vei på tur.

Har undersøkt endel i det siste, og leta etter fine turstier i området. Det kryr jo av steder jeg ikke ante fantes engang. Det selv om jeg har bodd i Sarpsborg i hele mitt liv. Turen i dag gikk til Furuholmen og en liten del av den 33 km lange turen, Ingaleden.

Selv med veldig så merkede løyper..

..så klarte jeg å gå meg en liten anelse vill. Da måtte jeg forsere fjell og åkere og Gud vet hva. Heldigvis har man jo tilgang på GPS 24/7 nå for tiden, så ingen krise. Skal mye til for å gå seg helt bort da. Det farligste var vel elgene, hoggormene og flåttene jeg trosset på min vei. Pulsen er litt ekstra høy bare på grunn av ren redsel for de tre.

Det var uansett helt nydelig å gå tur.

Gikk ikke så langt, men terrenget var ganske utfordrende, så det tok litt tid. Men jeg hadde jo selskap av ca ti millioner av disse:

Nei, det er ikke et helikopter, det er en mygg!

Avsluttet med en runde trappeløp. 10 ganger opp denne

Og med denne utsikten på vei hjem, var kveldsturen komplett

Jeg ELSKER kveldsturer, så må bare få gjort det litt oftere. Er som nydelig balsam for sjelen.

Helg-elsk

Heeeei!:)

Da var den helgen snart over. Jeg har hatt to våkne nattevakter, så den har vært litt amputert, men. Helg er helg, uansett. Matvrak som jeg er, så har selvfølgelig halve helgekosen bestått av mat. Nydelig, deilig mat, litt utenom planen, men fortsatt innafor.

Speltlompepizza:

Grillmat, kalkunkoteletter og hjemmelaget potetsalat:

Jeg er en sucker for potetsalat. Da snakker vi den usunne typen med masse herdet fett, majones og bare drit. Men hjemmelaget gjør jo susen den også. Lages veldig enkelt med kesam eller rømme, majones, purre, og krydder etter smak. Jeg synes det er innmari godt med dette krydderet i.

Ellers så har det gått med et par av disse:

Innmari god!

Det har vært nydelig vær her de siste dagene. Må innrømme at jeg ikke er noe kjempesvær fan av ekstremvarme. Men skal ikke klage. Om noe får ihvertfall D-vitaminlagrene fylt seg skikkelig opp, og det merkes på formen og humøret.

Er ikke mye fornuftig man får gjort i varmen, men jeg har i det minste fått høstet resten av rabarbraen vi hadde i hagen.

Er litt seint ute, men håper de fortsatt er gode. Rabarbra skal jo helst høstes før midten av juni.

I morgen starter jeg dagen og uken med en god tur i skogen. Elsker å starte uken med en tur. Tidligst mulig, helst før de fleste har stått opp. Så får jeg vel endelig kommet skikkelig i gang med Fat attack. Trening og all the works. Kostholdet er på plass for lenge siden. Må bare jobbe med å ikke la hele helgen være sånn halvslapp. Holder egentlig med en dag, men er så vanskelig på sommeren, med grillmat og is og bær og alt som jeg er så glad i. Men skal nok få det til, tilslutt. Det er jo ikke bare slanking, men også en livsstil, så ikke alt for stress. Har goooood tid.

Smiiiiiiiiiiiiiiiiil.

Treningssenter-dilemma.

Jeg vingler veldig frem og tilbake om dagen, angående om jeg skal bytte treningssenter eller ei.

Nå trener jeg på SATS-Sarpsborg og her har jeg vært medlem siden 2002. 11 år ja! Det er ganske lenge det. Var en liten tur innom Elixia på Kråkerøy, da vi bodde der litt og det var ingen god opplevelse. Kunne ikke sammenlignes med SATS på noen måte. Det er jo en grunn til at jeg har vært der så lenge. Men nå har de flyttet på seg og ting er ikke helt det samme lenger. Samtidig har det kommet et ny-gammelt senter som ligger nærmere hjemme, dessuten mellom barnehagen og der vi bor, som jeg kanskje heller burde bytte til.

Hadde prøvetime på det nye senteret i går (Family sportclub Iseveien) og det var greit det. Har fått en hel prøveuke, så skal dit flere ganger, før jeg bestemmer meg.

Det er ikke lett å velge..

For bytte:

-Jeg vil spare ca. 30 minutter per treningsøkt på å slippe å kjøre omvei og slippe å gå langt for gratisparkering. Gratisparkering på det «nye» senteret.
-De har alt av utstyr man trenger. (Bortsett fra skumrulle da.)
-Virket som at bertefaktoren var litt lavere på det nye senteret og de virket veldig hyggelige de som jobbet der.
-En kollega trener der.

For SATS

-Jeg betaler ca. 150 kroner MINDRE på SATS enn jeg må på dette nye senteret, selv om det er større, har et bedre gruppetimeutvalg osv. (Generelt ligger det på samme prisen, men jeg får ikke noe studentrabatt på Family, så vidt jeg kan finne ut.)
-Jeg trives jo der. Det føles som «hjemme».
-Bedre åpningstider på barne-passen. Spesielt på helligdager.
-De har nyere utstyr.
-MYE større kardiopark.
-Trener sammen med en av mine beste venner der.

Selv om det er flere + på SATS, så er det den viktigste faktoren som må telle.. Og det er det praktiske aspektet. Jeg har nok å gjøre med jobb og hjem og det som er, så å spare så mye tid kan jeg vel rett og slett ikke dankes ut av nyere utstyr og en følelse av tilhørlighet. Må innrømme at jeg er litt allergisk mot kids i 18-årsaldere, spesielt de som opererer i grupper. Får både panikk og angst når jeg ser mange type 18-åringer i klynge. Og dem er det blitt ENDEL av på mitt kjære SATS, etter at de flyttet til et kjøpesenter. Gruppetimer er jeg jo nesten aldri med på uansett og jeg kan telle på to hender hvor mange ganger snuppa har vært i barnepassen.

Må nok trene på begge senter i en overgangsperiode, for det sitter ekstremt langt inne å bytte, kjenner jeg.

Heeelp meeee!

Opp og ned og ned og opp.

Hei!

Her går det som skrevet i overskriften. Både i livet og på vekta. Begynner å bli litt bedre nå, men langtifra «der» ennå.

Har hatt innmari mye å gjøre på skolen i det siste, men på fredag klokka 14.45 tar jeg nærmest juleferie, selv om det er forelesninger hele uka etter også. Skal bare ha praktisk-muntlig prøve først. (Grøss og gru.)

Har trena alt for lite i det siste, men denne uka skal jeg få inn noen økter. Lover. Savner trening.

Mitt kjære SATS har flyttet på seg og jeg er dritspent på hvordan det nye senteret er. Ser det er veldig «åpent», med glassvinduer inn i alle treningssaler, men det er kanskje en vanesak? Kult med flunkende nytt senter uansett.

Noen bilder fra den siste tiden (Tatt fra instagramkontoen min.)

Jeg har spist:

Elgstek

Lammestek

Og tydeligvis blitt hektet på rotfrukter.

Har prøvd å være flink på jobb i helgen:

Tradisjonen tro bestemmer jeg meg for å skjerpe meg når julen nærmer seg..

Har endelig fått ferdig kjøkken.

Og spist ekstreme mengder physalis.

Btw, så har jeg meldt meg på Fat attack’en til Silje Mariela, som begynner i Januar.

Blir spennende!

Ja, i motvind står det stille!

«For det er perfekt vær for det nå», proklamerte jeg, før jeg syklet ut på tur.
Jeg så tydeligvis været for bare sol, for ute blåste det som jeg aldri har vært med på før!

Det startet så fint. Jeg svevde avgårde de første kilometerene. Følte meg som superwoman! Brukte 9 minutter på det jeg ellers bruker 15 minutter på.
«WOWbaby», tenkte jeg for meg selv. «Herlighet for en fantastisk form jeg er i!»

MEDVIND, kalles det!

Resten av turen gikk ut på at jeg nesten, helt seriøst, blåste over ende både 2 og 3 ganger. Vinden gikk ikke en vei, men ALLE veier.
Jeg kunne ikke la sykkelen trille fritt i nedoverbakker, for da hadde jeg garantert veltet, en eller annen vei. Hvis ikke jeg tråkket så stoppet det opp med en gang.
Kom inn med frostskader på tær og fingre, for det var ikke noen fønvind som blåste over Sarpsborg, kan jeg love!

FESTLIG, vettu!

Jeg forbrente dobbelt så mye som jeg ville gjort på den runden i normalt vær, så om noe, var det vel karakterbyggende og kaloriforbrennende da.
Det var ikke noe galt med futtet i beina, så det var ikke noe sånn veldig slitsomt altså, men kom jo ikke så ille langt!

15 km/t ja. De tidligere nevnte 9 superminuttene gikk det i 22 km/t, så da kan du tenke deg jeg gikk på en smell!

Støl.com og kyllingsalat.

Herliget, jeg er fortsatt støl etter mandagens bein/rumpetrening og ikke minst tirsdagens overkroppsøkt. Er det mulig det a? Gjorde ingen nye øvelser, men.. Det er vel Myorepsa som kjens da. Hater å være støl, elsker å sutre over det!

Hadde så lyst til å trene styrke i dag, men det får nok bli en sykkeltur. Fantastisk vær ute i dag! Det er varmt og sola skinner og det er nesten ikke noe vind. Jeg får vel bite i det sure eplet og begynne å sykle litt bakker.. Det er kjedelig og fælt, men det må gjøres. Har en fin bakke rett utenfor her som er av varierende stigning, men egentlig ganske slækk og som er noen kilometer lang, så den er nok et kjekt sted å starte. Bakkesykling er kanskje ikke det beste man kan gjøre med støl rumpe, men. Noe må jeg gjøre.

Først står dagens første måltid for tur. Jeg har rørt sammen 1 boks ekstra lett rømme, ca 60 gram lettmajones, 200 gram grillet kylling, snackpaprika, 1/2 grønn chili, 1/4 rødløk, en liten sprut lime, masse barbequekrydder, litt curry, havsalt og urtesalt. Lot det kose seg i kjøleskapet i en halvtimes tid. Majonessalater trenger å få «satt» seg.

Innhold per 100 gram er 150 kalorier, 3.3 gram karbohydrat, 11.9 gram protein og 9.9 gram fett.

Er det noe som virkelig ikke smaker noe særlig, så er det magre meieriprodukter, så her er det bare til å pøse på med krydder. Takke meg til seterrømme og skikkelig fet majones.. Men sånn psykisk så passer det dårlig for meg å måtte begrense mengdene mat så mye som jeg hadde måttet om jeg hadde brukt det.

Skal nytes på de utrolige deilige lavkarborundstykkene som selges på den lokale bakeren her! (Ikke hele porsjonen da.. Holder med 1/4) For de som bor i Sarpsborg; Skoglund, sier jeg bare! Dra ditt, kjøpt og nyt.

Fredagsformen og litt angster.

Treninga i dag ble så som så. Hadde ikke så innmari mye energi, men ble 15 minutter ellipse, 15 minutter tredemølle, 30 minutter ergometersykkel og 30 minutter styrke på rumpe.

Fikk tatt noen formbilder da.

Det er kanskje litt unødvendig å ta bilder så veldig ofte? Sist var for 10 dager siden.

16. januar 92 kg- 14. februar – i dag ca 90 kg.

Men det er moro å se at det endrer seg. Kiloene fra 112 til type 95 var nemlig totalt usynlige, synes jeg. Ikke gikk jeg noe særlig ned i klesstørrelsene og ikke så jeg noen forskjell heller.. Men nå synes hvert gram mye mer, og da blir man litt mer motivert..

Deilig å begynne å se (i mine øyne) litt mer normal ut.. Slippe å føle seg den enorme elefanten i rommet.. Noe som i grunn er en veldig teit tanke, for jeg tenker jo ikke sånn når jeg ser andre som er overvektige, sånn som meg? Ikke hvis noen er større heller.. Mange tenker jo «fysj og fy» og blir litt småkvalm når de ser noen som er overvektig, men det er deres eget problem, mener nå jeg..

Ellers så tenkte jeg endel da jeg trena i dag, siden kardioen gikk tregere enn tregest! Jeg tenkte på dette med å leve sånn litt i redsel.

Etter at jeg falt av sykkelen og skadet skuldra, er jeg blitt tidenes pingle. Har alltid sett på meg selv som litt pinglete, selvom jeg egentlig er ganske tøff. Jeg er ikke den som gjør masse tøffe ting, som å hoppe i fallskjerm eller ta crazy berg og dalbaner, hele sommeren lang, men.. Jeg har ridd i alle år, tryna av x-antall ganger i full fart og likevel har jeg ikke hatt problemer med å gå opp på hesten igjen.

Men nå er det å gå ut med søpla DEN utfordringen, siden det er endel is i gården. Tenk om jeg faller? Ja, hva skjer da egentlig?

Etter at jeg da altså falt av sykkelen, er jeg i grunn ganske nervøs for sykkelsesongen. Jeg gleder meg, men gruer meg også. Jeg elsker å sykle. Det er rett og slett en stor lidenskap. Suse avgårde, mil etter mil. Bare la tankene flyte. Konkurrere med seg selv. Slå gamle rekorder. Det er mestring og terapi det!

Å brekke skuldra, derimot, er det jævligste jeg har vært med på.. Gi meg heller en fødsel i uka, enn noe sånt igjen, sier jeg! Og jeg hadde 24 timer med rier og fødte HELT uten noe slags bedøvelse, så det sier litt!

Det var så vondt og traumatisk, rett og slett. Smertene var egentlig ikke verst, men å bare kunne ligge på sofaen i to uker etter operasjonen, med mindre jeg hadde lyst til å dø av smerter.. Måtte sende snuppa vekk hver gang hun nærmet seg meg, fordi at bare hun pustet på meg så gjorde det inni pokkers vondt.. Det var verst! «Nei, du kan ikke klemme mamma.» Det gikk flere måneder før jeg kunne løfte litt på henne.. Jeg fikk ikke kjørt henne i barnehagen før etter 3 måneder.. Følte meg som VERDENS jævligste mamma! Også det å måtte sette skolen på hold.. Ikke få jobbe.. Alt mulig bare var forferdelig og håpløst. Heldigvis så er progresjonen forholdsvis rask etter et skulderbrudd, så man merker tydelig det går fremover. Hverdagen kommer litt og litt tilbake og plutselig er alt som normalt, bare at man sliter noe fryktelig med å få av seg trange gensere og ikke minst trenings-BHer! Jeg skulle hatt en assistent bare til det!

På en annen måte så ser jeg jo litt positivt på det som skjedde.. På en måte er det kanskje det aller beste som har hendt meg? Jeg kunne aldri i verden ha hatt dette fokuset jeg har på trening og kosthold, som jeg har nå, hvis ikke jeg hadde måttet sette hele livet på vent. Og jeg MÅTTE gå ned i vekt. For å unngå helsemessige problemer. Kanskje det på en måte reddet livet mitt, hvis vi skal sette det litt på spissen..

Det gjelder å finne det positive i alle situasjoner!

Anyways. Jeg har IKKE lyst til å gjøre noe sånt igjen! Da det skjedde syklet jeg jo i type 2 cm i timen. Skikkelig unødvendig, rett og slett. Så hva nå, nå som sykkelsesongen snart er i gang og nå som jeg skal være med på Hennesrittet? Skal jeg gi alt, eller skal jeg rett og slett bare ha som mål å fullføre, uten å skade meg? Jeg vet ikke.. Kanskje jeg bare må ta en dag av gangen.. Begynne med en liten tur, når forholdene ligger til rette for det og bygge sakte opp? Har aldri vært den som legger utfor bratte nedoverbakker med liv og lyst, og det kommer jeg ihvertfall aldri til å bli nå. Er for gammel for det! Men det frister ikke så veldig å gå av sykkelen og trille ned alle bakker heller da.

Nei.. Vi får vel leve i nuet og heller se hvordan det går. Ikke bekymre seg eller være sint på seg selv, fordi at man egentlig synes det er håpløst pinglete å være redd for noe så enkelt som å sykle..

Jaja. Regner ikke med at dette er så veldig interessant for andre, men det var fint for meg å få skrevet det ned..

Håper alle har en fin fredag! Her skinner sola igjen.

Hennesrittet 2012!

Jeg snakker jo stadig om dette rittet jeg skal være med på, men har vel ikke skrevet noe særlig om det, tror jeg?

HENNESRITTET

«Hennesrittet er ca 72 km langt, og traseen går i naturskjønne områder gjennom skogsterreng, langs innsjøer, ut mot fjorden og med start og mål på Sarpsborg Torg.

Løypa består av grus, asfalt og noen terrengpartier. Løypa har relativt få høydemeter, men er meget variert. Underlaget er ikke spesielt teknisk, så det er mulig å gjennomføre med hybridsykkel, men en terrengsykkel anbefales helt klart. Rittet har fire matstasjoner, alle med teknisk service (i tillegg til teknisk service ved start/mål). 

Både før, under og etter rittet vil det være masse action i start/målområdet, og etter rittet vil Truls Svendsen stå i spissen for en feiende flott jentefest i form av et tapasparty med masse underholdning og premieutdeling på Quality Hotel & Resort Sarpsborg.»

Fra rittets hjemmeside

Oioi, så fantastisk kan man altså få Sarpsborg til å høres ut.:p

Det går av stabelen 2. Juni 2012.

Jeg har ingen planer om å bli en elitesyklist, men syntes dette rittet var et perfekt mål å ha, for å gidde å trene mye kardio, mens vektnedgangen enda er hovedmål. Skal sykle med den helt middelsfine hybridsykkelen min og målet er egentlig mest å fullføre.

Men underveis i treningen har jeg faktisk blitt veldig glad i å sykle! Gleder meg til isen og snøen forsvinner, så jeg kan begynne å sykle litt ute.

Er ikke noen fler som skal være med da? Jentefest og Truls Svendsen og greier!