Hei!
Titter frem fra under overflaten, for denne jenta er bare millimeter unna å drukne fullstendig. Det hjalp ikke å tilstå her på bloggen. Sukkeret har rett og slett et fullstendig grep på meg.
Bevisstheten min sier: SLUTT! For det burde være så enkelt, burde det ikke? Et par sannhetens ord.. noen spark i ræva.. se på et par motiverende bilder.. Stille meg selv tusen gode spørsmål og ha tusen enda bedre svar..
Du vil vel bli slank? Du vil vel ikke gå opp alt du har jobbet så hardt for å gå ned? Du vil vel ikke føle deg dårlig? Du vil vel ikke bruke drit mye penger på sånt tull?
Man kan jo ikke holde på sånn.. Man kan ikke basere 50% av kostholdet sitt på sukker. Jeg vet det. Jeg kan teorien. Jeg innser normene. Fornuften er ikke vekk. Jeg er ikke dum.. Eller grådig. Jeg er ikke en lat, fet, drittsekk uten impulskontroll.. Men den bevisstheten jeg har, slår seg greit av, når jeg setter kursen mot sukkerskuffen. Kall det gjerne en blackout. Jeg trykker inn. Kaker, godterier, dritt og møkk. Ikke nok til at jeg blir kvalm, bare nok og hyppig nok til at jeg går rundt i en dårlig, slækk døs, hele dagen lang.
Det føles ikke bra, men jeg klarer rett og slett ikke få kontroll på det. Så da må det hardere skyts til.. Jeg vet at jeg må gjøre noe og egentlig går det litt i mot prinsippene mine å behandle symptomene isteden for «sykdommen». Men å være rusa på sukker dagen lang er heller ikke noe som gjør meg hverken fornøyd, stolt eller glad. Det er jo ikke bare fysisk dette. Det er noe inni meg som jeg prøver å trøste.. Noe jeg prøver å roe ned. Det føles rolig i det sekundet sukkeret er på tunga. Et sekunds frihet. Et øyeblikks fred.
Den nye, krevende situasjonen. Kravene fra jobb, fra skole, fra familie, fra hus. Dette skjer hver gang det forekommer store omveltninger i livet mitt. Jeg takler ikke stress særlig bra. På en måte er det få som takler stress bedre enn meg, men på andre måter kunne jeg ikke taklet det dårligere. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre for å fikse det.. Altså permanent.. Det må jeg rett og slett finne ut fremover.
Planen er å gå inn i en skikkelig ketose. Ketose er deilig. Behagelig. Sug forsvinner. Sult forsvinner. Man får et likegyldig forhold til mat. Alt er fint, behagelig, enkelt. Helt til man blir lei. Men jeg har ikke planer om å holde på så lenge. Bare i noen uker.. Bare for å nullstille systemet litt.. Så er det tilbake til det «vanlige» moderate lavkarbokostholdet. Der jeg ønsker å være, for alltid.. Jeg blir ikke noe flinkere til å mestre stressende livsomveltninger, men jeg får i det minste tenkt klart igjen.. Jeg trenger å få bort denne tåken jeg trasker rundt i nå..
Fra tjukk til smukk! 
Hei!
Det er så flott å komme inn å lese på bloggen din, og innse at jeg ikke er alene. Jeg har vært så flink i vinteren, spist riktig mat, og mistet masse kilo. Men nå… Nå virker det som om at kroppen ikke vil mer, og vil kun ha sukker og dritmat. Hele tiden. Er livredd for at sommeren skal bli en spiseorgi uten like. Jaja. Vi klarer vel dette! Satser på at det er en periode. Som vi snart er ute fra. Og igjen, tusen takk for at du deler din historie. Jeg heier på deg!
Takk for heiing!:)
Det blir til at man går rundt i en evig døs, som bare handler om å få trykket inn ting som gir en veldig midlertidig tilfredsstillelse.. Også føler man seg svak og dårlig fordi at man gir etter.. Også trykker man inn mer på grunn av det. En evig ond sirkel.
Det er godt å ikke være alene, selv om det ikke er noe jeg ønsker at andre skal slite med!:) Vi klarer oss nok..
Sukkeret er utrolig avhengighetsdannende, så skjønner at det ikke er lett.
Ønsker deg lykke, lykke til med sukkeravvenning og ketose 🙂
Tusen takk!:D
Skjønner veldig godt hvordan det er. Er i akkurat samme fase selv for tiden. Men håper på at det går over snart. Jeg heier på oss! 😀 Du er så utrolig flink til å beskrive ting. Me like! Blir veldig motivert av å lese bloggen din.
Åh, så hyggelig å høre!
Håper du kommer ut av det snart.:) Her har det liksom gått greit i hele dag, helt til akkurat nå. Men får prøve å beholde bevisstheten.:)
Tusen takk for at du er så ærlig med oss her på bloggen, det setter jeg stor pris på! Det er mange som kan kjenne seg igjen i det du skriver, inkludert meg selv 🙂 Det er alt for lett å ty til sukkerskuffen når man blir stresset og rastløs, og det føles godt akkurat der og da, men etterpå kommer angeren. Det er som en vond sirkel hele greia.
Kanskje du burde snakke med en psykolog? Jeg vet det høres skummelt ut, men det kan virkelig hjelpe! Sånne ting er mer psykiske plager enn fysiske, og det kan hjelpe å sette ord på problemet som er grunn i denne sukkeravhengigheten.
Jeg håper du finner en løsning på dette, for du har allerede kommet en lang vei! Sender over en stor klem ❤
Takk Ingriden!:)
Jeg synes ikke det høres så skummelt ut. Føler egentlig alle burde hatt sin egen private psykolog, med tilgang 24/7:p
Huff, vi er flere… Etter et par ok dager – var det rett på 5! is nå i kveld – og jeg har en stratos liggende…Er jo søndag,kan begynne igjen i morgen, lurer jeg meg selv med. Hopeless… Og nå¨kommer varmen, og jeg vil gå i sommerklær!
Håper det blir en god uke for oss begge 🙂
Takk!:) Håper det går bra med deg i dag!:D
Kjenner meg igjen ja:P Men dette greier du! Det er bare hardt i begynnelsen, til sukkeret er ute av kroppen (og sinnet!) 🙂 Lykke til, følger deg i kampen din 🙂
Jaaa, det er liksom det verste. Vissheten om at det som oftest ikke skal mer enn en dag med «flinkhet» til, så går det bra..
Du, hadde det vært enkelt hadde det ikke vært overvektige mennesker her i verden!! Jeg klarer ikke la være å dytte ting i munnen uansett, eneste gangene jeg har forholdsvis klart det er når jeg har bodd utenlands, og da kun fordi jeg ikke likte maten eller godiset de hadde i det landet. Ikke tenk ned på deg selv, men løft deg heller opp!
Hei! Så tøff du er som tørr å være ærlig! Selv om jeg ikke sliter med vekta, kjenner jeg jeg igjen i en del av det du skriver om. Du er kjempeflink! Javel, en nedtur her og der, nå, men den varer ikke for alltid. Du kommer deg ut! 😀 Lykketilklem!
Tusen takk!:) Får prøve på å komme meg ut nå. Er så lite oppbyggende å holde på sånn..