Eh.. Ja. Hei!:)
Hvor skal jeg begynne da? Må bare innrømme at jeg har hatt et lite opphold (les: svær sprekk) fra dietten i noen dager nå.. Grunn: ny skummel situasjon=psykisk stress=trøstespising.
Jeg har alltid sett på meg selv som en ganske avbalansert type. Jeg kan sjonglere trettitusen ting på en gang, uten å miste hodet. Jobb, barn, skole, hus, familie, trening, chop, chop.
Pust dypt, alt ordner seg om man tar en ting av gangen.
Men i går gikk det opp et lys for meg. Jeg takler det jo så «bra» fordi at jeg alltid spiser bort stresset. Tror nesten vi kan si uten unntak. Jeg er stresset, trøkker i meg sjokolade, kake, godterier, hva som helst, bare det har hovedingrediens: sukker, og vips ordner alt seg så fint..
…
I går, etter å ha vært første gang på min nye praksisplass, spiste jeg altså en hel pose med stratos boblemix. Eller. Delte LITT med kjæresten da, men det var minimalt.
En proteinshake gjør liksom ikke samme susen.
Det tok sin tid, men jeg skjønte det tilslutt. Jeg er ikke ikke-stressa, jeg er rusa på sukker.
I denne praksisen i psykisk helsearbeid har jeg vært så heldig og så uheldig at jeg har blitt plassert på et sted hvor jeg stadig får slengt i trynet hvor jævlig verden er blitt. (Eller kanskje alltid har vært?) Ting man ellers har greit på avstand og nesten ikke engang orker å se for seg, er daglig kost, der jeg skal tilbringe de neste ni ukene.
Jeg kjenner at det stresser meg utrolig, samtidig som jeg tror det kommer til å lære meg utrolig mye. Spesielt om meg selv.. Jeg kjenner jeg er glad jeg er ei gammal kjerring, til sykepleierstudent å være.. Tror ikke jeg hadde taklet alt denne forferdeligheten som 19-åring.
Men tilbake til min egen psykiske helse.. Nå som jeg vet det, hva kan jeg da gjøre med det? Jeg aner virkelig ikke. Stressmestring er noe jeg ikke får taket på. Jeg aner ikke hvor jeg skal starte. Jeg har aldri gjort det.. Min stressmestring har alltid vært sukker. Det har gjort/holdt meg overvektig, men det har også holdt meg rolig når det stormer. Ingenting er som å drukne uroen i en pose med sukker.
Please help me..
Hvordan går jeg fra dette:
Til dette:
på 1-2-3?
Ps: alle bilder er stjålet fra google.
Fra tjukk til smukk! 
Hmmm. Hei til deg også. Kjenner meg altfor godt igjen i åpenbaringen din. For meg var svaret det samme som da jeg sluttet å røyke: Jeg bestemte meg, kuttet helt, firte ikke en tomme, ingen såkalte erstatninger, hadde 3 dager med «sug» også gikk resten nesten av seg selv, så lenge jeg er dødsstreng. Det er min måte. Håper du finner DIN 🙂
Ja, det du beskriver funker i perioder, men det holder bare så lenge fokuset er på topp. Dette er jo noe jeg har gjort så lenge jeg kan huske.. Helt fra jeg var liten.. Må nok litt mer enn bare stahet til.:) Må lære å mestre det. Mat må man jo ha liksom. Røyk klarer man seg uten.
Det trodde jeg også. Har til og med gått til psykolog i årevis som mente at jeg spiste opp både den ene og andre følelsen. Jeg var aldri enig men til slutt konkluderte han vel med noe sånt som at jeg var en overspiser. Og det trodde jeg jo at jeg var. Helt til for 6 mnd siden 😉
Ja, det er mange som opplever det når de går over til ketogen kost.:) Men så er det også en grunn til at mange som har gått ned, går opp igjen, etter en stund.. Til og med «på» lavkarbo. Problemene som ligger bak blir glemt en stund, i medvindsfasen, men de forsvinner ikke før man faktisk gjør noe bevisst med dem, som oftest.
Sant. Har du en plan for å få bukt med problemet? Jeg jobbet mye med div teknikker da jeg gikk på Grete Roede kurs. Kan finne frem «oppgavene» derfra hvis du vil? Det handlet om bevisstgjøring og endring.
Du går ikke fra det første bildet til det andre på 1-2-3, som du skriver. Det er nok mye større enn det, det kommer til å ta tid. Du har et veldig anstrengt forhold til mat og godteri, og det sier jeg bare fordi jeg kjenner meg igjen i det du skriver her på bloggen. Det er noe som må jobbes med lenge, og sannsynligvis kommer det flere sprekker. Hvis du forventer en sprekk en og annen gang er det kanskje ikke så ille når den kommer. Du vet jo hvorfor, og du vet også at det er alle de andre dagene som teller. Det er majoriteten av gode dager som kommer til å hjelpe, og det er viktig å være bevisst på at et sånt stress-problem eller en sånn type støstespising ikke går over fra i dag til i morgen:)
Du har da selvinnsikt i både bøtter og spann, dette vet du jo!
Nei, jeg vet det ikke går over på 1-2-3 altså.:) Men må liksom ha noen midler til å hjelpe meg med dette.. Aner ikke hva.
Hva med å faktisk erstatte det med noe annet som er lov? Te? Kaffe? Vann? Gå en tur? Tankefeltterapi….?
En kopp te gjør ikke akkurat samme nytten, altså. Poenget er jo ikke at jeg har lyst på sukker, men at det roer meg ned. På en stille dag tar jeg meg en kopp te, for å kose meg, for da er det ingen uro å mette.. Er ikke sukkeravhengig på den måten at jeg mååååå ha sukker hver dag. Bare når det stormer..
Tft er nok mer tingen.:) Men hvor starter man, liksom?
Hvis du ønsker kan du sende meg en mail så kan jeg se om min nabo, som er utdannet TFT, kan anbefale noen i ditt område?
Hei hei! Svarer jeg, selv om det er en stund siden innlegget kom. Er som å lese om meg selv dette her, men (tror jeg) begynner å få litt mer taket på det! Tips og triks som funker her er :
Sette seg i badekaret:)
gå kosetur med bra musikk på telefonen
Skrive laaaange lister over alle planer og ting som skjer fremover så har man liksom litt mer oversikt
Lese inspirerende blogger som denne:)