Sliten – søndag.

I dag er det søndag. (Jo, det er sant!) Og jeg er så sliten så sliten.. Veldig dårlig slutt på uka, må jeg si. Har jobbet helgen og har en sånn fantastisk åttevaktersuke fremfor meg. I tillegg har jeg eksamen om under to uker.

Jeg er typen til å bli dritsliten bare av å tenke på hvor mye jeg har å gjøre. Er mer sliten før ting skal skje, enn jeg er underveis og etterpå. Er godt å vite det da, men.. Hjelper ikke så mye her og nå.

Det gjør ikke saken så ille mye bedre, det at samboer og barn drar til varmere strøk på fredag, mens ho mor må være hjemme på grunn av skole.  Buhuuu!

Rosinen i pølsa er at jeg har innført noe som kalles for sminke-, og hårvaskfri søndag. Dette har jeg gjort til et fast innslag, for å bevise for meg selv hvor lite forfengelig jeg er.

Vart du skremt no!

Blir ikke mindre sliten av å se sliten ut!

Neste steg blir å bytte ut jeans med joggebukse,  så kan vi kalle det for sjuskesøndag.

Tar det til helga!

Nå skal jeg bare helle i meg et rør med D-vitaminer, så blir det natta her. Hvis ikke jeg sover godt i natt… Da vet jeg ikke hva jeg gjør altså.. Jeg blir ihvertfall ikke blid, kan jeg fortelle!

God natt.

Heisann!

Hei! Lenge siden sist.:)

Alt bare raser avgårde med jobb og skole og alt det kjedelige greiene der. Men nå er det altså under fire måneder til bacheloroppgaven leveres. Har et drøss med oppgaver som skal skrives før den tid. I tillegg har jeg nettopp begynt med siste praksis.  Og den startet jeg fint med å møte opp den første dagen, for så å bruke opp alle fraværsdagene i løpet av den første uken. Toppers!

Tenkte jeg skulle ta opp bloggingen litt da. Slankingen går som den har gått lenge. Opp-ned-ned-opp og sånn blir vi på samme sted langt ut i evigheten. Opp fem kilo – ned fem kilo. Aner ikke hva jeg skal gjøre lenger, for jeg klarer det tydeligvis ikke. Er jo fint at jeg ikke har gått opp opp opp, men. Hadde vært bedre å få gått litt ned og kommet seg vekk fra dette evige «platået».

Maten har taket på meg, jeg kunne ønske jeg klarte å få til det motsatte, men.. Vet ikke hvordan. Trene gjør jeg heller ikke. Det tok helt slutt etter 100-dagersprosjektet. Som forøvrig tok slutt type 30 dager før, pga ditt og datt, praksis, jobb og den typen unnskyldninger. Nå blir jeg sliten av å gå opp trappa. Melkesyre på første trinn. Er i grunn dritt lei av hele opplegget, som jeg kaller meg selv.

Skal nok klare det, men. Har ikke peiling på hvordan.

Hvis noen kan komme og sparke meg hardt i rævva,  så blir jeg glad!

1.000.000 skritt på 100 dager

Hei!

Nå er det lenge siden jeg har produsert noe her. Har vært så alt for opptatt med skole, jobb, barn, mann osv. Nå er jeg klar for å begynne på det siste året på sykepleien (magisk å kunne si det. Det siste året.), skal ta litt annen skole samtidig også, så blir mer enn nok å gjøre dette året også. Men ting er litt annerledes når målet er rett der. Midt i siktet!

I sommer har jeg jobbet en hel haug, vært en tur i Danmark sammen med mann og barn, og vært i bryllup i Gøteborg. Været har vært nydelig og alt det der. Jeg liker sommeren, men jeg elsker høsten! Gleder meg til september, masse deilige turer, frisk, klar luft og å komme seg videre i livet. Føler livet står litt stille på sommeren.

Tilbake til overskriften. For seks dager siden startet jeg opp på min egen vri av «100 økter på 100 dager»-utfordringen, som er så populær om dagen. 1.000.000 skritt på 100 dager. Det blir de anbefalte 10.000 skrittene per dag.

Det burde ikke være noe problem, egentlig. Men. Jeg er jo glad i å sove da. Og se på TV. Og strikke. Ja, det er mye som kommer i veien for de 10.000 skrittene.

De første seks dagene har gått så der.

Dag 1: 3450
Dag 2: 5220
Dag 3: 6950
Dag 4: 11510
Dag 5: 8030
Dag 6: 12600

952.192 skritt igjen – det vil si at jeg må gå 10.129 skritt hver dag, de neste 94 dagene. Jeg skal klare det!

Begynte dårlig, men nå er jeg i gang, så nå går det bedre fremover.

Turkamerater

Er også godt i gang med vektnedgang. Tenkte det var på tide å endelig ta tak i de siste 15-20 kiloene.

Skal bli flinkere til å oppdatere.

Hællæ!

Long time, no see! Jeg er fortsatt i live.

Sist jeg skrev var jeg vinterdeprimert uten sidestykke, men det har heldigvis gått over nå. Nå er det litt mer liv i slankefruen her, og takk for det.

Siden sist er jeg blitt ferdig med sykehuspraksis, hatt en eksamen som gikk helt forferdelig dritdårlig (!!!), levert ca tre oppgaver, rota, rydda og kosa med den lille hjertesteinen min.

br />

Jeg har begynt på praksis i hjemmesykepleien, jobber og sliter, har ikke kommet i gang med treningen, men går litt tur. Det får holde frem til sommeren.

Håper dere har det bra! Skal prøve å oppdatere litt fremover. Har endelig fått litt svung på vektnedgangen igjen og da blir jeg kanskje litt mer bloggmotivert. Er liksom grenser for hvor lenge jeg kan underholde dere med sutring, klaging og demotiverende grin.

Ha det riktig så bra så lenge!<

I’ve been out for å walk..

En liten, kort en, på 16 minutter og 43 sekunder.

Et bittelite steg for menneskeheten, et enormt skritt for meg.

Har ikke tall på hvor lenge, ja, i hvor mange uker, jeg har sittet på rumpa og sagt at jeg «må, burde, skulle, ville» ut og gå en liten tur. Men jeg har ikke fått det til. Er rett og slett rammet av et forferdelig case av vinterdepresjon. Det er vanskelig å stå opp av senga, ihvertfall før 13.30, det er tårer, mørke, depressive, fæle tanker, et utall av onde sirkler. En følelse av totalt fravær på håp, for at det en gang skal komme bedre tider. Det er sorg og det er hjertesmerte.

Og inaktivitet da.

Eller altså. Jeg har jo mye å gjøre. Og jeg klarer å få det meste gjort. Men det handler mest om plikter. Jobb og skole. Ikke noe jeg gjør for MEG liksom. Bare dra, få det gjort, dra hjem og sov. Det er forferdelig slitsomt og energitappende å tvinge seg til å gjøre alle disse burde-må-tingene, når jeg egentlig bare vil ligge på sofaen og sove.

Å måtte gjøre dette:

Når man egentlig har lyst til å gjøre dette:

Herlighet, det er bare så tappende..

Se.. Til og med håret mitt er kraftig deprimert.

Dessuten har jeg rota bort D-vitaminene mine… Og hver vår sier jeg at neste vinter.. Neste vinter, da MÅ jeg ta solarium, for å overleve. Men neida.

Men nå har jeg bestemt meg for at jeg bare må ta meg litt sammen. Og denne turen var det første lille, men egentlig enorme steget, ut av mørket.

Håper jeg. Virkelig..

Jeg skal sminke meg, jeg skal komme meg ut i verden, jeg skal gå tur, jeg skal puste med magen.

Fuck vinteren altså! Fuck problemer og plikter og bekymringer og fæle, mørke dager!

Jeg har testa noen nyheter.

Jeg synes det er ufattelig spennende når det kommer masse nyheter i butikkhyllene, i februar og september. (Kommer kanskje flere ganger i året også?)

Smak er jo veldig individuelt da, så dette er ikke akkurat noe fasit. Har ihvertfall testet noen produkter:

Wokblanding – Hot mexican.

Jeg er ikke så glad i ferske grønnsaker på vinteren, så det går mye i wokposer. Denne blandingen er veldig god, synes jeg.

Makrell i tomat med basilikum.

Nei, huff altså! Dette var ikke godt. Alt for søtt.

Ketchup med litt stevia.

Her er det lett å bli litt lurt. Stevia-delen får jo dette til å virke så sunt, men 15 gram karbohydrater per 100 gram, vs 20 gram i den originale varianten. Synes ikke dette er godt nok. Til sammenligning inneholder den svenske stevia-ketchupen rundt åtte gram karbohydrat per 100 gram.

Holder meg til den uten tilsatt sukker, som også inneholder åtte gram karbohydrater per 100 gram. Den inneholder dessverre sukralose, men man kan ikke få i pose og sekk.

Yoghurtsalat med skinke og hvitløk.

Hello garlic! Dette smaker tzatziki med skinke. Ganske godt, synes jeg. Men hvitløkssmaken (og ånden etterpå), er alt annet enn mild.

Oreo melkesjokolade

Holy Macaroni! Need I say more?

Zeroh! – Villbringebær.

Jeg er ikke noe fan av bringebærsaft. Aner ikke hvorfor. Men hvis jeg hadde vært fan, så hadde den nok falt i smak.

Zeroh! – Sweet grapefruit og guava.

Denne likte jeg! Litt sur og litt søt.

Fun light – Jordbær og Kiwi.

Jeg ELSKER jordbærsaft, og syntes følgelig at denne var amazing!

Questbar – cookies og cream.

Denne har fått litt blandede kritikker. Den smaker ikke så mye. «Kjeksbitene» (de få som er) minner litt om sand. Men jeg liker den. Tror det er favoritten min, sammen med Cinnamon roll.

Premium 70% med chili.

Smakte ikke noe chili, jeg. Har bare smakt to biter, så kan hende jeg bare var uheldig med de to bitene.

Cake in a cup – sjokolade og karamell.

Dette likte jeg. Næringssammensetningen er kanskje ikke den beste. Det finnes både hvetemel og mye annet rart. Men smaken var deilig! Ihvertfall når den var igjennomstekt. Testa med 50 sekunder i mikroen først, da smakte det mye bakepulver, synes jeg.. Men med 15 sekunder lenger ble den god.

Ser også at det er kommet en ny Skyr-variant, med kirsebær. Har ikke sett den i butikken ennå, men gleder meg til å smake. Kirsebærsmak på saker og ting kan liksom slå alle veier.

Tenk at noen fortsatt titter innom.

Takk for det!

Jeg er veldig opptatt med praksis, jobbing og den lille berta mi, om dagen.

Storkoser meg i praksis. Det er jo kjempe lærerikt og jeg har en amazing veileder. En skikkelig Florence Nightingale. Det finnes ikke så mange slike sykepleiere lenger, har jeg funnet ut. Altså. De fleste er jo flinke, men denne er virkelig fantastisk. Er så takknemlig for at jeg får lære av henne. Tenk at jeg har kviet meg så voldsomt til denne praksisen, også går det så knirkefritt. Det er så klart noe Ludvigen i meg burde lære noe av, men. «Det er faliiiii» det».

Treningsinnsatsen er fortsatt laber, men skrittelleren min er meget fornøyd med hverdagsmosjonen min, så det er ikke så veldig farlig, akkurat nå. Maten går også OK. Spiser fortsatt mye mat, går sikkert ikke ned noe særlig, men tar i det minste ikke helt av, sånn som jeg pleier. Det er et stort fremskritt.

Enda så bra det går, så gleder jeg meg til å bli ferdig med praksis. Være et skritt videre på utdanningsplanen, og ha et par uker skoleferie rundt påsketider. Skal jobbe da også, men.. Sånn er livet.

❤

En liten personlig kostholdsrevolusjon.

Hei!

Hvordan går det? Her går det i et kjør. «Jobber» ekstremt mye om dagen. 60 timer i forrige uke, «bare» ca 50 denne. «Jobber», for halvparten av tiden er da praksis. Storkoser meg i medisinsk praksis på sykehuset. Det er utrolig lærerikt og spennende. Og jeg har en fantastisk flink veileder. Alt er bare velstand.

Er i en slags revolusjon når det gjelder kostholdet mitt. Har nå spist lavkarbo i nesten åtte år. Kommer alltid til å gjøre det, for jeg ser i grunn ikke at noe annet kan være særlig fornuftig. Men lavkarbo er jo egentlig et vidt begrep. 0-150 gram karbohydrater om dagen. Alt fra å misbruke biff, kremfløte, smør og eggeplomme, dagen lang, til å tillate seg å spise masse frukt, grønnsaker, fugl, fisk osv.

Jeg trives et sted midt imellom, selv om jeg vel hele tiden har strebet mot den mer begrensede siden.. Men jeg et så lei av å liksom ikke kunne spise frukt, rotfrukter, yoghurt, knekkebrød osv. Å ha dårlig samvittighet for ei banan, liksom.. Prøver å få et litt mer avslappet forhold til det.

Prøver også å gå for en litt mer gyldne middelvei, når det kommer til næringsinntaket. Har i alle år prøvd å slanke meg med lite kalorier, selv om jeg kanskje ikke har sett på 1400-1500 kalorier som lite. Men det er jo egentlig ganske lite.. Og det fungerer dårlig for meg. Det har alltid resultert i fråtsefester, etter noen uker. Eller lite mat på ukedagene, også take-off i helgene. Dessuten får jeg store vansker med å motivere meg selv til å fortsette, etter en stund.

Tror ikke det er noe særlig for spiseforstyrrelsen min heller, å holde på sånn. Prøver nå å ligge litt høyere, men det er en overgang det også. Er ikke bare lett å slå seg til ro med å skulle spise mer.

Men det går seg vel til, en gang? Kanskje man kan slutte å telle noe i det hele tatt, etter en stund? Det hadde vært fint altså. Bare spise etter sulten, kanskje opparbeide seg evnen til å føle metthet?

Det hadde vært saker!

PS: lurer litt på å skaffe meg en online coach, etterhvert. Noen tips? Orker ikke noe ekstreme greier..

Oppsummering uke 1-4

Nei, den siste tiden har ikke vært noe særlig bra. For det første har jeg vært veldig stressa. Det har vært eksamen, skoleangst, vinterblues og ekstremt mye stress på hjemmefronten. Har kviet meg skikkelig for praksis (som starter denne uken), også reagerer jeg litt (endel) på at andre også kanskje er litt mørke til sinns, nå på vinteren. Det blir en stemning innimellom, liksom..

Den berømte onde sirkelen er visst tatt i bruk og tvangsspisingen har så vidt tredd frem. Mest nå denne siste uken.

At det går an altså! Skulle ikke jeg lære meg noen mestringsstrategier da?

Hjelper jo ikke å spise tre tonn sjokolade. Der og da føles det supergreat, men herregud for en quick, og forbigående, fix. Motivasjon er rare greier, det skal være sikkert og visst. Burde det ikke holde at drittmat gjør meg stygg, tjukk, trøtt, deppa, negativ, lat og trist? Mens et godt kosthold gjør meg opplagt, sunnere, friskere, lettere, litt lysere til sinns og muligens litt mer positiv..

Ikke har jeg trent noe særlig heller. Ikke noe hverdagstrim engang. Er vel bare på jobb jeg har fått bevege på kroppen, også har jeg tatt en halvtime her og et kvarter der, på ellipsemaskinen hjemme.

Men nå er det nok altså!

I dag har jeg røsket tak i kostholdet, snakket strengt til meg selv og er klar for skjerpings.

Bare se, så sunn frokost jeg «spiste» i dag!

Ser fælt ut, men var ikke så verst, altså! Avocado, rabarbra, saft, D-vitamindråper, Udo’s choice, cocosa og purely greens, mikset i Nutribulleten.

Har fortsatt vondt i skuldra, så styrketreningen må vente. Begynner å bli litt bedre da. Er par uker til, så er det nok helt bra.

Ha ei fin uke, alle fine!

Nye bøker!

Det gjør meg så glad. Jeg elsker bøker altså! Er veldig glad i biblioteket, men noen bøker må man bare ha i samlingen.

Love them! Spesielt «Styrketrening for jenter», med nydelig-vakre Inger i Dubai i en av hovedrollene. Har bladd igjennom den, og det ser veldig bra ut. Både boka og modellen! Masse nyttig lærdom, litt om kosthold, litt om den mentale biten, øvelsesguider, treningsprogram og mye mer. Skal garantert kjøre et av programmene, som står i den.

Men akkurat nå er jeg så innmari skadet i skuldra mi. Det gjør så vondt! Vet ikke hva som har skjedd jeg.. Eller jeg vet jo hva jeg gjorde, men ikke hva som skjedde inni der. Ingen smertestillende hjelper heller, og noe sterkere enn paracet og Ibux vil jeg ikke ha.

Huff altså! Begynner å bli mektig lei av den skuldra nå, så nå skal jeg få behandlet den ordentlig. Starter med fysioterapeut, så ser vi hvordan det går. Der burde jeg ha vært for lenge siden, men… Ikke tid, ikke lyst, ikke ork. Men betaler for den utsettelsen nå.

Ikke pådra dere noe brudd i skuldra, sier jeg bare!

Buhu, stakkars meg! :p Men det er veldig vondt, altså.. Jeg fødte uten smertestillende, og syntes ikke det var så halv-gærnt i forhold, så da kan sikkert noen tenke seg!