En liten personlig kostholdsrevolusjon.

Hei!

Hvordan går det? Her går det i et kjør. «Jobber» ekstremt mye om dagen. 60 timer i forrige uke, «bare» ca 50 denne. «Jobber», for halvparten av tiden er da praksis. Storkoser meg i medisinsk praksis på sykehuset. Det er utrolig lærerikt og spennende. Og jeg har en fantastisk flink veileder. Alt er bare velstand.

Er i en slags revolusjon når det gjelder kostholdet mitt. Har nå spist lavkarbo i nesten åtte år. Kommer alltid til å gjøre det, for jeg ser i grunn ikke at noe annet kan være særlig fornuftig. Men lavkarbo er jo egentlig et vidt begrep. 0-150 gram karbohydrater om dagen. Alt fra å misbruke biff, kremfløte, smør og eggeplomme, dagen lang, til å tillate seg å spise masse frukt, grønnsaker, fugl, fisk osv.

Jeg trives et sted midt imellom, selv om jeg vel hele tiden har strebet mot den mer begrensede siden.. Men jeg et så lei av å liksom ikke kunne spise frukt, rotfrukter, yoghurt, knekkebrød osv. Å ha dårlig samvittighet for ei banan, liksom.. Prøver å få et litt mer avslappet forhold til det.

Prøver også å gå for en litt mer gyldne middelvei, når det kommer til næringsinntaket. Har i alle år prøvd å slanke meg med lite kalorier, selv om jeg kanskje ikke har sett på 1400-1500 kalorier som lite. Men det er jo egentlig ganske lite.. Og det fungerer dårlig for meg. Det har alltid resultert i fråtsefester, etter noen uker. Eller lite mat på ukedagene, også take-off i helgene. Dessuten får jeg store vansker med å motivere meg selv til å fortsette, etter en stund.

Tror ikke det er noe særlig for spiseforstyrrelsen min heller, å holde på sånn. Prøver nå å ligge litt høyere, men det er en overgang det også. Er ikke bare lett å slå seg til ro med å skulle spise mer.

Men det går seg vel til, en gang? Kanskje man kan slutte å telle noe i det hele tatt, etter en stund? Det hadde vært fint altså. Bare spise etter sulten, kanskje opparbeide seg evnen til å føle metthet?

Det hadde vært saker!

PS: lurer litt på å skaffe meg en online coach, etterhvert. Noen tips? Orker ikke noe ekstreme greier..

Oppsummering uke 1-4

Nei, den siste tiden har ikke vært noe særlig bra. For det første har jeg vært veldig stressa. Det har vært eksamen, skoleangst, vinterblues og ekstremt mye stress på hjemmefronten. Har kviet meg skikkelig for praksis (som starter denne uken), også reagerer jeg litt (endel) på at andre også kanskje er litt mørke til sinns, nå på vinteren. Det blir en stemning innimellom, liksom..

Den berømte onde sirkelen er visst tatt i bruk og tvangsspisingen har så vidt tredd frem. Mest nå denne siste uken.

At det går an altså! Skulle ikke jeg lære meg noen mestringsstrategier da?

Hjelper jo ikke å spise tre tonn sjokolade. Der og da føles det supergreat, men herregud for en quick, og forbigående, fix. Motivasjon er rare greier, det skal være sikkert og visst. Burde det ikke holde at drittmat gjør meg stygg, tjukk, trøtt, deppa, negativ, lat og trist? Mens et godt kosthold gjør meg opplagt, sunnere, friskere, lettere, litt lysere til sinns og muligens litt mer positiv..

Ikke har jeg trent noe særlig heller. Ikke noe hverdagstrim engang. Er vel bare på jobb jeg har fått bevege på kroppen, også har jeg tatt en halvtime her og et kvarter der, på ellipsemaskinen hjemme.

Men nå er det nok altså!

I dag har jeg røsket tak i kostholdet, snakket strengt til meg selv og er klar for skjerpings.

Bare se, så sunn frokost jeg «spiste» i dag!

Ser fælt ut, men var ikke så verst, altså! Avocado, rabarbra, saft, D-vitamindråper, Udo’s choice, cocosa og purely greens, mikset i Nutribulleten.

Har fortsatt vondt i skuldra, så styrketreningen må vente. Begynner å bli litt bedre da. Er par uker til, så er det nok helt bra.

Ha ei fin uke, alle fine!

Det går jammen meg opp og ned her i livet!

De siste ukene har jeg hatt en ganske hard periode med sosial angst på høyt nivå. Ja, vi har alle noe vi skal slite med og her er det sosial angst i varierende grad. Sammen med tvangsspisingen. Ellers er jeg frisk som få, altså. :-p Det kommer og går. Den siste tunge perioden er nok utløst av skolestarten, som begynner å nærme seg med stormskritt. Jeg har hatt permisjon i et år. Altså, det er ikke skolearbeidet, men det å være på skolen. Det er det mest ubehagelige jeg vet om.. Kaldsvetter bare jeg tenker på det. Heldigvis bare halvannet år igjen.

Det er så rart hvordan humør og følelser kan svinge? Sånn helt, tilsynelatende, uten noen årsak. Men jeg klager ikke. Det er deilig å slippe å føle seg som den store, stygge, klumsete elefanten, hvor enn man går. Slippe å føle at alle stirrer og synes at man er et freak show. Angre hver gang man har sagt noe, fordi at man føler at alt høres feil og dumt ut. Vet at ikke det er reelt, egentlig. Ikke alt. Men når man er oppe i det hjelper ikke det noe særlig å rasjonalisere.

I hvertfall.. I dag er det tydeligvis ikke noe problem og jeg føler meg on top of the world. Det var da snakk om oppsving. Enten, eller, liksom!?

Garderobe-selfie FTW!

Før jeg hentet lillemor i barnehagen, tok jeg meg en tur på trening og gikk 50 minutter på tredemølla. Avsluttet med tøying. Fokuserer spesielt på hamstrings og hoftestrekkerene, siden de ikke er helt i lage. Hamstringsene har alltid vært stive og jeg får smerter i hoftestrekkerene når jeg går langt. Det er deilig å tøye, selv om det gjør helt villt vondt. Pulsen skyter i været. Dessuten er jo tøying ekstremt nyttig i forhold til styrketreningen.

Det gjelder bare å være litt konsekvent med dette i tiden fremover. Jeg har veldig lyst til å begynne med yoga, men må strekke litt på kroppen først, altså. Er stivere enn en tømmerstokk nå.

Mikro-middagstips.

Hei! Endelig søndag. Ukas beste dag, vel?! Ren avslapning står på planen her i dag, bortsett fra ca førti vaskemaskiner, som visst også står på lista.. Også nattevakt i natt.. Men den tenker vi ikke for mye på.

I går kveld var jeg på jobb. Jeg er så heldig som har en arbeidsplass, hvor det nesten ikke gjør noe å jobbe en lørdagskveld i ny og ne. Har en fantastisk, herlig, variert og morsom jobb. Det eneste jeg kan sette fingeren på er at det nærmest flyter av godterier og kaker og bakst og vafler og Gud vet hva, nesten konstant. Det er, utrolig nok, veldig typisk helsesektoren. Uansett hvor jeg har jobbet eller vært i praksis, sykehjem, sykehus, boliger.. Alle stedene har kaker og godterier nærmest vært tilgjengelig til enhver tid.

Heldigvis er det nok av muligheter for aktivitet og trim på jobb.

Det er jo bare til å stå i mot alt sukkeret. Det klarer jeg helt fint, når jeg er i en god periode med tvangsspisingen min. Noe jeg har vært i en stund nå. Men i de dårlige periodene er det helt håpløst..

Vel, det jeg egentlig skulle fortelle om er min faste middagsfavoritt, som jeg tyr til, når jeg er på jobb. Dette er ikke sponset altså. Jeg jobber veldig mye kveld og det har blitt ekstremt mye knekkebrød og lompespising der, de siste månedene. Godt det altså, men det er jo mye bedre å spise ordentlig middag.

Heldigvis har Findus kommet med disse fiskevariantene:

Torsk med sitron- og persillesmør

Torsk med pestosmør

Torsk med middelhavssmør

Laks med sweet chili

Laks med pesto

En pose inn i mikroen, høyeste effekt og etter fire minutter har du et perfekt stykke fisk, tro det eller ei. Visste ikke at det gikk an i mikro engang, jeg! Er i utgangspunktet skeptisk til å lage noe som helst i mikroen, men på jobb er det helt genialt. Prismessig er det også noe som passer best på jobb, for billig er det ikke.

Har alltid en eller annen grønnsaksrett til overs fra middag hjemme, så blir det et fullverdig måltid.

I går ble det torsk med sitron- og persillesaus og gratinert løk og sellerirot fra middag tidligere i uka. Ser ikke så delikat ut, dessverre, men det var veldig så godt.