Bump in the road.

Kom ikke som noe overraskelse akkurat. Det måtte bare skje NOE. Så da hostet jeg på meg et brista ribbein.

Gjør det vondt da, tenker du. Ja! Det gjør inn i «banneord banneords» dritvondt!

Og verst er det at jeg ikke aner når jeg kan trene igjen. Er vel bare til å hoppe på ellipsemaskinen så fort det ikke gjør vondt å leve lenger. Sist tok det bare ei ukes tid. Men vekter.. Vel. Det gjenstår å se.

Fint (!!!!!) når jeg for en gangs skyld har muligheten til fullt fokus på treninga! I slutten av mars begynner skolen igjen og da blir det ikke like mye tid. Marte Krogh synes vel jeg skal skaffe meg en au pair til å passe på hus og barn, få noen til å ta skolearbeidet og en tvilling til å dra på jobb for meg, men sånn er dessverre ikke realiteten.

Får fortsette med kostholdet, men fader altså!

Emo!

Yeah, I’m the crazy cat lady..