Hei!
Hvordan går det? Her går det i et kjør. «Jobber» ekstremt mye om dagen. 60 timer i forrige uke, «bare» ca 50 denne. «Jobber», for halvparten av tiden er da praksis. Storkoser meg i medisinsk praksis på sykehuset. Det er utrolig lærerikt og spennende. Og jeg har en fantastisk flink veileder. Alt er bare velstand.
Er i en slags revolusjon når det gjelder kostholdet mitt. Har nå spist lavkarbo i nesten åtte år. Kommer alltid til å gjøre det, for jeg ser i grunn ikke at noe annet kan være særlig fornuftig. Men lavkarbo er jo egentlig et vidt begrep. 0-150 gram karbohydrater om dagen. Alt fra å misbruke biff, kremfløte, smør og eggeplomme, dagen lang, til å tillate seg å spise masse frukt, grønnsaker, fugl, fisk osv.
Jeg trives et sted midt imellom, selv om jeg vel hele tiden har strebet mot den mer begrensede siden.. Men jeg et så lei av å liksom ikke kunne spise frukt, rotfrukter, yoghurt, knekkebrød osv. Å ha dårlig samvittighet for ei banan, liksom.. Prøver å få et litt mer avslappet forhold til det.
Prøver også å gå for en litt mer gyldne middelvei, når det kommer til næringsinntaket. Har i alle år prøvd å slanke meg med lite kalorier, selv om jeg kanskje ikke har sett på 1400-1500 kalorier som lite. Men det er jo egentlig ganske lite.. Og det fungerer dårlig for meg. Det har alltid resultert i fråtsefester, etter noen uker. Eller lite mat på ukedagene, også take-off i helgene. Dessuten får jeg store vansker med å motivere meg selv til å fortsette, etter en stund.
Tror ikke det er noe særlig for spiseforstyrrelsen min heller, å holde på sånn. Prøver nå å ligge litt høyere, men det er en overgang det også. Er ikke bare lett å slå seg til ro med å skulle spise mer.
Men det går seg vel til, en gang? Kanskje man kan slutte å telle noe i det hele tatt, etter en stund? Det hadde vært fint altså. Bare spise etter sulten, kanskje opparbeide seg evnen til å føle metthet?
Det hadde vært saker!
PS: lurer litt på å skaffe meg en online coach, etterhvert. Noen tips? Orker ikke noe ekstreme greier..
Fra tjukk til smukk! 
Längtat efter nytt inlägg på bloggen! Känner igen mig så i det du skriver.. Kolla min vän Åse på 56kilo.se!!!
Åh, tenk å slippe å telle, slippe å bekymre seg, ikke bry seg om hvor mye karber det er, ikke bry seg om hvor mange kcalorier det er.
Min svigermor, slanke flisa, bruker smørr, og fløte, h melk, poteter, og spiser masse frukt og grønnsaker. Kaker til kaffien hver helg, og synes alt maset om å telle kcalorier og karbohydrater, er bare tull. Spis normal mat i normale mengder, og beveg deg normalt sier hun. Akk det var så lett………….. Men for noen er det jo det.
Kjenner igjen frykten når man skal prøve å spise mere. DET kan da ikke hjelpe lissom. Huff…………
Husker da jeg begynte på Grethe Roede, og de sa jeg skulle ligge ppå 1800 kcal pr mnd…jeg fikk hetta og ga det ett ærlig forsøk………og la påmeg 10 kg 😦
Nåvel, ha en strålende uke og lykke til videre!!!!!!!!!
Jeg er heldigvis ikke sånn at jeg ikke kan spise 1800 uten å legge på meg. Men spiser gjerne 1800 på ukedagene og ca 95.000.000 i helgene og da går det ekstremt dårlig.:p
heilt enig! eg telle ikkje noke som helst, men bruka sunn fornuft! eg måtte flire litt for eg kjenne meg litt igjen (tar aaaav når eg først sklir liiiitt ut) 😛 Eg prøva å begrense raske karbohydrat og faktisk har eg begynt å unne meg brødskive til frokost av og til – rett og slett fordi eg syns d e so hiiimla godt og eg blir kvalm av tanken på proteinpannekake og cottage cheese 😉
Gunnar Strand Jacobsen. Kødder ikke, INGEN over, ingen ved siden av. Dyrt, men det er faen meg verdt det når han setter opp en kostholdsplan og et treningsopplegg som faktisk går an å leve med (ikke bare for treningsnarkiser som meg selv, men vanlige folk som har et liv ved siden av kosthold og trening). Send han en mail på gunnar@kalibergym.no, bare si at du har snakket med meg og lurer litt på hva han kan tilby og sånt 🙂 Ellers har han facebookside her: https://www.facebook.com/OnlinePtGunnarStrandJacobsen?fref=ts (… og nei, jeg blir ikke sponset!)
hjerte hjerte! ❤